Gjødsler for 1 300 kg tørrstoff pr. dekar

Arnfinn forteller at han sår Spire 10 på alt areal der graset skal legges i silo. Han synes denne frøblandinga med ti prosent raigras gir bra avling. Det er tre tårnsiloer på gården. To fylles med førsteslått, og en med tredjeslått. Andreslåtten, og det som blir igjen av første og tredjeslått, legges i rundballer. Opplegget er at på arealet som ikke grenser helt til gården (se kart) pløyes enga på høsten etter andreslåtten hvert tredje år. Målet er å ta ei stor avling i førsteslåtten. Et tredje jorde på andre siden av veien ned mot Nordsjøen brukes delvis til beite for ammekyrne, mens resten høstes tre ganger. For Arnfinn er det viktigere med høye avlinger på egen jord enn å måtte ut på leiemarkedet. Gjødselplanen blir satt opp etter avling på 1 300 kg tørrstoff pr. dekar.

Jeg sa til rådgiveren i Norsk Landbruksrådgiving at skal jeg være offensiv må dere også være det i oppsettet av gjødselplan.

Slangespreder i 20 år

Grøftene fra 80-tallet fungerer fortsatt bra, men jernutfelling gjør det nødvendig å spyle rørene hvert år. Arnfinn ser at det kommer noen investeringer her i framtida. Jorda kalkes jevnlig, og blir det for tørt i vekstsesongen kjøres vanningsanlegget. Samme rørgate brukes til gjødsla som spres med slangespreder. Slangesprederen har vært i bruk siden midten av 90-tallet og slangene er fortsatt ikke skiftet. Det eneste som er skiftet er pumpa, og den nye har kapasitet på 160 kubikkmeter i timen. Mye av gjødsla kjøres ut om våren, men lageret blir ikke helt tømt. Mer husdyrgjødsel kjøres på etter førsteslått og litt etter andreslått og alltid med mye vanninnblanding. Etter at han gikk over til slangespreder og tynn gjødsel har det ikke vært problemer med sporer. Av kunstgjødsel blir det brukt svovelgjødsel (Opti ns 27.0.0 4s) om våren, ammoniumnitrat etter førsteslåtten og kali-gjødsel (Opti nk 22.0.12 3s) etter andreslåtten på grunn av litt kaliummangel.

En kjede er ikke sterkere enn det svakeste leddet, og i gjødslingen gjelder det å finne det svakeste leddet, slår Arnfinn fast.

Original fôrblanding

Det er smalt fôrbrett og takmontert båndutfôring i kufjøset. For å blande førsteslåtten som ligger i tårnsiloene med andre eller tredjeslått har han parkert en avlesservogn ved toppen av siloen. Rundballer kjøres opp i siloen og fylltømmeren sørger for blanding før fôret blåses fram til båndutfôringsanlegget. Dette fôringsopplegget fungerer greit, men Arnfinn vil helst unngå å bruke det om sommeren. En av grunnene er faren for varmgang i siloen. Derfor kommer han nå bare til å fôre med rundballer i fôrhekk rett ved fjøset.

Mye melk og kjøtt

Avdråtten var i 2016 på 9 400 kg EKM med kraftfôrandel på 30. Arnfinn forteller at han tidligere har vært inne på avdråttstoppen i Buskap og han er ikke er helt fornøyd med dagens nivå. NRF-oksene kan vise til en tilvekst på 682 gram og oppnår i snitt O+ ved slakting 14,8 måneder gamle. Dette er en god del høyere enn snittet for distriktet. Storfekjøttkontrollen forteller om tilvekst på oksene på 842 gram. Dette er da okser som er alt fra NRF-krysninger til renrasede Limousin. De slaktes allerede etter 13,3 måneder med en slaktevekt på 365 kg i gjennomsnitt og i snitt klasse U. En så lav slaktealder gir veldig god kapasitetsutnyttelse i ammekufjøset.

Arnfinn vurderer å gå over til å produsere Limousin unik med levering før 11 måneders alder. Med så tidlig levering vil han fortsatt ha plass til å fôre fram alle NRF-oksekalvene. Strategien på ammekusiden er å bygge opp en gruppe på 10-12 renrasede av mordyr av Limousin med tanke på å bli aktiv avlsbesetning og selge livdyr, mens produksjonsdelen av besetningen vil være krysninger. NRF-kyr som har vanskelig for å ta kalv brukes det kjøttfesæd. Arnfinn har også brukt noe kjønnseparert sæd og limousinembryo på melkekyrne. For å utnytte kapasiteten i ammekufjøset best mulig er det avgjørende med rask framfôring.

Strømlinjeforme driften

Arnfinn tok over gården etter sin far i 2009. Etter det har ammekufjøset kommet opp, men nå er det ingen byggeplaner med det første. Nå er målet å strømlinjeforme driften og få til stabilt høye grovfôravlinger. Omlegging av enga som skal produsere surfôret hvert tredje år og intensiv beiting med rugbeite tror han skal gi bra resultater. Arnfinn er overbevist om at beite gir pluss på bunnlinja samtidig som han og familien kan få tid til ferie om sommeren.

Skal prøve ut rugbeite

Arnfinn har alt klart for et spennende prøveprosjekt med rugbeite. Et areal på 65 dekar rett bak kufjøset (se kart) skal deles i to. På den ene delen ble det sådd raigras i fjor (Spire 100). Den andre delen skal sås med frøblanding med høstrug og litt raigras i vår. Denne delen av arealet skal gjerdes inn i fem deler. Planen er å slippe kyrne til i ett og ett av disse skiftene på ca. sju dekar. Arnfinn vil begynne å beite når rugen er 10 centimeter høy, og han tror det ideelle vil være å beite et skifte per dag, slik at det vil gå fem dager mellom hver gang kyrne kommer tilbake på det samme skiftet. Når beitesesongen er over vil rugarealet bli liggende til året etter. Planen er at resten av rugen skal spire da og at raigraset tar over utover høsten. Den andre delen med raigras vil bli sådd til med rug og litt raigras neste vår, og slik er planen å skifte hvert år mellom de to arealene.

Det vil komme igjen noe rug i bunnen på arealet som sås med raigras, men det er litt usikkert hvor mye det blir. Rugen må beites slik at den ikke går i stokk, noe som vil skje hvis den blir for lang. Beitepusser er innkjøpt, og den skal stå påmontert en gammel traktor ute på beitet slik at det skal gå raskt å ta en runde når det er behov for det. Arnfinn tror det vil bli et beite som gir godt utbytte hele sesongen. Han tror også det vil bli et beite som tåler hardere beiting i starten og som vil holde seg bedre utover i sesongen. Men som Arnfinn understreker: Foreløpig er det bare planer, og først til høsten er det mulig å summere opp litt erfaringer.

Noe tilleggsfôring vil bli nødvendig, og dette vil skje fra fôrhekk rett ved fjøset. På fjøset er det melkerobot med styrt kutrafikk, men kyrne går ut og inn som de vil hele beitesesongen. Planen er å ha et så lite arbeidskrevende opplegg som mulig samtidig som kyrne kan produsere mye melk. Beitesesongen begynner i slutten av april/begynnelsen av mai. Arnfinn vil prøve å la kyrne ha tilgang til det beitearealet som skal pløyes neste vår hele vinteren. Siden arealet uansett skal pløyes opp spiller det ingen rolle om det blir opptråkket, og blir værforholdene for dårlige tror han kyrne uansett holder seg inne. Kyrne må de stenges ute når nytt rugbeite skal etableres, men kan da beite på den andre halvdelen. For Arnfinn er målet at kyrne høster mest mulig av fôret selv, og han er overbevist om at det er økonomisk lønnsomt.