Tema: Gjødsel

Sjekk gjødslingsplanen ved hjelp av surfôrprøver

Når du skal sende inn surfôr til analyse bør du rekvirere mineralanalyse i tillegg til næringsinnhold og gjæringskvalitet. På denne måten kan du finne ut hvordan gjødslinga har slått til i praksis.

Lise N. Austrheim

Norsk Landbruksrådgiving Vest og Gjødsel og kalk gruppa i Grovfôr 2020

lise.austrheim@nlr.no

Tema: Gjødsel

Mineralanalyse av surfôrprøven kan gi viktige korrektiv til gjødslingsplanen neste sesong.

Foto: iStockphoto

Ved hjelp av NLR Surfôrtolken, som er et tilbakemeldingsskjema der vi setter inn resultatene fra en surfôranalyse, kan NLR-rådgivere vurderer fôret og gir en tilbakemelding med nyttige tips og råd om forbedringspotensial før neste vekstsesong. Finner vi betydelig ubalanse i mineralinnhold går vi inn og vurderer gjødslingspraksisen i samråd med bonden.

Proteininnholdet sier mye om gjødslingen med nitrogen

Optimalt proteininnhold i surfôr er 140–160 gram pr. kg tørrstoff. Har surfôret ditt et lavere proteininnhold enn dette kan det ha flere årsaker. Graset kan være gjødslet med for liten mengde nitrogen i forhold til avling, eller opptaket i plantene kan ha vært dårlig. Langt tidsrom mellom gjødsling og slått fører også til at proteininnholdet blir redusert. Viser surfôrprøven et høyere proteininnhold enn det optimale, kan det være grunn til å vurdere om tilført mengde nitrogen har vært unødvendig stor i forhold til avlingspotensialet. Kjenner man til at det har vært kort tidsrom mellom gjødsling og slått kan dette forklare resultatet. For høyt proteininnhold er uheldig for økonomien og miljøet, vanskeliggjør ensilering, og du får færre egnede kraftfôrslag å velge mellom.

Sjelden lavt fosforinnhold i surfôr fra husdyrbruk

For å være sikker på at du har gjødsla med nok fosfor til forventa grasavling, bør det være et fosforinnhold i surfôrprøvene på 2,5 – 3,5 gram pr. kg tørrstoff. Innholdet av fosfor i gras og surfôr er atskillig lavere enn dyras behov, og dyra må derfor fôres med kraftfôr og/eller mineraltilskudd i tillegg. Det er flest mjølk- og kjøttprodusenter som tar surfôrprøver. Disse disponerer vanligvis bra med husdyrgjødsel, og husdyrgjødsel er rik på fosfor. Jord som blir gjødsla med husdyrgjødsel og eventuelt fosforholdig mineralgjødsel i tillegg, får derfor stort sett dekket behovet sitt for fosfor, og det er sjelden vi ser for lavt fosforinnhold i surfôr fra mjølkeprodusenter. I jord fra jordtipp (tilkjørt jord for eksempel fra anleggeområde eller vegbygging), nydyrka jord og leiejord langt vekk fra garden derimot, kan fosforinnholdet være svært lavt og dette vises igjen i surfôrprøver fra slike areal.

Kaliuminnholdet – oftere for høyt enn lavt

Når det gjelder kaliuminnholdet i gras/surfôr, har vi en nærmest motsatt situasjon av det vi har for fosfor. Her er det slik at surfôret oftere inneholder mer kalium enn dyra har behov for, og en ubalanse her kan gi følger som for eksempel økt fare for mjølkefeber. Optimalt K-innhold i surfôr er 18–35 gram pr. kg tørrstoff. Sterk kaliumgjødsling vil redusere plantenesopptak av magnesium og kalsium, som også er veldig viktige mineraler i fôringa. Det er særlig rundt kalving at høyt innhold av kalium i surfôret kan gi økt risiko for mjølkefeber, mens ut i laktasjonen vil høyt K-innhold stort sett være uproblematisk. Etter at det ble en dreining fra bruk av fullgjødsel til mer gjødsling med N-gjødsel, forventet vi en nedgang i prøver med høyt kaliuminnhold, men dette har ikke inntruffet. Det er flere prøver med for høyt innhold av kalium enn for lavt, og det er helt klart mer vanlig med høyt K-innhold i prøver fra rundballer enn fra tårnsiloer. Dette har med pressaft å gjøre. Kaliumet er i plantesafta, og når det blir lagt press på en tårnsilo blir en del kalium med i pressafta. Det er derfor litt vanskelig å vurdere om det har vært gjødslet med for lite kalium om vi finner litt lavt kaliuminnhold i tørrstoffet fra surfôr som har vært lagret i en høy tårnsilo. Viser derimot prøven for høyt innhold av K, kan det være grunnlag for å gå inn i gjødslingsplanen og se på om det er mulig å bytte til en mineralgjødsel med mindre kalium eller gå over til ren nitrogengjødsel i kombinasjon med husdyrgjødsel.

Svovelinnholdet sikres med S-holdig mineralgjødsel

Etter at mineralgjødsla begynte å stige betydelig i pris for 7–8 år siden, har flere og flere gått over fra å gjødsle enga si med husdyrgjødsel og fullgjødsel, til å gjødsle med husdyrgjødsel og N-gjødsel. I all fullgjødsel er det tilsatt svovel. For å sikre at avlinga også får nok svovel, bør en velge Opti-NS eller Sulfan, hvis en velger å bytte fra fullgjødsel til N-gjødsel i lag med husdyrgjødsel. Dette er særlig viktig om våren. Optimalt nivå for svovel i surfôr er 2,0 – 3,0 gram pr. kg tørrstoff. Både plantene og dyra trenger svovel for å bygge opp proteiner, og forholdet mellom nitrogen og svovel har betydning for hvor mye protein som kan bygges opp. N/S- forholdet i surfôr bør ikke overstige 12. Hvis surfôret har et N/S – forhold over 12, inneholder det enten for lite svovel, eller det er høyt proteininnhold som fører til ubalansen.

Kation/anion-differansen (KAD) nå med i Surfôrtolken

I siste versjon av NLR Surfôrtolken har vi tatt med kation/anion-differansen i surfôret. Dette har stor betydning for om surfôret egner seg best til mjølkekyr eller ikke-produserende dyr som sinkyr og drektige kviger. Ikke-produserende dyr bør få en fôrrasjon med lav, helst negativ KAD. Dette er ikke så enkelt hvis surfôret har en høy positiv verdi. Det er kalium som har størst betydning for denne differansen og som det er lettest å gjøre noe med i praksis ved hjelp av rett K-gjødsling. Skal du dyrke eget grovfôr til ikke-produserende dyr er det spesielt viktig at du har full kontroll på hvordan du ligger an med hensyn til KAD-verdien i grovfôret.

Ta mineralanalyse

Husk å krysse for mineralanalyse neste gang du skal sende inn en surfôrprøve, og velg analysen som inneholder klor så får du også KAD-verdien. Analysen kan vi i NLR hjelpe deg å tolke med NLR Surfôrtolken.