Import i 2011-2015

Importstatistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2015 ble importert 22 366 tonn med storfekjøtt. I perioden 2011-2015 ble det importert totalt 75 788 tonn. Hele 77 prosent av importen kom fra Tyskland.

Yoghurtimporten endte i 2015 på 8 489 tonn og denne importen har vist en sterk økning fra 5 004 tonn i 2012. Hellas var største eksportør med en andel av vår import på 36 prosent.

Av ost ble det i 2015 importert 12 868 tonn. Osteimporten har gått jevnt og trutt oppover fra 10 892 tonn i 2011. Danmark var viktigste eksportør med 33 prosent av kvantumet.

SSB

Prisoppgang for sjette måned på rad

Etter at melkeprisen globalt snudde oppover etter dyp bølgedal har Arla hevet sin utbetalingspris seks måneder på rad. Fra februar ligger akonto-prisen på DKK 2,62 pr. kg melk (ca. NOK 3,17) og dermed er prisen oppe på det som kalles et akseptabelt nivå for størsteparten av melkeprodusentene. Arla øker ikke prisen til økologene som dermed blir stående på DKK 3,59 pr. kg melk. Økotillegget er med det nede på 97,8 øre (DKK), mens det i juni 2016 var oppe på DKK 1,29.

www.landbrugsavisen.dk

Båsfjøsforbud utsettes i Danmark

Folketinget i Danmark har vedtatt at melkeprodusentene får fem år ekstra før båsfjøsene må tas ut av bruk. Den nye fristen er nå satt til 2027, og årsaken til utsettelsen er den anstrengte økonomien i melkeproduksjonen. Dog er det et krav at alle kyr på båsfjøs skal på beite fra 2022.

www.landbrugsavisen.dk

Tiltak for mindre metan

Tiltak på gårdsnivå som kan redusere metanutslippene er kortere framfôringstid av oksene, tidlig innkalvingsalder på kvigene, god fôrutnyttelse, friske og holdbare dyr og bedre fordøyelighet på fôret. Amerikanske undersøkelser i feed-lots med opptil 90 prosent kraftfôr har vist lavere metanutslipp med høyere kraftfôrandel, men dette har ikke kommet fram i nordiske studier. I forsøk gjort av Rebecca Danielsson ved SLU i Sverige der et sammenlignet 50 og 90 prosent grovfôr i rasjonen viste resultatene ingen forskjell i metanproduksjon. Danielsson mener at med kombinasjon av ulike tiltak er det mulig å redusere metanutslippene fra melkeproduksjonen med fra 15 til 30 prosent.

Husdjur 12 – 2016

Mer melk og bedre helse og fruktbarhet

Å få kalver som veier 115 kg ved tre måneders alder sammenlignet med gjennomsnittet i Norge som er 80 kg betyr 500 kg mer melk. Å få kvigene til å veie 560 kg ved 26 måneders alder sammenlignet med 500 kg som er gjennomsnittet betyr 750 kg mere melk. I tillegg blir helse og fruktbarhet bedre.

Harald Volden på Storfetreff i Ullensvang

Ytelse viktig for økonomien

Ei masteroppgave ved Sveriges Lantbruksuniversitet undersøkte hvilke faktorer som var viktig for økonomien på 18 gårder med i snitt 55 kyr og 9 250 kg EKM i avdrått. Det ble funnet en klar sammenheng mellom høy ytelse og høyt økonomisk resultat pr. ku etter avskriving. En kg ekstra melk økte resultatet med fire SEK/ku. Pluss 500 kg melk/ku i en besetning på 55 kyr gir altså økt resultat etter avskriving med 110 000 SEK.

Masteroppgave SLU / Storfe 2016

Ytelse og finans påvirker mest

Analyser basert på materiale fra Dansk Statistikk viser stor spredning i driftsresultatene i dansk melkeproduksjon. De beste har klart å gå i pluss i perioden 2009 – 2015, mens de dårligste har underskudd alle disse årene. Besetningsstørrelse ser ut til å påvirke lite. Det som påvirker ser særlig ut til å være melkeytelse og finansieringskostnader. De dårligste har lavere soliditet og må betale en høyere rente enn besetningene med de beste driftsresultatene.

Maskinbladet 18/11 2016

Grass-fed økte sterkt

Selv om grass-fed (grasbasert) storfekjøtt i 2015 bare utgjorde 1,4 prosent av totalmarkedet i USA, var veksten formidabel. Sammenlignet med 2014 vokste salget av grass-fed med nesten 40 prosent sammenlignet med 6,5 prosent for konvensjonelt storfekjøtt. Forbrukerne betaler en merpris for grasfed på 30 til 80 prosent.

Hoard`s Dairyman november 2016

25 prosent av kyrne i USA har mastitt

Tall fra USDA (Dairy 2014) viser at 25 prosent av melkekyrne hadde et tilfelle av jurbetennelse i løpet av året. Middels store besetninger (100–499) hadde lavest forekomst med 16,4 prosent, mens mindre besetninger hadde en forekomst på 25,6 prosent og større besetninger på 26,9 prosent. 73 prosent av kyrne som fikk mastitt ble værende i besetningen, mens 24 prosent ble solgt eller utrangert og 3 prosent døde. I Norge lå forekomsten av klinisk mastitt i 2014 på 14,9 prosent (Helsetjenesten for storfe). Dette er imidlertid beregnet i forhold til antall årskyr som gir høyere prosent enn når forekomsten er beregne ti forhold til antall kyr.

Hoard`s Dairyman november 2016

Kalvefôring og ytelse

For hvert niende gram kalven øker tørrstoffopptaket basert på melk, økte ytelsen i første laktasjon med 145 kg. For hvert niende gram økt tørrstoffopptak basert på melk kombinert med ni gram kalvemusli økte avdråtten i første laktasjon med hele 545 kg. Det er feil å tro at høy tilvekst kun skal sikres gjennom melkefôring. Kalven må få tilgang til startfôr som kalvemusli fra dag 1. De alle yngste kalvene har en maksimal kapasitet på ca. 1,3 kg tørrstoff pr. dag. Hvis kalven får 8 liter melk utgjør det 1,2 kg tørrstoff og det er fortsatt rom for 100 gram kalvemusli.

Kvæg 12 – 2016

Størst tilvekst med 16 timer lys

Forskning har vist at kalvene vokser best med den rette blandingen av lys og mørke gjennom døgnet. I et forsøk i 2007 fant forskerne at 16 timer med lysstyrke på 170 lux og 8 timer med mørke ga 200 gram høyere daglig tilvekst enn bare 8 timer i døgnet med lys. Kalvene spiste mer kraftfôr med 16 timer lys, og dette førte til raskere vomutvikling og enklere avvenning da kalvene var 56 dager gamle. Men annen forskning viser at antall timer med fullt lys ikke bør være lenger enn 16 timer. På bakgrunn av dette anbefaler slaktekalvrådgiver Terese Jarltoft i DLBR Slaktekalve i Danmark at dagslyslengden utvides til 12–16 timer med en lysstyrke på 170 lux.

www.landbrugsavisen.dk

Smitteveiene er de samme

Det er intet nytt under solen når det gjelder smitteveier for BRSV og coronavirus. De er de samme som de har vært sa Tine-veterinær Dag Lindheim på Storfe 2016 og listet opp:

Livdyrhandel, livdyr-/slaktebilsjåfør som er inne på fjøset, annen livdyrkontakt (for eksempel fellesbeite), avløser, bonden selv, nabobønder, inseminør, veterinær, rådgiver, servicefolk av ymse slag, tankbilsjåfør, fôrleveranser, andre besøkende og kjøp/lån av landbruksutstyr som ikke er tilstrekkelig rengjort.

Han avlivet mytene som at BRSV er en luftbåren infeksjon og at det kan være bra med immunitetsoppbygging (det vil si ikke foreta seg noe for å hindre smitte i å komme inn på fjøset). Lindheim anbefalte alle røde besetninger om å teste seg og mente at 99 prosent av besetningene som ikke kjøper livdyr kan bli grønne innen neste beitesesong. Men det krever forsterket smittebeskyttelse i hverdagen!

Storfe 2016

Obligatoriske dyrevelferd- og smittebeskyttelsesbesøk

Med det nye regelverket for såkalt sundhedsrådgivning som trer i kraft i Danmark i desember, inkluderes alle besetninger. Tidligere var bare de store (over 100 voksne storfe) omfattet og for dyrevelferd var det egenkontroll. Nå blir det to årlige obligatoriske veterinærbesøk der ett skal dreie seg om smittebeskyttelse og ett om dyrevelferden i besetningen. Det framheves at det nye opplegget skal være mer fleksibelt og løsningsorientert. De blir i større grad opp til bonde å veterinær å bestemme hva det skal fokuseres på under besøket, men oppdages det problemer på et område skal det lages en handlingsplan.

Kvægnyt 22/2016

Ny sjukdom i Europa

Virussjukdommen Lumpy skin disease har nå spredt seg fra Afrika til Europa. Sjukdommen er meget smittsom og forårsaker store tap. Smitteoverføringen skjer med bitende og stikkende insekter. Kyrne får høy feber og utflod fra øyne, mule og munn. Etter en uke utvikler det seg 2–5 centimeter store og smertefulle hudforandringer over hele kroppen. Dødeligheten er ca. ti prosent.

Husdjur 8/2016