Smått til nytte
.jpg)
Felles etterutdanning for rådgivere og veterinærer
For å forsterke samarbeidet mellom rådgivere og veterinærer er det i Danmark satt i gang en ny felles etterutdanning. Under hele etterutdanningskurset, som går over to og et halvt år, skal storferådgivere og storfeveterinærer arbeide tett sammen i tverrfaglige team.
kvægNYT 2/2017
Rolig håndtering
En tredjedal av ulykkene i landbruket skjer i forbindelse med håndtering av dyr (Danmark), og dessuten har måten vi behandler dyrene på stor betydning for dyrevelferden. Glem ikke at den normale ganghastigheten for ei ku er to kilometer i timen, mens det for messnekser er fem. Derfor må vi være tålmodige og gå langsommere enn normalt når vi driver kyr. Husk også at kyr blir urolige og stresset av ukjente lyder og rop.
Dansk Kvæg 2/2017
Råmelk kan hjelpe tidligfødte barn
Det er mange bioaktive stoffer i råmelk som blant annet er viktig for modning av mage- og tarmveggen. Derfor kan råmelk hjelpe til å ferdigmodne mage-/tarmkanalen på tidligfødte barn med fødselsvekt under 1 800 gram). Råmelka vil etterligne det som skjer i moren de siste tre månedene av svangerskapet. Det stilles strenge krav til de 75 melkeprodusentene som leverer råmelk til Biofiber-Daminos som foredler den til ferdig produkt. Men råmelk kan ha flere anvendelsesområder. Det er observert at råmelk har redusert skader på tarmen hos kreftpasienter (både voksne og barn) som får cellegift.
Danske mælkeproducenter 1/17
Lønner seg å bytte til LED-lys
En artikkel i det svenske fagbladet Husdjur konkluderer med at det lønner seg å bytte til LED-belysning i fjøset. En fordel med LED er redusert energiforbruk, lengre holdbarhet og bedre lysutbytte. Dette kan forsvare å skifte selv om eksisterende belysning kunne holdt noen år til. Samtidig bør en da vurdere plasseringen av lyskildene og få bedre belysning der det er viktig som for eksempel over fôrbrett. I en del fjøs er lyskildene også plassert for høyt. Bedre lys i fjøset kan gi både mer melk og bedre tilvekst.
Husdjur 12/2016
Holdtap og drektighet
Der velkjent at for stort tap i hold gir dårligere fruktbarhet, og vi repeterer noen resultater fra en undersøkelse Webb og medarbeidere gjorde i 2004 som fortsatt er like aktuell.
Holdtap |
Lite |
Middels |
Stort |
|---|---|---|---|
Grad av holdtap |
0-0,7 |
0,7-1,2 |
>1,2 |
Dager fra kalving til første eggløsning |
27 |
31 |
42 |
Prosent drektige etter 1. inseminasjon |
65 |
53 |
17 |
Kvæg 11/2016 – Webb og medarbeidere 2004
Økt antibiotikabruk i USA
En rapport fra FDA (Food and Drug Administration) i USA viser at salget av antibiotika til matproduserende dyr økte med 24 prosent fra 2009 til 2015. Fra 2014 til 2015 økte forbruket med 1 prosent. Tetrasyklin, som er et bredspektret antibiotikum, sto for hele 71 prosent av salget, mens penicillin bare sto for 10 prosent.
2015 Summary Report fra FDA
28 prosent av NRF-oksene i O+
Tall pr. uke 9 i år viser at 89 prosent av NRF-slaktene i kategorien ung okse oppnår O eller bedre klassifisering og oppnår kvalitetstilskudd. 53 prosent av slaktene kommer i klasse O, 28 prosent i O+, 6 prosent i R- og 1 prosent i R. Tilsvarende tall for Holstein er at 41 prosent av slaktene oppnår kvalitetstilskudd – 37 prosent kommer i O og 4 prosent i O-. For Jersey oppnår 28 prosent kvalitetstillegg. 21 prosent av ung okse av Jersey kommer i O og 7 prosent i O+ eller bedre.
Animalia
Ekstra pakking gir klart mindre avlingstap
Det tas store grasavlinger, men det skjer også store fôrtap gjennom varmgang og spill i silo. Et forsøk ved Sveriges Landbruksuniversitet (SLU) gav størst tap i tårnsiloer. Gasstette siloer skal i teorien gi minimalt med tap, men ofte er ikke slike siloer gasstette. I snitt ga de undersøkte tårnsiloer (både gasstette og ikke gasstette) 23 prosent tap av tørrstoff. Plansiloer ga til sammenligning 14 prosent tap i snitt mens storballer ga 12 prosent tap og rundballer kun 2 prosent tap av tørrstoff (forutsatt at de var hele og ikke skadd). Men hos en bonde i dette forsøket var tapet i plansilo på kun 3 prosent. Hva gjorde så denne bonden annerledes? Bonden hadde smale plansiler både med og uten tak. Han høstet grovfôret selv (det vanlige ellers var entreprenører) og brukte lang tid på høsting. Det ble dermed også brukt god tid på pakking. Bonden lot dessuten overraskende siloen stå åpen natta over. På morgenen dagen etter ble siloen etterpakket et par timer før den ble dekket med plast og sand. Dette gir bedre pakking og anbefales nå i Sverige. En årsak til lavt tap var dessuten at siloen var smal. Det gir mindre tap ved uttak (bonden brukte fire uker på uttak) . Svenskene har også regnet på hva som er mest lønnsomt av plansilo eller rundballer. Resultatet er at plansilo er mer lønnsomt hvis avlingstapet i siloen er under 13 prosent. Med 13 prosent avlingstap sammenlignet med uskadde rundballer blir lønnsomheten den samme.
Sveriges Landbruksuniversitet (SLU) og Rolf Spörndly.
Når kan rundballer fraktes?
Sveriges Landbruksuniversitet har også undersøkt når rundballene kan fraktes uten at det påvirker ballenes tetthet. En teori var at de enten bør fraktes med det samme eller at en bør vente minst tre dager. Det ble gjort to forsøk, et med frakt av rundballer der tørrstoffprosent var ca. 50 og et med frakt av rundballer der tørrstoffprosent var ca. 35. Forsøket viste at det ikke var noen forskjeller på frakttidspunkt når rundballene hadde tørrstoffprosent på ca. 50. Derimot var det en forskjell når rundballene hadde 35 prosent tørrstoff. Slike rundballer bør ikke røres i perioden etter tre timer til det har gått ca. tre døgn. Generelt bør rundballer ha 45 til 60 prosent tørrstoff. Det gir best økonomi og minst plast og en trenger ikke tenke på tidspunkt for frakt.
Sveriges Landbruksuniversitet (SLU) og Rolf Spörndly.
Korte eller lange strå i grovfôret?
Et svensk fôringsfôrsøk sammenlignet grovfôr med en gjennomsnittlig strålengde på henholdsvis 17 og 150 millimeter. Grovfôret var i form av rundballer eller storballer. Fôret ble slått på samme dag og var av samme kvalitet. Det var fri fôrtilgang. Resultatet i fôrsøket var at fôropptak og mjølkeproduksjon pr. dag ble den samme. Dette er noe overraskende da en forventet at fôret med kort strå skulle være noe bedre. Men en forskjell var tyggetid/etetid. Den var 309 minutter pr. døgn ved langt strå mot 216 minutter der det var kort strålengde. Dette kan ha betydning der det er knapphet på fôrplasser.
Kilde: SLU, Rolf Spôrndly
Arla vil ha mer øko-melk
Meieriselskapet Arla vil ha 50 prosent mer øko-melk i 2017 – 2018, noe som svarer til 150 millioner kg melk. I Danmark er tillegget for øko-melk på 97,8 øre/kg (ca. NOK 1,17), og omkring 90 produsenter i er i gang med omlegging til økologisk. Øko-melk utgjør i Danmark 30 prosent av konsummelken.
Seges/Dansk Kvægkongres
Mindre infeksjoner med intakt navlestreng
En amerikansk undersøkelse som omfattet 423 nyfødte kalver sammenlignet tre ulike midler for desinfeksjon av navlestrengen. Kalvene ble fulgt de fire første leveukene og det kunne ikke påvises noen forskjell i effekt av ulike desinfeksjonsmidler på forekomsten av navlebetennelse, diaré eller luftveisinfeksjon. Men kalvene som hadde intakt navlestreng hadde bare halvparten så mange tilfeller av navlebetennelse.
Dansk Kvæg 2/2017 – Journal of Dairy Science, januar 2017
Bare 23 prosent av råmelka var bra nok
En australsk undersøkelse av råmelka fant at bare 23 prosent av de innsendte prøvene hadde tilfredsstillende kvalitet. Råmelka ble testet for totalantall bakterier, koliforme bakterier og immunglobuliner. Flertallet av råmelksprøvene hadde høye bakterienivåer og dette kan forstyrre overføringen av passiv immunitet til kalven og gi økt risiko for sjukdom. Videre undersøkelser skal prøve å finne årsaken til at så mye råmelk har for dårlig hygienisk kvalitet.
Hoard`s Dairyman, 10. januar, 2017
Kudødeligheten fordoblet
En studie som har analysert data fra 58 vitenskapelige undersøkelser konkluderer med at siden 1990 til i dag har kudødeligheten i melkekubesetningen fordoblet seg. Forskerne mener intensivering og økt besetningsstørrelse er medvirkende årsaker til utviklingen. Internasjonalt ligger kudødeligheten på 5 – 6,5 prosent.
Dansk Kvæg 2/2017 / Journal of Dairy Science januar 2017
Trumpaksjon vil føre dyrere melk
Dairy Industry Newsletter melder at det kan bli opptil 90 prosent prisstigning på melka hvis Trump gjør alvor av å sende alle illegale innvandrere ut av USA. Omkring halvparten av ansatte på amerikanske melkebruk er mexicanere som arbeider for lave lønninger, og det vil være vanskelig å erstatte denne arbeidskraften uten å tilby vesentlig høyere lønninger.
Landsforeningen af Danske Mælkeproducenter
Fettsyreprofil i melk
Et prosjekt i Danmark har i 16 måneder i 2015/16 analysert for innhold av 11 fettsyrer i melkeprøver til den danske kukontrollen. Analyser av de totalt 3,5 millioner melkeprøvene viser at det er fullt mulig å påvirke sammensetningen av melkefettet gjennom avlen. Alle fettsyrene har genetisk variasjon og enkelte har arvbarhet på nivå for fettinnholdet i melk, noe som betyr arvbarhet på 0,25 til 0,44 avhengig av rase og laktasjonsnummer. Siden fettsyresammensetningen påvirkes av kuas mobilisering av kroppsreserver i første del av laktasjonen, vil det ved avl for fettsyresammensetning bli nødvendig å dele laktasjonen i minst to deler. Hvorvidt det blir aktuelt å trekke fettsyresammensetning inn i avlen vil avhenge av om det finnes et marked som er villig til å betale en merpris for en spesiell fettsyresammensetning. I Storbritannia blir det solgt spesialmelk med lavere innhold av mettet fett enn vanlig melk. Uavhengig av dette kan fettsyreanalyser ha verdi i produksjonsstyringen. Analysene kan for eksempel overvåke vekttap og sur vom.
ICROFS Nyheder
Beitetillegg på 11,2 øre
I Nederland er det ikke noe krav om beiting. Det kan komme fordi det er økende politisk oppslutning om et slikt krav. For å forsøke å hindre et obligatorisk beitekrav har meieriene betalt et pristillegg til leverandørene som har kyrne på beite. Royal FrieslandCampina har forhøyet pristillegget fra 7,5 øre (DKK) pr. kg melk i 2015 til 11,2 øre (DKK tilsvarende ca. 13,3 norske øre) i 2017. Kyrne må være på beite i minst 120 dager og minst seks timer hver dag for å kvalifisere til tillegget. Samtidig trekkes alle leverandørene 2,6 øre (DKK) som går til å finansiere ordningen.
Danske mælkeproducenter 1/17
Merpris for bærekraft
Samvirkemeieriet Royal FrieslandCampina har i Nederland utarbeidet et kvalitetsprogram (Foqus). Melkebøndene kan samle poeng på seks områder og oppnå en merpris for melka. Bøndene kan score poeng på områdene kyrnes levetid, IBR-status, BVD-status, celletall, energi og naturforvaltning. Hver bonde kan maksimalt samle 210 poeng som vil gi et tillegg på melkeprisen på 0,6 euro pr. 100 kg melk (ca. NOK 5,30). Fra dette trekkes et bidrag til å finansiere ordningen, slik at det er snakk om en relativt beskjeden merpris. De bøndene som har resultater under middel går i minus siden de også må betale inn for å finansiere ordningen uten at de får noen merpris tilbake. De som ikke komme ropp på minimunsscore på 40 poeng får oppfølging med rådgiving i seks måneder. Hvis de fortsatt ikke kommet opp på 40 poeng får de et ekstra trekk på melkeprisen med tilbakevirkende kraft.
Danske mælkeproducenter 1/17