Løsdrift en del av moderniseringen

Krav om løsdrift er ikke den eneste drivkraften i retning av fornying av husdyrbygg i storfeholdet. Det kan være lite hensiktsmessig og kostbart å innføre arbeidsbesparende tiltak i gamle fjøs. Nye fjøs gir anledning til å øke driftsomfanget og innføre nye tekniske løsninger, som gjødseltrekk, melkerobot og automatisk fôring. Løsdrift er i denne sammenhengen en del av moderniseringen av produksjonen og tilpasning til nye tekniske løsninger. Sammen tvinger disse momentene fram et behov for investering, selv om mange produsenter har begrenset anledning til å øke produksjonen.

Løsdriftsfjøsene har dobbelt så mange kyr

En spørreundersøkelse gjennomført i forbindelse med utredningen viste at 34 prosent av dagens melkeprodusenter har løsdrift, mens 11 prosent hadde konkrete planer om å legge om til løsdrift innen 2024. Gjennomsnittlig planlagt størrelse på løsdriftsfjøsene, som er i drift eller er planlagt bygget, er på 52 kyr i 2024, som innebærer en betydelig vekst i bruksstørrelse sammenlignet med dagens gjennomsnittsstørrelse, som er 26 melkekyr. Noe av bakgrunnen for at det bygges fjøs av denne størrelsen i dag, er at om man bygger nytt husdyrbygg binder man seg til et produksjonsnivå i mange år framover. Man må dermed planlegge med et produksjonsnivå man kan forvente å leve av i lang tid.

I undersøkelsen svarte bare 22 prosent at de regnet med at det er tilgang på tilstrekkelig leiejord i deres område. Tilgangen på jord ser ut til å være en sentral problemstilling for produsenter som ikke skal, eller ikke vet om de skal, legge om til løsdrift. Dette innebærer at de som «sitter på gjerdet» i mange tilfeller ikke har anledning til å vokse seg så store som de som allerede har lagt om til løsdrift, selv om de gir uttrykk for at de må bli større om de skal drive videre.

Antall liggeplasser viktigste kostnadsdriver

Antall liggeplasser er den viktigste kostnadsdriveren i et nytt husdyrfjøs. Husdyrbygg målt i antall årskyr kan forventes å koste mellom 180 000 til 230 000 kr per årsku, avhengig av for eksempel bruksstørrelse. I tillegg koster større fjøs mindre per ligge­plass enn mindre fjøs. Egeninnsats er en viktig forklaringsvariabel, som bidrar til å holde kapitalkostnadene nede for produsentene. Støtte fra Innovasjon Norge er avgjørende for lønnsomheten. I tillegg ser bruk av anbud ut til å ha betydning. Høyere byggekostnader for husdyrbygg er ikke nødvendigvis feil, og betyr ikke at man har prosjektert dårlig, men kan gjenspeile lokale forhold eller teknologivalg. Husdyrbygg er ikke «hyllevare» og varierer derfor en god del i pris. Viktige kilder til variasjon i byggekostnader er forskjeller i utgifter til grunnarbeid og mekanisering. Støtteareal, som fôrlager eller administrasjonsområder, kan også være kostnadsdrivende på prosjektnivå.

Lønnsomhet i investeringen

Omlegging til løsdrift stiller krav til den økonomiske evnen til å dekke kostnadene til kapital og arbeid. I forbindelse med utredningen ble det utviklet en modell for lønnsomhet i storfeholdet, samt en nåverdianalyse av om hvorvidt gårdsbruk får positiv nåverdi (at det er lønnsomhet i investeringen) ved bygging av nytt fjøs til dagens besetning, gitt forutsetningene på gården. Analysen viste at bruksstørrelse er av stor betydning for lønnsomheten i husdyrbygg, men det er også store regionale forskjeller. Vestlandet kommer for eksempel dårlig ut, men også Vestfold, Telemark og Oppland har lavere antall produsenter med positiv nåverdi for bygging av nytt husdyrbygg, enn andre deler av landet.

Modellen tar også for seg kostnadene og arealproduktiviteten i grovfôrproduksjon. Modellen viser at større gårdsbruk har lavere enhetskostnader i fôrproduksjon enn mindre gårdsbruk. Jo lenger vest og nord man kommer i landet, jo høyere er grovfôrkostnadene. Dette trekker i samme retning som byggekostnadene for husdyrbygget, og forsterker de økonomiske driverne mot større driftsenheter. Samtidig som større driftsenheter fremstår som bedre rustet økonomisk sett, er det viktig å minne om gruppen av små og mellomstore bruk som «sitter på gjerdet». Areal er ikke fritt tilgjengelig i nærheten av driftsenhetene, og bruksstørrelse følger ofte av naturgitte forutsetninger og stammer ikke bare fra økonomiske disponeringer fra produsentens side. Stordriftsulemper som følge av avstander vil trolig bli et stadig mer sentralt begrep, og vil medføre at stadig mer areal går ut av drift.

79 prosent av de minste har positiv nåverdi

Med 4 prosent diskonteringsrente har 79 prosent av simulerte melkebruk med færre enn 16 kyr positiv nåverdi til å bygge driftsbygning til dagens besetning, mens 84 prosent av besetninger mellom 17 og 25 årskyr har positiv nåverdi ved en slik investering. Dette kan høres høyt ut, men om man ser på forutsetningene og hva det innebærer er resultatet rimelig. Blant forutsetningene som ligger til grunn er at det bygges til dagens besetning, samt et inntektskrav på 12 000 kr per årsku. Videre forutsettes det at det ikke investeres i økt mekanisering eller automatisering, for eksempel melkerobot eller fôringsautomater. En melkerobot slår spesielt hardt inn på små besetninger, men andre maskiner som har en høy engangskostnad har en tilsvarende effekt. Selv om investeringen isolert sett er lønnsom i dag, tar den ikke hensyn til at man vil få lavere relativ inntekt i forhold til andre grupper i tidshorisonten for investeringen, og at det for eksempel kan være vanskelig å se for seg å leve av 16 melkekyr, med dagens mekaniseringsgrad, i 2040.

Små og mellomstore gårdsbruk viktige

Det er grunn til å forvente at kombinasjonen av teknologisk utvikling og innføring av krav om løsdrift, kalvingsbinger og mosjon også i årene framover vil være en driver i strukturutviklingen i storfeholdet. Hvor mange gårdsbruk som blir med videre ser ut til å være begrenset av tilgang på jordbruksareal i deres nærområder. Det er mange små og mellomstore gårdsbruk som «sitter på gjerdet», og det er grunn til å stille spørsmål om hvorvidt virkemidlene og framtidsutsiktene for små og mellomstore gårdsbruk er tilstrekkelige.

Hvorfor er små og mellomstore gårdsbruk viktig i denne sammenhengen? Gårdsbruk som har løsdrift i dag, eller som har konkrete planer om å legge om til løsdrift før 2024 produserer ikke nok melk til å dekke dagens etterspørsel. Men det er trolig ikke det mest sentrale poenget. Små og mellomstore gårdsbruk er viktige for jordbrukets evne til å levere på målene i jordbrukspolitikken, som kulturlandskap, landbruk i hele landet og biologisk mangfold, og gir legitimitet til næringen. Om de lavthengende fruktene er høstet, så betyr det at det vil være litt mer ressurskrevende å få med seg de som er igjen, men det kan bli viktig for resultatet å få med seg nettopp disse.