Kukontrollen på offensiven

Det er noen år siden kontrollassistentene begynte å dra gardimellom og veie melk. Faren er å ta noe som «alltid har vært der» for gitt. Det er farlig når vi vet at registreringer som gjøres ute i besetningene bare vil bli viktigere og viktigere som styringsverktøy i produksjonen.

Data som hentes ut blir ikke bedre enn kvaliteten på data som puttes inn. Derfor er det avgjørende at kvaliteten på registreringene opprettholdes og heves der det er nødvendig. Når så mange produsenter ikke får godkjent årsoppgjør på grunn av for stort avvik mellom fettinnhold i kukontrollprøver og tankmelk er det foruroligende. Selv innenfor den marginen som aksepteres gir dette uheldige feil på beregning av energikorrigert melk.

Etter å ha lagt inn det vi vil kalle relativt forsiktige forutsetninger til grunn kommer Østerås fram til en økonomisk gevinst av Kukontrollen på 3 900 kroner pr. årsku.

For at bonden skal bidra med registreringer er det avgjørende at han/hun får igjen så mye at det går i pluss. Vi synes at Kukontrollen med TBS (Tine Bedriftsstyring) Basis og TBS Pluss har fått en etterlengtet ansiktsløfting. Her har det presentasjonsmessig skjedd en liten revolusjon med blant annet informative styringspaneler der bonden selv kan velge hvilke områder som skal overvåkes tettest. I tillegg lanseres det nye verktøy på løpende bånd. Produksjonskontroll Fruktbarhet visualiserer fruktbarhetsstatusen i besetningen på en helt ny måte. Særlig for litt større besetninger vil det gi en oversikt og grunnlag for oppfølging på et helt nytt nivå.

Utvikling vil være nøkkelordet for at Kukontrollen opprettholder tilslutningen. Tiden der oppslutningen kunne tas for gitt er over. Leverandørene av besetningsstyringssystemer knyttet til melkeroboter og fôringssystemer har klare strategier for å utvikle attraktive løsninger som knytter sterkere kunderelasjoner. Kukontrollen må utnytte konkurransefordelen som ligger i tilgangen til en mye større datamengdene enn noen andre og være best på å foredle data og gi bonden «value for money».

Etter hvert blir mange registreringer automatiserte og teknologien vi gi oss tilgang til en helt annen datamengde enn før. En melkerobot kan generere mye data data for hver ku hver eneste melking. Denne dataflyten må gå automatisk inn til systemer der Kukontrollen i neste omgang kan hente ut det som vurderes som nyttig. Sett utenfra virker det merkelig at det tar så lang tid å få dette på plass.

Olav Østerås har i en artikkel i dette nummeret av Buskap sammenlignet produsenter som får godkjent årsoppgjør med de som ikke får. Etter å ha lagt inn det vi vil kalle relativt forsiktige forutsetninger kommer Østerås fram til en økonomisk gevinst av Kukontrollen på 3 900 kroner pr. årsku. I overkant av 100 000 kroner for en norsk gjennomsnittsbesetning med andre ord.

Vi har ikke glemt at Kukontrollen også skal tjene andre enn bonden. Rådgiving, forskning, dokumentasjon og avl er eksempler på dette. Men alle andre som drar nytte av Kukontrollen er prisgitt fortsatt oppslutning fra bøndene.

Med press på marginene øker kravet til presisjon. Gode styringsverktøy vil være avgjørende for å optimalisere driften i alle ledd. Kukontrollen har noen konkurransefortrinn, men vi tror innovasjonskraften vil bli avgjørende for å opprettholde tilslutningen.