Grovfôrøkonomi avslører

Dette vil vi være med på, tenkte Jan Erik da invitasjonen til Regionsamling «Setter du pris på graset ditt» dumpet ned i epostkassa. På mitt spørsmål om det var mye jobb å skaffe til veie tallgrunnlaget for finne grovfôrprisen på egen gard, svarer Jan Erik at det gikk greit. Det å fylle ut skjemaet med taksering av egen mekaniseringslinje, nei det tror han de fleste kollegaer er gode på. Så plukkes tallene for såfrø, kalk, ensileringskostnader og så videre fra gardsregnskapet. Det som kan være utfordrende er å finne avlinga. Det ble skjønnsmessig vurdert utfra antall bunter, ballevekt, tørrstoff og energiinnhold.

Riktignok hadde rådgivere fra NLR og Tine en stri tørn med å få lagt inn alle tallene i forkant av samlinga, som for Lena og Jan Erik var på Lillehammer i slutten av mars. Brukerparet mener samlinga ga motivasjon til å stå på, og kona Lena legger vekt på at det gir henne en god ballast til å forstå nødvendige sammenhenger. Hun tar seg av familien og sørger for at topp idrettsutøver i grovfôrdyrking, Jan Erik, er best når det gjelder. Derfor er det viktig å ha kunnskap om hvilke forventninger det er til prestasjoner og hva som faktisk kan gå galt.

Bekreftelse på riktige valg

Familien sa ja til å bli med på å dele tall og erfaringer i Buskap før Grovfôrøkonomi var kjørt. Jan Erik var spent på utfallet. Hadde han en grovfôrpris som han ønsket å dele med Buskap sine lesere? Mange ganger vet han at det er stilt store spørsmål ved investeringene han gjør. Nå puster Jan Erik lettet ut, for det kan se ut som det rådyre utstyret for spredning og raking kan forsvares. Det blir færre baller, og han sparer kostnader til plast og ikke minst kjøring og dermed mindre dieselforbruk.

Bevisste valg

Høstelinja er nøye gjennomtenkt, alt fra traktorvalg med fokus på dieselforbruk, husdyrgjødselhandtering og kapasitet på slåing og pressing. Lite er tilfeldigheter. Helt fra Jan Erik gikk på landbruksskolen har plantekultur vært yndlingsfaget. Når andre puster lettet ut over at vekstsesongen er over og det er lenge til neste, er Jan Erik godt i gang med å planlegge neste års skifteplan. Gleden ved ei perfekt våronn, med nøyaktig pløying, slodding, harving, rett såmengde og god tromling legger grunnlaget for rett stubbehøgde og liten risiko for jordinnblanding i grovfôret. Når et skifte pløyes om legger familien mye ressurser i steinplukking, og stein er det bra med i Valdres. Vanligvis sås gjenlegget uten dekkvekst, men er det noenlunde flatt og det er god prognose for å høste dekkveksten uten kjøreskader sås det grønnfôr som dekkvekst. Eng som skal pløyes sprøytes ned høsten før mens det er god vekst i graset. En målbevisst kamp med å få bukt med høymolsyra fører til at en del engarealer må sprøytes i engårene. Derfor velges blandinger uten kløver. Jan Erik ønsker absolutt å ha med kløver, men det må vente.

– Det er lite vits i å så kløver for så å brått og brutalt sette den tilbake med sprøyting, sier Jan Erik.

Varsom handtering av eng

Faste kjørespor, i hvert fall faste kjøreruter, er mulig å få til også i Valdres. Jan Erik legger vekt på å handtere jorda så skånsomt som mulig. Med litt omtanke så er det mulig å unngå kjøring på kryss og tvers. I flere år har Jan Erik sett seg lei på et areal på 17 dekar som har vært vassjukt. Nå er det grøftet, men investeringa var stor. Det er utført helt etter læreboka og det kostet 75 000 kroner uten at arbeidskostnadene er tatt med. Jan Erik mener det er forsvarlig for avlinga vil trolig øke fra 200 til opp mot 600 kilo tørrstoff per dekar.

Grovfôrpris 1,74 korrigert for jordleie og ­tilskudd

Forklaringen på at grovfôrprisen ble så lav er gode innkjøp av brukt utstyr sammen med at noe av utstyret brukes hos andre i tillegg, slik at kostnadene fordeles med en prosentsats til leiekjøring og resten til egen fôrdyrking. Jan Erik fremhever at det først og fremst er god avling og mye fôr i rundballene som er hovedårsaken. Stor avling er viktig for å få ned kostnadene per enhet.

Beregningene i Grovfôrøkonomiprogrammet viser at total arbeidstid 308 timer i grovfôrdyrking. Arealet er 344 dekar. Prisen per arbeidstime som er lagt inn er 200 kroner per time. En gjennomsnittlig kjøreavstand på 2,3 km viser at Lisjordet har jordvegen nær egen gard. 1 krone til dyrking pluss 1,23 kroner til høsting gir en pris på 2,23 som direkte kan sammenlignes med kollegaer. Likevel er de spennende å se hva grovfôret koster når en korrigerer med 15 øre i jordleie, noe som øker prisen til 2,38 kroner per FEm, men når tilskuddet trekkes fra (0,64 i areal og kulturlandskapstillegg) koster grovfôret 1,74 kroner per FEm. Hemmeligheten er langvarig eng som fortsatt gir gode avlinger noe som gir en god grovfôrpris. Det kombinert med 365 kr per dekar i areal og kulturlandskapstillegg.

Aldri ferie i slåtten

– Vi legger aldri ferieplaner slik at vi kan komme i konflikt med slåtten. Slåtten er det aller viktigste på sommeren, den legger grunnlaget for økonomien i produksjonen på garden. Jan Erik har full støtte i at slåtten må gå foran alt annet, sier Lena, som for øvrig vil anbefale partnere om å delta på regionsamlingene. Det er viktig å være to, selv om Lena heller ikke har mye tid til å delta i det praktiske arbeidet så er det viktig å få større totaloversikt.

I veksttida må bonden gi mer enn 100 prosent og heldigvis er kyrne på stølen fra 20. juni til 1. september. Der har de ei dyktig dame som steller fram til 1. august. Dermed får de avviklet 1.slåtten og leiekjøring av 1.slått, og kanskje litt ferie og ikke minst litt stølsliv for familien før dyra flyttes hjem. For ungene er det stas å ta bussen fra setra til skolen.

Strategi for årets dyrkingssesong

Motivasjonen for årets sesong er å heve energinivået i grovfôret i år. Bruk av ensileringsmiddel vil Jan Erik helt klart fortsette med. I 2016 brukte han Xtrasil Lp. I år vurderes bakteriepreparater for Jan Erik mener at med et så tørt innlandsklima så bør det være mulig. Han har forventninger til at smakeligheten øker med bakteriepreparat, og dermed grovfôropptaket. I tillegg har Jan Erik kjøpt inn Xtrasil hvis det blir dårlig tørkemuligheter. Han har absolutt forventninger til at fôret skal være mulig å få over 30 prosent tørrstoff.