Nytt verktøy i fruktbarhetsstyringa
Produksjonskontroll fruktbarhet gir brukeren et kjapt, oversiktlig og informativt bilde av fruktbarheten i besetningen. I tillegg får brukeren tydelig beskjed om status på enkeltindivider, og hvilke dyr som trenger ekstra oppfølging.
Fagsjef i Geno
pg@geno.no
God fruktbarhet har stor betydning for økonomien i mjølkeproduksjonen. God styring og kontroll med fruktbarheten er viktig for å få kalv i kua til rett tid. For å lykkes med dette trengs det gode styringsverktøy, særlig i store besetninger. Det finnes allerede flere gode styringsverktøy innen fruktbarhet. Tine Rådgivning og Geno har nå i fellesskap utviklet et nytt kontroll- og styringsverktøy, som kalles Produksjonskontroll fruktbarhet. Dette er et nytt verktøy i Tine Bedriftsstyring (TBS).
Tine Bedriftsstyring Basis og Pluss
Tine har allerede et tilbud som kalles TBS Basis. Her er resultater fra besetningen framstilt i et visuelt styringspanel. Nøkkeltall for fruktbarhet som vises her er FS-tallet, Kalvingsintervall og Alder ved første kalving. På en enkel måte kan du få vist nøkkeltall, historikk og utvikling i grafer. I styringspanelet vises også hvordan du ligger an i forhold til landsmiddel og dine egne målsettinger. TBS Basis er tilgjengelig for alle medlemmer i Kukontrollen. Produksjonskontroll fruktbarhet er et TBS Pluss-verktøy med mer omfattende analyse og dynamisk grafikk. Det vil være en ekstra avgift for å få tilgang til TBS Pluss produkter.
Reproduksjonsstyring
Noen viktige forutsetninger for å lykkes med fruktbarheten, er at dyra kommer i brunst og blir inseminert til rett tid, at dyra tar kalv uten for mange omløp og at en ikke har for mange utrangeringer på grunn av dårlig fruktbarhet. Rådgivning og oppfølging med drektighets- og reproduksjonskontroll er avgjørende for å oppnå gode resultater. Reproduksjonsstyring dreier seg i stor grad om å ha kontroll på alle dyra i besetningen. Alle dyr må ha en status, og en må til enhver tid vite hvilke dyr som trenger ekstra oppfølging. God styring medfører at ingen dyr «glemmes». Glemte dyr som ikke blir fulgt opp med inseminasjon og drektighetskontroll, risikerer å få lange kalvingsintervaller, eventuelt å bli utrangert. Dette er dårlig økonomi for produsenten.
Produksjonskontroll fruktbarhet
Dette er et analyse- og prognoseverktøy som gir en løpende fruktbarhetsoversikt med alle hendelser i forhold til brunst, inseminasjon, omløp og drektighet for hele besetningen og for enkeltindivider. Visningene synliggjør også ytelse og sjukdomsbehandlinger sammen med fruktbarhetshendelser. Verktøyet har ett skjermbilde for alle kyr i besetningen og en detaljvisning for enkeltindivider. Produksjonskontroll fruktbarhet ligger på Tine Medlem sin hjemmeside under fanen Resultater og rapporter => Helse og fruktbarhet.
Fruktbarhetsvisning av kyr i besetningen
Figur 1 viser alle kyr i besetningen med fruktbarhetsstatus og ytelse fra kalving til 150 dager etter kalving. X-aksen er inndelt i tidagers intervaller. Visningen har et forslag på inseminasjonsstart i besetningen på 50 dager etter kalving, med en inseminasjonsperiode fram til dag 84. Sluttdato for inseminasjon er satt til 84 dager for å kunne oppnå 12 måneders kalvingsintervall. Start- og slutt-tidspunkt for inseminasjon kan justeres av bruker. 42 dager er markert med en trekant, med informasjon om at det ikke tilrådes å starte inseminasjon tidligere enn seks uker etter kalving. Y-aksen viser dagsytelse i kg mjølk. I figur 1 er alle individer markert som kuhoder med ulike farger, og er plassert i ulik høyde avhengig av ytelse ved siste veiedato. Dersom et individ ikke har veiedata, havner kuhodet nede på x-aksen.
Ulike farger på kuhodene
Hvitt hode: Det er ikke registrert brunst inseminasjon eller drektighet på kua.
Brunt hode: Det er registrert brunst som er rapportert
Blått hode: Kua er inseminert
Grønt hode: Kua er drektighetskontrollert med positiv diagnose og resultatet er rapportert
Dyr som er planlagt utrangert kan en velge bort slik at disse dyra ikke vises i grafen.
Forutsetninger for oppdatering
Det er visse betingelsen for å få disse fargevariasjonene i oversiktsbildet oppdatert til enhver tid:
Brunster blir rapportert til Kukontrollen. Det er nå mulig å rapportere brunst i Kukontrollen. Om kort tid vil det bli det bli mulig å registrere brunst i Kukontrollen-appen.
Inseminasjoner blir rapportert raskt til Geno
Regelmessig drektighetskontroll gjennomføres og rapporteres til Geno, eventuelt direkte til Kukontrollen
Tre tidssoner
Hele grafen i figur 1 er inndelt i tre tidssoner:
Hvit sone: Fra kalving til valgt inseminasjonsstart (satt til 50 dager)
Blå sone: Valgt inseminasjonsperiode (satt til 50–84 dager)
Grønn sone: Drektighetsperioden, fra valgt inseminasjonsslutt fram til kalving
Fargene på hodene og hvilken sone de er plassert i, gir en god oversikt og et godt grunnlag for å følge opp dyr som ikke følger planen.
Spesielle funksjoner
I zoom-funksjon kan en utvide tidsbilde fram til 400 dager etter kalving eller zoome inn en bestemt periode av laktasjonen. Visningen i åpningsbildet er i intervallet fra kalving (dag 0) til 150 dager. Grunnen er at dette er den aktive perioden i forhold til fruktbarhet. I verktøylinja i visningen i figur 1 kan en filtrere i forhold til laktasjonsnummer og tilstand vedrørende fruktbarhetshendelser. Det er en egen funksjon der en kan markere dyr som har hatt omløp. Hensikten er å synliggjøre graden av omløpsproblemer i besetningen. I Innstillinger kan en endre start og slutt for inseminasjonsperiode for sin besetning.
Ved å holde musepekeren over et kuhode (mouseoverfunksjon) vil individnummer og en kort informasjon om dyrets status vises. For eksempel at kua er inseminert for x antall dager siden og er klar for drektighetskontroll. I figur 1 vises mousovertekst for individ 2577 Myra. For systematisk drektighetskontroll og reproduksjonsundersøkelser av flere dyr i besetningen er imidlertid Fjøsloggen å foretrekke som arbeidsliste.
Detaljvisning for individ
Dersom en klikker på et kuhode i oversiktsvisningen (figur 1), kommer detaljvisningen for dette individet opp (figur 2). Her vises symboler for kalving, eventuelle brunstregistreringer, inseminasjoner, drektighetskontroll og forventet kalvingsdato nede på tidsaksen. Individets laktasjonskurve vises, med en stiplet linje fra siste veiedato til grønt kuhode (drektig) på dagens dato. Dersom en ønsker å se på andre individer, kan en klikke på kuhoder i oversiktsbildet i figur 1, klikke på et individnummer i lista øverst i individbildet eller skrive inn individnummer i søk-feltet. Dersom kua har hatt veterinærbehandlinger vil helsehendelsen vises med et symbol øverst i grafen.
Nye løpende nøkkeltall for fruktbarhet
I visningsbilde for alle kyr vil nye nøkkeltall for fruktbarhet vises.
De nye nøkkeltallene er:
Brunstobservasjonsrate. Uttrykk for hvor stor andel av dyr det er i besetningen med observert brunst i forhold til alle dyr i besetningen som kunne vist brunst i en definert tidsperiode. Betingelsen for å få et reelt tall for brunstobservasjonsrate at brunster rapporteres, enten direkte til Kukontrollen eller via app.
Inseminasjonsrate. Uttrykker hvor stor andel av dyr i besetningen som er inseminert i forhold til alle dyr i besetningen som kunne vært inseminert i en definert tidsperiode.
Begge rater kan variere fra 0 til 1. Rate på 1 betyr at alle dyr som kunne vist brunst/kunne blitt inseminert har vist brunst/er inseminert i den definerte perioden. For å få riktigst mulig rate er det viktig at en innstiller planlagt inseminasjonsstart for egen besetning. Dersom brunst ikke rapporteres vil brunstobservasjonsraten bli lik inseminasjonsraten.
Drektighetsprosent etter 1. inseminasjon. Alle drektige dyr etter 1. inseminasjon i en definert tidsperiode som andel av alle 1. gangs inseminerte dyr i samme tidsperiode.
Ratene for brunst og inseminasjon og drektighetsprosent beregnes løpende for de siste tre og de siste 12 måneder.
Dager fra kalving til første registrerte brunst (KFB). Beregning av reell KFB forutsetter at brunst er innrapportert, enten direkte til Kukontrollen eller via app. Dersom brunst ikke er innrapportert, regnes 1. inseminasjon som første brunst.
For alle løpende nøkkeltall vil en kunne sammenligne seg med egne mål, historiske resultater, snittverdier og andre grupper produsenter.
Flere visninger i vente
I tillegg til disse skjermbildene for kyr, blir det tilsvarende visninger for kviger. Men disse er ikke tilgjengelig for produsenter enda. Dersom brystmål registreres og rapporteres, vil kvigenes vekt illustreres i grafen, relatert til en vekstkurve for NRF. Løpende nøkkeltall vil vises for kyr og kviger separat og totalt for hele besetningen. Etter hvert vil også hold og holdutvikling vises i forhold til fruktbarheten i besetningen. Betingelsen er naturligvis at holdvurdering blir gjennomført og rapportert.
Stor nytteverdi for produsenten
Nytteverdien av Produksjonskontroll fruktbarhet ligger først og fremst i at brukeren får
et kjapt, oversiktlig og informativt bilde av fruktbarheten i besetningen. Oversikten skal i tillegg gi brukeren tydelig beskjed om status på enkeltindivider, og hvilke dyr som trenger ekstra oppfølging i forhold til brunstobservasjon, inseminasjon, drektighetskontroll, reproduksjonskontroll og eventuell utrangering. Løpende nøkkeltall gir et godt grunnlag for forbedringspotensial i besetningen. Verktøyet vil være nyttig i dialog med rådgiver og veterinær i forhold til rådgivning og oppfølging av fruktbarheten både på besetnings- og individnivå.
Se film om Produksjonskontroll fruktbarhet på medlem.tine.no