Åpner mange muligheter

Sigrid Bratlie Thoresen nevnte flere eksempler på at genredigering kan løse mange utfordringer i dagens matproduksjon. For eksempel kan det lages maissorter som er resistente mot meldugg eller tåler mer tørke, hvete med redusert innhold av gluten og oljer med mindre innhold av mettet fett. Det forskes på å fjerne kolletegenet hos storfe og lage steril laks som ikke vil kunne formere seg med villaks om den skulle rømme. Bratlie Thoresen så det ikke som urealistisk at vi har produkter som resultat av genredigering på tallerkenen om fem år.

Regulatoriske usikkerheter

Siden genredigering ikke innebærer å overføre fremmed DNA er det ikke ansett som å være GMO i USA. EU har ikke fattet noen beslutning om genredigering skal reguleres som GMO eller ikke, men Bratlie Thoresen viste til at en avgjørelse om dette er ventet i 2018. Etter norsk regelverk må genredigering anses som GMO. Bratlie Thoresen mente dette var modent for en revurdering og at utfallet ville få mye å bety for vår konkurransedyktighet.

Uetisk å si nei?

FoU-sjef i Norsvin, Eli Grindflek, gikk langt i å antyde at fordelene med genredigering for blant annet dyrevelferd kunne bli så store at det vil være uetisk å si nei. Hun nevnte i sitt innlegg eksempler som å sette inn et gen fra afrikansk vortesvin som gjør våre griseraser resistente mot sjukdommen. Et annet eksempel er genredigering som gjør gris resistens mot sjukdommen PRRS, som ikke finnes i Norge men som globalt er den viktigste svinesjukdommen. Grindflek mente at generedigering ville bli et viktig verktøy for avlsmessig framgang og advarte med å nøle for lenge med å ta det i bruk. Svineavlsselskapene som ikke tok i bruk genomisk seleksjon er i dag ute av business, advarte Grindflek. Videre mente hun at mens genredigering foreløpig begrenser seg til å endre enkeltgener, vil teknologien i framtida også kunne brukes til å endre genskaper som styres av flere gener. Teknologien kommer til å bli brukt i kombinasjon med andre teknologier som kloning, genotyping og kjønnsseparering.

Politikere og faglag

Etter de faglige innleggene fikk landbruks- og matminister Jon Georg Dale, bondelagsleder Lars Petter Bartnes og småbrukarlagsleder Anne Merete Furuberg anledning til kommentarer. Verken minister eller faglagsledere kom med noen klare holdninger til bruk av genredigering. Bartnes fortalte at bondelaget skal sette i gang en prosess, men han ville ikke forskuttere noe resultat. Furuberg brakte et høyst personlig, men høyst relevant, dilemma på bordet da hun fortalte at hun har en genfeil som gir økt risiko for en type kreft og har nedarvet denne til sin datter. Hvis genredigering i framtida kan gjøre det mulig å fjerne dette uønskede genet hos datteren sa hun det som mor ville være umulig å si nei til, selv om en skulle være skeptisk til de langsiktige konsekvensene av teknologien som sådan. Jon Georg Dale uttalte at det ville være vanskelig for Norge å ha et helt annet regelverk enn alle andre land, og det kan vel tolkes som at en vil skjele til hva EU havner på med hensyn til regulering. Flere stilte i debatten spørsmål om hvordan forbrukerne ville stille seg til bruk av genredigering i matproduksjonen. Selv om europeiske forbrukere generelt har vært negative til GMO, er det ingen automatikk i at holdningen vil bli den samme til genredigering. Siden produkter der det er brukt genredigering vanskelig kan spores vil også merking være nesten umulig å kontrollere.

– Vi må skynde oss langsomt, sa mat- og landbruksministeren og understrekte samtidig at han var en teknologioptimist.

Dette utsagnet kan kanskje oppsummere landbruksnæringas foreløpige holdning. En ser mange muligheter åpne seg med den nye genteknologien, men ønsker mer kunnskap før en tar beslutning om bruk. Selv om det ble advart mot å skyve forbrukerne foran seg, er det ingen tvil om at forbrukerholdningene vil bli fulgt med argusøyne.