Vil dukke opp motstands­dyktige bakterier

Engan Skei skriver: «Oppdagelsen av penicillinet åpnet store muligheter for mastittbekjempelsen. Dette midlet viste seg å være alle andre overlegent overfor en rekke mastittbakterier. Men det er ikke bare midlets direkte virkning på bakterien som er avgjørende for dets effektivitet ved behandling av mastitt.» Videre skriver han om betennelsen art og grad: «Virkningen kan da bli liten selv om en ved prøver ved laboratoriet finner at midlet er meget effektivt overfor de bakterier som er til stede. Ved akutte mastitter med store vevsødeleggelser og sterkt forandret sekret er det meget viktig at alle betennelsesvæsker blir fjernet for at de ikke skal suges opp i kroppen og forgifte dyret. Dette krever at juret utmelkes ofte. Som en ser har antibiotika sin begrensning innen mastitisterapien.

Et annet forhold som er betenkelig er at det ser ut til å dukke opp bakteriestammer som er motstandsdyktige overfor de antibiotika vi har. I praksis vil dette bety at en ofte må skifte antibiotikum selv overfor en og samme type bakterier, og det blir nødvendig stadig å finne nye antibiotika som er virksomme overfor de nye stammer som dukker opp. Denne utviklingen går fortere jo mer antibiotika som brukes. Antibiotika bør derfor ikke brukes i utrengsmål. Særlig galt er det å bruke uvirksomme antibiotika.»

Melkeprøve før behandling

Om prøvetaking skriver han: «Før behandling bør det derfor tas ut prøve. Undersøkelsen vil da vise om det ved behandlingen er brukt riktig antibiotikum. Og selv om en ikke har noen nytte av undersøkelsen for dette enkelte tilfelle, er det av betydning å få greie på hvilken bakterie som er på ferde i fjøset. Det kan komme til nytte ved et senere tilfelle. Hvis en prøve skal ha noen verdi må den tas før behandling. Etter behandling er det nemlig oftest umulig å påvise bakterier i prøver i lang tid, uker og måneder, selv om bakterien fremdeles er i juret.

Gårdbrukere som således uten prøver til bakteriologisk kontroll på forhånd bruker antibiotika i tid og utid så snart de merker noe unormalt ved et jur, ødelegger helt mulighetene for å få greie på hvilket smittestoff de har i besetningen og i hvilken utstrekning kyrne er smittet. Resultatet kan bli at de en vakker dag oppdager at hele fjøset er nedsmittet av en bakterie som slett ikke lar seg påvirke av de antibiotikum som er brukt. I slike besetninger er det umulig å drive en effektiv bekjempelse.»

Betydningen av tidlig behandling

Engan Skei har et interessant avsnitt om tidlig behandling.

«Ved en sykdom er det alltid bedre jo før behandlingen blir innledet. For å kunne følge denne regel vil mange ha antibiotiktuber liggende, slik at de kan behandle ved første tegn på mastitt. Dette kunne være vel og bra hvis en hadde et holdbart middel. Antibiotikatuber som ligger i lengre tid på et varmt sted i fjøset eller inne, mister snart sin effekt. Resultatet av denne behandlingen er derfor verdiløs og fører som regel bare til at en riktig behandling blir satt i verk for sent.

Så kommer et avsnitt om hvor enkelt det er å behandle:

«At antibiotika til jurbehandling ble å få i tuber med spiss for innføring i spenen, forenklet behandlingen mye. Her kan en nesten si at det er blitt for enkelt. Hvem som helst kan bruke disse tubene, men ikke alle kan bruke de riktig, og de færreste er tilstrekkelig klar over at spenespissen og speneåpningen må være godt rengjort på forhånd. Det er nemlig ikke sjelden at det ved innføring av slike tuber dras opp i juret bakterier som det innsatte antibiotikum ikke virker på, og juret blir infisert.

En har således sett tilfelle av temmelig alvorlig akutte kolimastitter etter behandling med streptokokkinfiserte jur med penicillin. Penicillin er nemlig svært lite virksomt overfor de fleste kolibakterier. Til slutt vil en ikke unnlate å nevne den trussel bruken av antibiotika betyr for smør- og osteproduksjonen. Det er ikke bare de skadelige mastittbakteriene som blir drept av antibiotika, men også de syrebakteriene som brukes ved meieriet. Utskillelsen av antibiotika i melk fra et behandlet jur er størst de 2–3 første dagene. Slik melk kan ødelegge 100 ganger sin egen vekt når den blandes sammen med annen melk i et ystekar. Alt i alt kan en si at antibiotika betyr et stort framskritt for mastittbekjempelsen, men at ukyndige og uansvarlig bruk lett vil påføre melkeprodusentene temmelig store tap.’

Utrolig framsynt

Så langt sitatene fra boka fra 1957. Det som står her er utrolig framsynt sett i lys av at penicillinet nylig var oppdaget og tatt i alminnelig bruk. Dette synet har i stor grad mer eller mindre preget norske holdninger til bruken av antibiotika, selv om vi på 1980/-90-tallet tydeligvis hadde et overforbruk, som denne boka advarte mot. Siden 1995 er antibiotikabruken ved mastitt redusert med 60–70 prosent på samme tid som forekomsten av penicillinresistente bakterier har blitt redusert fra ca. 16 prosent til 2–3 prosent, altså også en reduksjon på 60–70 prosent. Forekomsten av penicillinresistente S.aureus er kanskje i dag like lavt som når penicillin ble tatt i bruk på 1950-tallet.

Det har nok vært mange harde tak og diskusjoner rundt i norske fjøs og blant styrende personer omkring tilgjengeligheten, slik det ble advart mot allerede i 1957. I dag er det mange land dette har gått altfor langt, og alle de store internasjonale organisasjoner advarer mot overdreven bruk av antibiotika som Engan Skei advarte mot. Vi kan nok i dag være svært glad i Norge for den situasjonen vi har som også er et viktig element i å opprettholde en bærekraftig norsk melkeproduksjon på et meget høyt kvalitetsnivå. Artikkelen fra 1957 er sett i dagens lys bemerkelsesverdig framsynt, og vi skylder nok dette synet en stor takknemlighet. Men, kampen vil nok fortsatt, for en sunn produksjon med riktig og forsiktig bruk av verdifulle innsatsfaktorer – som penicillin.