Hva med kulda?

Lars Kristian kom etter hvert i kontakt med Godkalven og forteller at Erling Søyland ble en god samtalepartner om kalveproblemene og mulige løsninger.

– Jeg var veldig skeptisk for det er et litt annet klima på Figgjo der Godkalven holder til sammenlignet med her i Våler, sier Lars Kristian. – Men nå ser jeg at det fungerer veldig bra selv om vi har hatt temperaturer ned i 25 – 26 kuldegrader.

Lars Kristian og Hanne investerte i to kalvehytter med fire enkeltbokser i hver og en iglo med flyttbar binge med plass til 14 kalver. Siden det ikke gir plass til alle kalvene er to nye kalvehytter av samme type bestilt. Slik det er nå må noen kalver være i kalveavdelingen i fjøset, men planen er å få plass til alle ute. Dess­uten kan kalvene få være litt lenger i enkeltboks når kapasiteten blir større.

Mye strø

Hanne og Lars Kristian understreker at det må brukes mye strø i en slik uteløsning.

– Det kan ikke bli bløtt der kalv­ene skal ligge og vi strør hver dag. Vi bruker sagflis og halm annenhver gang, forteller Hanne.

Om vinteren kjøres talla ut tre til fire ganger, men om sommeren er det nødvendig å gjøre dette hver måned for ikke å få flueplager.

Siden kalveavdelingen ligger tett ved veien er det mange som titter innom og kikker på kalvene, og det er en spore til å holde det presentabelt hele tida.

– Det blir jo litt som en reklameplakat for næringa dette, sier Lars Kristian.

Noen reaksjoner på å ha kalvene ute om vinteren har de fått, men når folk får det forklart og sett med egne øyne at kalvene trives stilner kritikken.

Fôring

Nyfødte kalver tas ut i enkeltboks i kalvehytte når de er ordentlig tørre, men er det veldig kaldt lar de kanskje kalven gå med mora et døgns tid. Om vinteren brukes dekken på de minste kalvene for å beskytte mot kulda. Fra ca. 10 dager går de gradvis over fra søtmelk til melkeerstatning (ikke syrnet) og da får kalvene 2,5 liter tre ganger om dagen fram til de begynner å trappe ned til avvenning ved ni til ti uker. Det er kraftfôropptaket mer enn alder som styrer avvenningstidspunkt. Kalvene har hele tida tilgang til høy. I iglo-systemet er det oppvarmet vannkar, mens det i kalvehyttene er skåler. Tidligere fikk kalvene melk fra automat, men da inneavdelingen ble nedlagt måtte den selges og for å få logistikken til å gå i hop ble det kjøpt inn melketaxi. I tillegg til arbeidsbesparingen mener Lars Kristian riktig temperatur på melka er en viktig fordel med en melketaxi.

Suksessfaktorene

Diaré på kalvene er ikke lenger noe problem. Det hender en og annen kalv kan få litt løs avføring for eksempel i forbindelse med fôrskifte, men det går over etter en dag og kalvene blir aldri almenpåkjente. Selv om Lars Kristian tror at uteavdelingen er en vesentlig årsak til at diaréproblemene forsvant tror han også mer tid til kalvene har spilt en rolle. Etter at melkerobot ble installert i mars i fjor har det blitt mer tid til å følge opp både kalver og ungdyr, for Hanne og Lars Kristian er ikke færre timer i fjøset enn før. Når det gjelder selve uteavdelingen tror han at det er frisk luft og hyppigere rengjøring som reduserer smittepresset. Igloen er enkel å dra vekk fra bingen, og skal bingen rengjøres taues hele bingen vekk med kalvene i. Kalvehyttene løftes enkelt opp med pallegaffel. Lars Kristian planlegger å flytte hele avdelingen til nytt sted slik underlaget kan få tid til å tørke i sola etter rengjøring.

Vil tjene inn investeringen

Inkludert melketaxien har Hanne og Lars Kristian investert ca. 200 000 kroner i den nye kalveavdelingen. Det er mye penger, men de er sikre på at det skal tjenes inn på bedre kalvehelse.

– Det koster mye penger med diaré og en ser ikke hva en taper, sier Lars Kristian. – En ting er at det koster å kjøpe alle slags vidundermiddel som skal kurere diaré, men det vi taper i mindre melk fordi kviga hadde diaré som kalv er fort å glemme. Jeg er også sikker på at vi nå har en større tilvekst på kalvene.

En fordel Lars Kristian trekker fram er at det er enkelt å utvide en slik avdeling. Dermed kan en starte litt i det små og høste erfaringer før en bygger ut.

Flere planer

Lars Kristian overtok gården etter sine besteforeldre. Da var det en besetning på 12 kyr i et gammelt båsfjøs og 150 vinterfôra sauer på gården. Ulven har umuliggjort sauehold i dette området og dermed ble det full satsing på melk og storfekjøtt. Hanne og Lars Kristian har ikke tenkt å slakke opp selv om kalvehelsa nå er bra. Neste satsingsområde i drifta er bedre grovfôrkvalitet og større avlinger og at dette skal bidra til økt avdrått. Plassen i fjøset er utnyttet og økt produksjon må skje gjennom økt avdrått.