Utbredelsen øker i Norge

For ikke mange år siden ble det første norske tilfellet oppdaget, litt senere enn i Sverige der de har hatt sjukdommen i omlag ti år nå. I Danmark er alle besetninger smittet. I Norge er fortsatt de fleste besetningene fri for digital dermatitt, men antallet smittede besetninger er dessverre raskt økende. Den sikreste måten å holde seg fri for digital dermatitt er å unngå innkjøp av dyr og å følge 5-punkts­planen det refereres til under. Det er høyere risiko for at sjukdommen etablerer seg i løsdrift enn i båsfjøs.

Vanskelig å bli kvitt

Digital dermatitt har en dynamisk opptreden, med en akutt fase som gir typiske sirkulære og ofte velavgrensede sår rundt klauvspalten. Denne fasen kan gå over i en helende fase med skorpe (kan selvhele) eller blir kronisk og innta en vorteaktig form. Fotbad vil forsinke/forhindre overgang fra frisk til akutt fase, og lokalbehandling vil framskynde overgang fra akutt til helende fase. Hvor lett det er for bakteriene å etablere seg, er avhengig av graden av eksponering av klauvene for gjødsel og urin. Digital dermatitt forårsakes av bakterier som har evne til å invadere dypere lag av huden, så uansett behandling kan sjukdommen være vanskelig å bli helt kvitt dersom den har etablert seg skikkelig.

Eksperter har samarbeidet om en strategi

Ettersom digital dermatitt er et internasjonalt problem, har eksperter fra flere land samarbeidet om en 5-punkts kontrollplan for å forebygge sjukdommen. Denne planen er nå oversatt og tilpasset norske forhold.

Unngå å få inn smitten

Punkt 1 omhandler tiltak for å hindre at smitten kommer inn i besetningen. Selv i besetninger som allerede har smitten, bør man være varsom da man i utlandet har sett at det finnes ulike typer av bakterien med ulik aggressivitet. Smitterisikoen er størst ved innkjøp av dyr med digital dermatitt. Bakterien er også relativt utbredt hos dyr med mildere hudbetennelse (interdigital dermatitt) og derfor anbefales det å bare kjøpe dyr som har en helt rein klauvspalte. Kjøpere bør kreve dokumentasjon på klauvhelsa i besetningen det kjøpes fra (buskapsattest) og på individet (individattest). Selgerbesetninger bør ha en klauvboks lett tilgjengelig i fjøset slik at dyr som selges kan inspiseres av veterinær før salg. En besetning som ikke har tilstrekkelige registreringer i buskapsattesten bør behandles som positiv for digital dermatitt av kjøper og livdyromsetter. Det anbefales videre å la dyra gå gjennom fotbad før man tar de inn i den nye besetningen.

Det bør dessuten stilles strenge krav til alle som ferdes mellom fjøs, for å redusere risikoen for smittespredning via besøkendes tøy, sko og utstyr (for eksempel klauvboks).

Smittevern i besetningen

Punkt 2 tar for seg smittevern i den enkelte besetningen. Dette innebærer blant annet hygieniske tiltak, mest mulig separate dyregrupper og eget utstyr til de ulike dyregruppene. Regelmessig kontroll gjør at sjukdom raskere oppdages og behandles, noe som reduserer smittepresset.

Behandling

Tilfeller skal oppdages og behandles så tidlig som mulig (punkt 3)

• Det anbefales bandasje med salisylsyrepulver eller – gel i 4-5 dager. Husk å sikre avtaking av bandasjen ellers kan den ødelegge beinet!

• Deretter anbefales, om nødvendig eller som et alternativ der det er vanskelig å få til fotbad, etterbehandling som bonden kan gjøre selv, med middel med dokumentert effekt (for eksempel Digiderm spray (Intracare) eller Repiderma (Mineralexpressen), kobbersulfat spray eller liknende etter anbefalingene.

• Ny sjekk, helst av alle kyr og kviger i klauvboks etter 2-3 måneder, eventuelt med behandling av nye tilfeller.

• Fotbad settes inn for å hindre nye tilfeller; Kobbersulfat (5 prosent), sinksulfat (10 prosent), Intra Hoof Bath eller lignende. Gjennomgang 1-2 ganger per dag i starten for kobber- og sinksulfat, deretter gradvis nedtrapping. For andre kommersielle produkter, følg bruksanvisningen. Pass på at løsningen har riktig konsentrasjon. Hold dere i nedre sjiktet av den anbefalte konsentrasjonen for kobbersulfat og sinksulfat. Følg nøye med på huden, det har vært et par tilfeller med uheldig påvirkning fra fotbad med sinksulfat i det siste.

Klauvskjæring to ganger i året

Klauvskjæring utført av sertifisert klauvskjærer minst to ganger i året, gir god mulighet for å oppdage tilfeller på et tidlig tidspunkt. I besetninger med digital dermatitt bør dyra kontrolleres minst dobbelt så ofte, for å kunne oppdage og behandle nye tilfeller og også avdekke kyr med digital dermatitt som ikke lar seg behandle. Alle tilfeller registreres via klauvskjærerens håndholdte terminaler eller via Helsekort klauv og manuell registrering på medlem.tine.no Det er viktig at også veterinær registrerer spesifikke klauvdiagnoser i stedet for 282.

Alle de nordiske landene regist­rerer nå via det samme systemet til nasjonale databaser.

Forebyggende tiltak

Punkt 4 innebærer vask og desinfeksjon av klauvene, først og fremst som forebyggende tiltak. Det er viktig at badet ikke blir for møkkete og det bør skiftes minst for hver 200. gjennomgang. Det er dessuten viktig å følge bruksanvisningen nøye, spesielt gjelder dette midler som er etsende i for høye konsentrasjoner. Sprutende vaskesystemer med påfølgende såpe/desinfeksjonsmiddel har vist seg å kunne gi færre tilfeller med digital dermatitt, men det er i de fleste tilfeller ikke fullgodt som eneste tiltak. Desinfeksjonsmiddelet virker dårligere jo mer møkkete klauvene og huden rundt er.

Sett deg mål

Punkt 5 omhandler å sette kort- og langsiktige mål for forekomst. Kortsiktige mål nås ved hjelp av tiltak som å «lukke» besetningen eller bli mer kritisk til hvilke dyr man tar inn i fjøset, hygieniske tiltak, fotbad, tiltaksplaner med regelmessig klauvskjæring, registrering av sjukdom og behandling. Mer langsiktige tiltak kan være ombygging av fjøset eller å avle på dyr som er mindre utsatt for digital dermatitt. Evaluer om tiltakene har ført til det målet som er satt på kort og lang sikt og juster eventuelt tiltakene i samråd med veterinær og klauvskjærer.