Stort potensial i norsk grasdyrking

Avlingene i avlingskampen 2016 viser at avlingspotensial i norske enger er svært høyt. I sum for tre slåtter var middelavlingen 1 180 FEm per dekar, med variasjon fra 1 053 til 1 217 fôrenheter (149 – 172 MJ). Dette avlingsnivået, som er langt over normalavlingene, er likevel oppnåelig for mange.

Jordtilstand

Kalktilstand/pH: I gjenlegget er det gunstig å kalke fordi det er mulig å molde kalken inn i jorda. Eng på mineraljord bør ha pH over 6,0.

Drenering: De fleste jordartene er avhengig av god drenering. Tyngre utstyr og mer nedbør gjør drenering enda viktigere nå enn før.

Før ompløying: Brakking med glyfosat mot kveke og anna grasugras, pluss eventuelt et middel (for eksempel Ally) for å ta tofrøblada rotugras som høymole, er ofte nødvendig i gammel eng med mye ugras. Men vent med brakking til kveka er kommet langt nok, 20–25 cm og 3–4 blad. Tredje slått må ofte ofres. Etter sprøyting seint på høsten vil graset dø, men ofte kan det være liv i kveka.

Dersom for eksempel høymole eller hundekjeks er hovedproblemet er det bedre å bruke andre middel enn glyfosat, som er best mot gras og kveke. Alternativ til brakking kan være å så en blanding med ettårig og toårig raigras direkte i gammel eng 2–3 år etter hverandre. Dette kan konkurrere ut både kveke og tunrapp. Raigras som ettårig kultur med vanlig såbed er for øvrig også et godt alternativ til vekstskifte der det bare dyrkes gras. Ypperlig i kvekekampen, stor avling, og mulighet for beiting (toårig raigras)

Såvare til eng

Engfrøblanding velges etter:

• Klima

• Jord

• Fôrplan – kvalitet som ønskes

• Antall slåtter

• Avlingspotensial

Velg blanding med kløver dersom fokuset er på kvalitet. Velg ikke kløver dersom du for eksempel må bekjempe høymole i gjenlegg.

. 

Tradisjonelt opplegg med pløying

Skikkelig pløying med påfølgende slodding/harving som gir grunnlag for et godt såbed er det agronomisk beste alternativet. Plogen er bedre enn rotorharva (ved fornying) for å redusere ugras

Jevn overflate er viktig for å unngå at høsteredskaper subber med seg jord og kan skape sporeproblem. Unngå for mye og djup harving – det er viktig å ta vare på spireråme. Slådding skal ikke overdrives, men akkurat nok til jevnt såbed. På løs eller tørr jord bør det tromles før såing

Legg vekt på nøyaktig såing. Overflatesåing med nedmolding gir ofte mer ujevn spiring enn såing med labb/skjer. Tromling etter såing gir slett overflate og gode spiringsforhold.

Sådybde

Ha fokus på nøyaktig sådybde i forhold til valg av grasart. Smått frø som timotei blir ofte sådd for djupt, med dårlig spiring som resultat.

Tidspunkt for gjenlegg i gras etter gras

Tradisjonelt vårgjenlegg vil passe i et vekstskifte. Men ved ensidig grasdyrking, eng etter eng, vil det ofte svare seg å ta førsteslåtten, som er den største slåtten, og så gjenlegg etter 1. eller etter 2. slått.

Tidspunkt for siste såing for etablering på høsten vil variere fra landsdel til landsdel (generelt før 15.- 20. august, men ingen steder etter 1. september). Blandinger med kløver bør ikke såes senere enn i juli.

Ettårige vekster i engvekstskifte som dekkvekst

Det er gunstig med vekstskifte, og for dem som har mulighet for å så korn til modning, eventuelt krossing, er dette et godt alternativ som ofte passer med intensiv, kortvarig eng.

I grovfôrområdene kan heilgrøde av korn (hvete, bygg), eller heilgrøde av erter være gode alternativer. Risikoen med dekkvekst er at legde og høsting av dekkveksten under våte høsteforhold kan ødelegge for engavlingene utover i engåra.

Plantevern i gjenlegget

Sprøyting på tidlig tidspunkt er viktig for å få god effekt. Uten dekkvekst må en pusse hvis det ikke sprøytes. Dekkvekst med korn til modning eller grønnfôr kan kanskje greie seg uten sprøyting, men en må da som regel sprøyte i engåra.

Gjødsling

Det beste er å kjøre på husdyrgjødsla før pløying, for å slippe å lage spor i pløgsla med tung gjødselvogn. Noen velger likevel å harve inn gjødsla for at den skal være lettere tilgjengelig for plantene i starten, særlig på kald jord med dårlig omsetning. På fosforrik jord er det ofte nok med nitrogen som tilleggsgjødsel, mens Fullgjødsel 25-2-6 kan brukes på litt magrere jord. Fullgjødsel 18-3-15 er et godt alternativ der det ikke brukes husdyrgjødsel.