9 211 kg EKM uten kraftfôr

Han utførte et miniforsøk allerede i 2012/13 som viste at økoprodusenten fikk fire kroner bedre lønnsomhet pr. ku og dag ved kun å bruke valset korn (blanding av hvete, bygg og havre) i stedet for å kjøpe kraftfôr. En konvensjonell produsent tapte imidlertid på å gjøre det samme, men ikke veldig mye. I et nytt storskalaforsøk med over 50 kyr i 2014–2016 var resultatene enda litt gunstigere for økologisk mjølkeproduksjon uten bruk av kraftfôr. Melkeproduksjon gikk ned med sju prosent, eller fra 9 882 kg EKM til 9 211 kg EKM for hele laktasjonen. Og ni tonn melk pr. ku er det langt fra alle i Norge som klarer. Fett og proteinprosent var uforandret med korn i stedet for kraftfôr, men celletallet var faktisk lavere for kyrne som fikk bare korn. Det var både holstein- og SRB-kyr med i forsøkene. SRB-kyrne tålte lavkostdietten best.

Topp grovfôr en forutsetning

Noen ulemper følger imidlertid med en slik lavkostdiett. Kyrne øker ikke så mye i vekt og bruker ti dager lenger på å komme i brunst etter kalving. Omløp øker også noe. Men det er særlig holsteinkyr som blir mindre fruktbare. En klar forutsetning for å kunne kutte ut kraftfôr er også at en har et topp grovfôr.

– I Midt-Sverige betyr det slått senest første uka i juni, sier Spörndly. I forsøket var det 14,8 prosent råprotein i grovfôret i første forsøksår og 12,6 prosent i det andre forsøksåret. Året med 14,8 råprotein var det nesten ikke forskjell i avdrått mellom kyr som fikk kraftfôr og dietten med bare korn. – Storfe og melkekyr er veldig robuste dyr og kan produsere på et høyt nivå selv om ikke fôrrasjonen er optimal. I et kjent forsøk i Finland rett etter krigen ga kyr brukbar avdrått kun med avispapir og potet på menyen i tillegg til gras, forteller Spörndly.