Tett oppfølging må til for å unngå kalvetap
For få år tilbake var kalvetapet tosifret, med stor påpasselighet og fokus på vitamin- og mineralforsyning er kalvetapet minimalt. Ungdyra vokser og presterer godt som voksne.
solveig.goplen@geno.no
Tekst og foto
Berge Nordre i Ringebu kommune i Oppland
Mari Holen Berge og Pål Holen
Tre barn i alderen 1 – 9 år
Kvote: 336 000 liter
Ytelse: 7 750 liter (8 250 kg EKM)
Nysatsing på slaktegris opptil konsesjonsgrensa
60 kalvinger, derav 10 ammekyr
FS-tall 100
Nyinfeksjonsnivå: 44
Mistet en kalv siste 12 måneder
Mari Holen Berge og Pål Holen tok over garden I Ringebu etter Mari sine foreldre i 2007. Den gang var kvota 90 000 liter. I 2012 bygde de på fjøset med mjølkekuavdeling med mjølkrobot. Målet var å utnytte arbeidskapasitet og fôrressurser i nærområdet. I 2014 var det et større oppslag i Norsk Landbruk om at de hadde hatt en håpløs situasjon der 10 av 30 kalver døde på en sesong, og bare 5 var friske ved fødsel. Situasjonen var ikke helt ny, for de hadde sporadisk slitt med kalver som var dårlige til å drikke ved fødsel. Det var ofte kalvene etter førstegangskalverne som var de minst livskraftige. Likevel – det var i 2009 og 2010 de virkelig fikk kjenne på store kalvetap og en håpløs situasjon. De slet i tillegg med celletall og tilbakeholdt etterbyrd. Diaré og luftveisinfeksjoner kom gjerne som følgesjukdom hos kalver som ikke klarte å drikke. Råmjølksforsyninga ble ikke tilstrekkelig tross sondefôring, og kalvene var født med dårlig livskraft.
Egen veterinær
Mari er selv veterinær og kjører i et praksisfellesskap med to andre damer. Det er produksjonsdyr som er deres fagområde, og veterinærpraksisen er i et område med tett mjølkeproduksjon, ammeku og sau. På mitt spørsmål om hvordan det var å hanskes med en slik situasjon på hjemmebane svarer Mari at det var tøft. I starten var bildet diffust og det var vanskelig å trekke klare diagnoser. Da det sto på som verst ble det tatt ut blodprøver av flere dyregrupper. Det ble også tatt ut mineralanalyser av grovfôret. Prøvene avdekket selennivåer som var under tålegrensa både i blod og grovfôr.
Problem som besetningen må leve med
Garden ligger midt i Gudbrandsdalen, og det er kjent at det er selenfattig jordsmonn. I tillegg er jorda flomutsatt, for deler av jordvegen kan ligge under vann 2–3 uker når vannstanden er høyere flomforbygningen. Landbruksrådgivinga mener at de flomutsatte jordene antakelig er de med lavest selennivå. I tillegg har ikke Mari og Pål nok fôr sjøl slik at de er kjøpere av 40–50 prosent av grovfôret de trenger hvert år. Fôret kjøpes fra nærområdet, og en del av det fôret kommer også fra flomutsatt areal. Det har vært diskutert om det er mulig å gjødsle med selen for å få økt seleninnholdet i grovfôret. Det forhandles gjødsel med selen i Norge i dag, men det er ikke fullgjødsel. Da blir en avhengig av å kjøre over arealet to ganger. I tillegg må det gjødsles til begge slåttene. Det fôret de kjøper er det antakelig vanskelig å få avtale om et slikt gjødslingsregime på.
Mineralbolus for å komme ut av uføret
Da det sto på som verst skrev Mari om situasjonen i egen besetning i Praksisnytt som er et tidsskrift for veterinærer, hun ønsket å dele sine erfaringer med andre. Da ble hun tipset om å bruke vomkapsler som inneholdt selen, kobber, jod og kobolt. Bolus ble egentlig redningen for kalveoverlevelse i besetningen. Etter hvert har de tatt i bruk boli som inneholder selen og i tillegg flere mineraler og vitaminer.
– Fordelen med bolus er at du har oversikt over hvilke dyr som har fått bolus. Med mineralsteiner, mineralnæring i pulver som blandes i fôr eller strøs på fôrbrettet så vet du aldri hvem som eter det de skal, sier Mari.
Mari og Pål vet nå at besetningen deres er en besetning som er en risikobesetning som trenger tett oppfølging med mineraler. Statusen for selen og E-vitamin kan og være noe av årsaken bak uforklarlig trøbbel med celler, gjerne i tidliglaktasjonen. I tillegg til at frekvensen av diaré på småkalv i perioder er et problem ved siden av en del problemer med tilbakeholdt etterbyrd.
Sinku og kviger
Kviger som kalver på høsten er plassert i høgrisikogruppa. Disse får alltid mineralbolus som skal dekke hele beitesesongen. Målet er livskraftige kalver som drikker godt med høg motstandskraft mot diaré. De bruker kalvingslista og fører nøye logg med dato for nedlegging slik at alle drektige får bolus.
Nøye overvåking
Problemet vil være i besetningen i årene som kommer. De må rett og slett finne oppskrifta som gjør at det er mulig å hanskes med utfordringa med et selenfattig jordsmonn. Mari er tydelig på at dyr som ligger i grenseområdet på selen/E-vitamin vil være mer utsatt for diaré, luftveisinfeksjoner og mastitt. Derfor krever det ekstra påpasselighet når det gjelder hygiene i kalvingsbinge, kalvebokser, kalvebinge og ute i lausdrifta. Påpasselighet når det gjelder fôring, skraping av liggebåser og skraperobot gir reine kyr og holder smittepresset nede.
Halm og flis gir godt underlag i kalvebinge, men krever nøye påpasselighet for å holde det tørt.
Mistanke til kalvemjølka
Temperaturen i fjøset er lav (ned mot åtte grader). Det gjør at temperaturen på mjølka som fôres søt faller raskt, og Pål mistenker at dette kan øke frekvensen for diaré hos kalvene. De vurderer nå å kjøpe kalvemjølktaxi for å fjerne den risikoen. En annen mulighet som de vurderer er å syrne mjølka med syre. Pål syns ikke han får noe dreis på syrning med kulturmjølk. I det hele er alle detaljer på oppstalling og fôring viktig å utbedre i og med at enkeltkalver har lav motstandskraft mot sjukdommer til tross for at de følges opp med innlegging av bolus på mor.
Pål si oppskrift
Bolus til alle kviger og sinkyr
Mjølking av ku og kviger på spann for å sikre god nok råmjølkskvalitet
Små grupper, maks 5 i gruppa
Tørt og luftig for å få ned smittepress
Varm nok mjølk ved utfôring
Selen – en utfordring for Innlandet
Det beste ville være om en kan heve selennivået i grovfôret.
Solveig Goplen, Solveig.goplen@geno.no
I forbindelse med Grovfôr 2020 har Anders Rognlien fra Yara vært med på tre våronnmøter på Hedmarken og i Trysil i regi av Tine og NLR Innlandet. Her var Anders bedt om å presentere utfordringer knyttet til Selen i Innlandet. Anders poengterte at ammekubesetninger er mest utsatt fordi de får svært små kraftfôrmengder. Det viser seg at en finner igjen mer selen i råmjølka til dyr som har fått organisk selen. Selenitt/seleate i mineralblandinger gir minimal effekt på selenkonsentrasjonen i mjølka. Selen og E- vitamin er avhengig av hverandre og et lavt innhold av selen fører til et dårlig opptak av E-vitamin. Det er og kjent av E-vitamin ødelegges gjennom lagring. Organisk selen gir mer selen i mjølk, blod og vev. Det mest optimale ville vært dersom en kunne heve innholdet av selen i grovfôret. Norsk grovfôr inneholder fra 0,02-0,03 mg/kg TS og ei ku i høglaktasjonen trenger 2–3 mg selen per dag. 15 kg ts fra grovfôr inneholder kanskje bare 0,3 mg selen. I dag finnes det kun en gjødseltype som inneholder selen- OPTI-NK (22-0-12 3S+Se). Til sammenligning finnes det i Finland flere fullgjødseltyper, fordi der har vært en strategi i forhold til humanhelse å øke innholdet av selen.