2-årig eng

På Ingberg i Ringsaker sås 3 kg engfrø, med 15 kg dekkvekst av havre, erter, vikker eller 25 kg hvete til modning. Grønnfôr mener Guttorm er et godt valg. Det kan høstes i slutten av juli og gjenlegget vokser seg frodig. Gjenlegget gir en fullverdig slått i gjenleggsåret. Grønnfôret er og et kjærkomment supplement i fôringa og høstes når havren er mjølkemoden og det er erter i belgen. I og med at det ikke er mulig å sprøyte grønnfôret, sprøyter Guttorm ned enga høsten før.

2-årig eng gir store avlinger i de to kommende engår, og Guttorm trenger ikke å vurdere reperasjonssåing.

Slåttetidspunkt før kollegaer

Maskinsamarbeid med to kollegaer i samme høgdelag ville normalt bydd på utfordringer, men i og med at Guttorm dyrker hundegras så er han alltid minst ei uke før sine kollegaer. Våren er alltid travel, med gjødsling så fort det er mulig og gjerne i god tid før 1. mai. Nå vurderes delgjødsling til 1. slåtten. Årsaken er at det ofte kommer et kraftig regnskyll tidlig i mai. Da kan det være greit å gjemme att 1/3 av gjødselmengden. Ellers er gjødselregimet: Vår 35 kg 25-2-6, etter 1. slått 3 tonn blautgjødsel/biorest + 15 kg Opti NS og etter 2. slått samme gjødsling som etter 1. slått. Når 3. slåtten tas før 1. september har og Guttorm tatt en 4. slått på noe av arealet, fortrinnsvis det som pløyes opp. Fôrprøver i 2016 viser jevn god kvalitet, med høy energiverdi og høy proteinverdi, se utklipp fra tine.medlem.no. De to prøvene med høyest sukkerinnhold er prøver som er tatt ut rett i strengen. Guttorm har ikke brukt ensileringsmiddel og dermed forbrukes sukker for å få et stabilt grovfôr. Nå er de tre kollegaene i gang med å vurdere utstyr for ensileringsmidler, men det er absolutt noen utfordringer slik de ser det.

Eierskap til gjødselplan

– Jeg setter opp forslag til gjødselplan og drøfter den med Landbruksrådgiving Innlandet. På den måten blir jeg mer delaktig og jeg tror at jeg øker kompetansen min, sier Guttorm.

Han bruker også skifteplan på mobil og registrerer arbeidsoppgaver forløpende. Det han utfører selv legger han inn på mobil, mens han legger inn på pc-en oppgaver som hans far og avløserne utfører. Ved «å synkronisere med tjener» ligger det lagret på nett slik at Landbruksrådgivinga og han selv kan kjøre korrigering på gjødsling hvis det blir endringer i vekstsesongen.

Utfordringer og fordeler

Fordelene med blandinga av hundegras, raigras og kvitkløver sier Guttorm er først og fremst at han oppnår tre likeverdige slåtter av god kvalitet. Bladgras er svært kjappe til å fortsette å vokse etter slått, og i og med at Guttorm har tilgang på vatning utpå sommeren når Mjøsa stiger så blir det stabilt gode avlinger. Det som kan være utfordrende er når det blir svært høg temperatur fra 15. mai, for da kan 1. slåtten bli liten. Likevel er det bare å trøste seg med at det er mye igjen av vekstsesongen, og innen mange av kollegaene har høstet sin 1. slått er enga godt i gang att. Hundegrassorten Laban er Guttorm svært fornøyd med. Den er enda bedre enn Frisk som var den tidligere sorten. Når 1. slåtten nærmer seg må utstyret stå klart på startstreken, da er det ikke noe tid å miste.

Fjøset går godt

Tall fra Kukontrollen viser gode resultater over tid. Tørrstoffrik mjølk, 7 500 liter levert per årsku, kvotefylling og friske kalver er noen av suksessfaktorene. Fjøset har enkel mekaniseringslinje, og det fôres med minilaster og kyrne beiter dag og natt fra mai- september. Flerårig raigras sås sammen med korn til modning og er allerede klart til beiting fra midten av mai. Da slipper Guttorm å vente på etablering av italiensk raigras som ikke er klart for beiting før midten av juni. Likevel gjelder det alltid å lete etter enda bedre løsninger og sist år ble det sådd igjen et beiteareal med samme blanding som til slått (hundegras, flerårig raigras og kvitkløver). Målet er å forenkle, men samtidig få til et godt beite. Beitet deles i åtte skifter og beites to døgn før kyrne flyttes videre. Guttorm fôrer med halm eller grønnfôr i fôrhekk ute og litt silo på fôrbrettet utover ettersommeren. Beitet må pusses, gjødsles og evnt vatnes gjennom hele vekstsesongen. Det er da det blir godt opptak og bra med mjølk.

Vil bruke mer kortreist fôr

Kraftfôrregimet i fjøset er under endring. Ønsket om å bruke så mye kortreist og norsk fôr som mulig har ført til at Guttorm har hoppet på det lokale supervom-kraftfôret fra Norgesfôr som en del av rasjonen. Fra 1. februar fôres det i kombinasjon med Drøv tidligslått. Så langt så ser det lovende ut. Møkka er fastere, tørrstoffet i mjølka er høyt og urea ligger innenfor ønskede verdier. Guttorm bruker sparringspartnere fra Tine, kraftfôrnivået følges tett og med nok grovfôr tilgjengelig ønsker Guttorm å bruke mer grovfôr. I dag ligger han på et grovfôropptak på i underkant av 75 MJ (10,6 FEM) og Mjølkonomien for 2015 viste et grovfôropptak på 62 MJ, noe Guttorm ikke var fornøyd med. Guttorm er opptatt av forbedringer, det er alltid noe som kan endres, og fokus nå er å utnytte kyrnes evne til å produsere på grovfôr.

Hundegras – aktuelt igjen?

Oddbjørn Kval-Engstad

Prosjektleder Grovfôr 2020

oke@nlr.no

Hundegras hadde ei storhetstid på 80-tallet, men har de siste åra vært lite brukt. Arten har flere fordeler som gjør at den bør vurderes av flere.

Hundegras kan gi store avlinger, er ganske tørkesterk og skyggetålende (tåler dekkvekst og konkurrerer godt med andre arter), og passer godt til intensiv slått og beite eller direktefôring. Den trives ikke så godt på skarp sandjord eller myr, og skades lett av isdekke og vårfrost.

Veksten starter tidlig på våren og utviklinga går raskt fram til skyting, gjerne et par uker tidligere enn timotei. Hundegraset setter en del strå i 1. slått og kan virke grov om den får stå for lenge. Gjenveksten er rask og består praktisk talt bare av bladverk. En ny slått er gjerne klar etter ca. 5 uker. Spesielt den raske og kraftige gjenveksten gjør at den passer best sammen med konkurransetålende arter som raigras og engrapp. Blanding med kløver er gunstig siden den bidrar med magnesium og kalsium, mens hundegras har svært effektivt opptak av kalium.

Høg bladandel gjør at hundegras i regelen er proteinrikt fôr. Kvaliteten har ganske raskt fallende kurve i 1. slått når den setter strå, men holder seg bedre i gjenveksten. Arten er blant de minst sukkerholdige, og denne kombinasjonen gjør at den ikke er av de letteste å ensilere. Tidligere kunne dette bli forverra av soppsjukdommer som reduserte sukkerinnhold og smakelighet, men dagens sorter er mindre plaga med dette.

Til beite regnes smakeligheten som mindre god, men erfaringa er at det handler om tilvenning og valgmuligheter. Det er vist god tilvekst i praksis etter at dyra og bonden er tilvent arten. Det er viktig å slippe tidlig og holde høyt beitetrykk slik at plantene ikke blir forvokst.

Hundegras må handteres pent på høsten, med stubbehøgde på 10 cm og fredning i innvintringsperioden. Næringsreservene til overvintringa lagres i nederste deler av bladverket, og dyre- eller maskintrakk på frosne planter kan gi svært tydelige skader. Hundegras starter lett veksten på våren og tar derfor lett skade av isdekke eller vårfrost.

Dagens handelssorter er Frisk og Laban, der Laban er den mest vintersterke. Begge er betydelig mindre plaga av hundegrasflekk enn Apelsvoll, der soppangrep var en av årsakene til at hundegras ble kutta ut. Ingen av disse er like vintersterke som de beste av tidligere sorter, så i områder med «en og en halv» timoteislått/ to hundegrasslåtter må en velge areal for hundegras med omhu. I tillegg til reinfrø finnes hundegras i frøblandinger med raigras.