Innspill til jordbruks­forhandlingene

Jan Ole Mellby sa i sin tale at melk- og storfekjøtt er en bærebjelke i norsk landbruk og avgjørende for å sikre et aktivt landbruk over hele landet. Verdiskapninger av disse produksjoner utgjør 42 prosent av markedsinntektene i landbruket og 60 prosent av det fulldyrka arealet i Norge brukes til grovfôr. Med hensyn til strukturinnretningen på virkemidlene pekte Mellby på at de små og mellomstore brukene ikke har tatt del i lønnsomhetsutviklingen og at Geno mener avtalepartene i år må være spesielt oppmerksomme på denne gruppen. 

Vil ikke røre kvalitets­tilskuddet

I fjorårets forhandlinger ble kvalitetstilskuddet forsterket fra 1. januar i år med tre kroner for klasse O og sju kroner for O+. Mellby viste til at det er en klar tendens til at slaktevektene har gått opp og at også fettprosenten på slakta har økt. Økte vekter er ikke ensbetydende med bedre kvalitet på slaktet og økt mengde fett er uønsket. Han advarte derfor mot å røre ved dette tilskuddet i årets forhandlinger, men se hvordan slaktevekter og fett på slaktene utvikler seg.

– Geno mener det er mer fornuftig å se på muligheten til å få innført et tilskudd på levende fødte kalver, sa Mellby. – Det har positive effekter og vil stimulere til bedre utnyttelse av mordyret og var også ett av forslagene fra ekspertgruppa på storfeproduksjon i 2013. 

Debatt på årsberetning og regnskap

Etter presentasjon av årsberetning og regnskap ble det åpnet for debatt. Det kom flere kritiske innlegg om valgordningen for medlemsvalgte årsmøteutsendinger, og det er tydelig at dette ikke har fungert optimalt. Bedre informasjon til og oppfølging av årsmøteutsendingene ble etterlyst. Jan Ole Mellby imøtekom kritikken ved å varsle at styret kommer til å ta en gjennomgang av hele ordningen, og vil komme tilbake til saken på høstmøtene. Overgangen til genomisk seleksjon innebærer bruk av ca. 50 eliteokser gjennom året. Samtidig har ungoksekategorien forsvunnet. Dette byr på noen logistikkutfordringer da det settes opp oksevalg ved alle insemineringer, sammenlignet med før da det ble brukt uprioriterte ungokser ved ca. 40 prosent av inseminasjonene. I tillegg kommer at oksene nå er mye yngre og mindre effektive sædprodusenter. Dermed er det krevende å ha nok sæd av alle oksene som er eliteokser, og likeens kunne ha tilbud om SpermVital-sæd av alle. Erfaringen fra første driftsår med GS er også at svinnet har økt. Fra administrasjonen ble det svart at det arbeides med å legge til rette for bedre tilgjengelighet og mindre svinn neste år. På avlsområdet kom det ønsker om enda mer satsing på jureksteriør. Mens baktunge jur var et problem før har pendelen nå svingt over til at jurene har blitt for framtunge. Dårlig midtband og for mange som slipper juret for tidlig oppleves også som et problem.

Storkunde i USA

Joshua Daniel Hoffmann er driftsleder for Natural Prairy Dairy i Texas USA. Dette er et selskap med 13 500 melkekyr. Økologisk melk av topp kvalitet er et satsingsområde og 8 500 av kyrne er i økologisk drift. Ekspansjonen har vært sterk, og neste år er planen å komme opp i 18 500 melkekyr totalt kunne Hoffmann fortelle. Driften er beitebasert og legger stor vekt på bærekraft i alle ledd. Han kunne videre fortelle at de leverer melka til Select Milk som er et samvirke eid av 99 familieeide gårder. De har inngått et partnerskap med Coca Cola, og de hadde dratt stor nytte av leskedrikkgigantens kompetanse på markedsføring. Select Milk har patent på kaldfiltrert melk og selger melk i mange varianter under merkenavnet Fairlife. Hoffmann sa de legger stor vekt på tett kontakt med forbrukerne både gjennom ulike sosiale media og at de som ønsker kan besøke gårdene.

Dimensjonene i driften er av en litt annen størrelsesorden enn vi er vant til. Joshua Daniel Hoffmann fortalte at de hadde 240 ansatte og et økologisk areal på over 180 000 dekar. 78 tonn med alfa-alfagras blir daglig transportert fire timer fra grasarealene til fjøsene, og 42 lass med 25 tonn husdyrgjødsel ble daglig transport bort. Hoffmann sa Natural Prairy Dairy har lagt en langsiktig strategi for krysningsavl. Egenskaper som hadde vært utslagsgivende for valg av NRF var fruktbarhet, kollethet, beinkvalitet, helse og holdbarhet. De har nå litt over 6 000 av krysninger Holstein og NRF og har allerede ei gruppe med krysninger som er i sin andre laktasjon. På grunn av sterk ekspansjon lå de bare på 2,5 laktasjoner i snitt pr. ku, men målet er at kua skulle ha 6 – 7 laktasjoner. Dagsavdråtten ligger på 30 kg melk med 3,85 prosent fett. Siden driften er økologisk brukes det ikke antibiotika eller hormoner, men det kjøres systematiske vaksinasjonsprogram.

Mye å oppnå med HYVIG

Andrew Thomson har vært en sentral person i ABS i prosessen fram til samarbeidsavtalen som ble inngått i fjor. ABS og Geno har utviklet krysningskonseptet HYVIG som skal gi bedre helse og fruktbarhet på fjøset og bonden mer tid og mer profitt. Thomson var fornøyd med at salget av NRF-sæd ligger helt i tråd med salgsbudsjettet. Han kunne videre fortelle at ABS vil lansere ny metode for kjønnsseparering av sæd i løpet av seks måneder.

Embryo skal øke avlsframgangen med 20 prosent

Prosjektleder for etableringen av embryo som blir del av avlsarbeidet, Simon Kvasnes Reisvaag, orienterte årsmøtet om planene. Planen er å hente embryo fra 50 kviger i starten og å plukke ut de beste kvigene vil bli krevende. Kvigene vil bli kjøpt inn og transportert til Øyer testingsstasjon 4 – 5 måneder gamle. Derfra vil de gå via karantene til ett av venteokse­-fjøsene på Store Ree som nå bygges om. Reisvaag sa at målet er å produsere 4 000 embryo i året som skal distribueres og legges inn ute i felten. Når kvigene er ferdige som embryoprodusenter vil de bli solgt drektige. Embryo vil bli produsert både med MOET-metodikk (hormonbehandling som gir superovulering, inseminering og uthentig av embryo på dag 7) og OPU/IVF (egganlegg hentes ut fra kviga, befruktes på laboratoriet og dyrkes før innlegg på mottaker). Fordelen med sistnevnte metode er mindre hormonbruk og at det kan brukes sæd fra ulike okser til eggene som befruktes. Reisvaag mente hvilken metode som fungerer best vil variere fra kvige til kvige. I tillegg til selve embryoproduksjonen, mente han innlegg av embryoene ute i felt ville bli en kritisk faktor. Foreløpig er mange ting uavklart – blant annet på hvilke vilkår Geno vil kjøpe kvigekalver og selge embryo – men Reisvaag lovte informasjon om embryoprosjektet i hvert nummer av Buskap framover.