Ferske avlsverdier på alle dyr hver tredje uke

Geno har det siste året jobbet med å rigge et system for å beregne avlsverdier på en automatisert og betydelig mer effektiv måte enn det som har blitt gjort tidligere. Omleggingen har vært nødvendig for å kunne gjennomføre fullstendige beregninger til hvert kalvekjøp. Fra februar 2017, vil det bli beregnet nye avlsverdier på alle NRF-dyr hver tredje uke. Disse vil bli brukt for å velge ut nye seminoksekandidater som er genotypet etter forrige kjøring. I tillegg vil det bli presentert oppdaterte verdier på alle NRF-okser i oksekatalogen på nett, samt på alle aktive NRF-hundyr i Kukontrollen (og på dem som er utrangert for mindre enn fem år siden).

Økt kvalitet på avlsverdiene på kyr

Fram til nå har avlsverdien på kyr blitt beregnet ut fra far og morfar sin avlsverdi. Ved overgang til dyremodell for alle egenskaper, får kua nå beregnet sin egen indeks basert på egne prestasjoner og prestasjoner til slektninger (mor, mormor, farmor, halvsøstre, «gammeltanter» og så videre). Dette gjelder for alle egenskaper som det også beregnes indekser på for oksene. Dyremodell-løsningene ble tatt i bruk i februar, og det er årsaken til at det da var en større endring i avlsverdiene på kyr enn det vi er vant til. Dersom kua eller kua sine slektninger er genotypet, vil denne informasjonen også inngå i beregningen, og øke sikkerheten betydelig. For slike dyr, vil en se en større endring i avlsverdi, enn for kyr som ikke er genotypet.

Kua vil etter hvert få presentert alle indeksene sine i Kukontrollen. Dersom kua har egen genotypeinformasjon inkludert i beregningen, vil dette markeres i dyrelista. Tilsvarende vil disse nye verdiene bli vist og tatt i bruk i Geno avlsplan.

God kvalitet og høy sikkerhet på kuavlsverdier er viktig for avlsarbeidet både for å sikre utlisting av de beste seminokseemner og for å ha grunnlag for å planlegge framtidas avlsdyr. Det betyr at dette er en endring som også har positiv effekt på den avlsmessige framgang. Når vi etter hvert skal rekruttere oksemødre for embryoproduksjon av seminokseemner, vil betydningen av en sikker avlsverdi på kyrne bli enda større.

Effektive beregninger

Mens det fram til nå har vært en relativt manuell jobb å beregne avlsverdier, er dette nå i stor grad automatisert gjennom moderne teknologiske muligheter. En komplett avlsverdiberegning for alle dyr og for alle egenskaper, tar nå totalt ni timer. I disse beregningene inngår det da per dags dato genotypeinformasjon på omkring 19 000 dyr (seminokser, seminoksekandidater og kyr), og fenotypeopplysninger på 3–4 millioner ulike kyr. Metodikken som brukes er den beste tilgjengelige, ved at den utnytter fenotype- og genotypedata simultant (ett-stegs metoden).

Kontinuerlig forbedring av kvaliteten og sikkerheten på avlsverdiene

Målet med avlsverdiene er å kunne rangere dyr ut fra avlsmessig kvalitet, basert på hvordan dyret sjøl og/eller dyrets slektninger presterer. Kunsten er å klare å skille variasjon som oppstår på grunn av fôring, stell og andre miljømessige faktorer, fra den variasjonen som styres av genetikken. Dette løses gjennom gode statistiske modeller. I avlsberegningssammenheng er dette et område for kontinuerlig forbedring. Desto mindre direkte informasjon det finnes om et dyr, desto mer følsomt vil avlsverdien til dyret være i forhold til modellen. Med avkomsgranska okser var avlsverdien betydelig mer robust i forhold til hvor god modellen var. For unge okser uten avkom og for kyr er avlsverdiene langt mer følsomme for dette. Det betyr at utvikling av gode modeller i avlsverdivurderingen vil være et viktig innsatsområde for Geno framover. Dette vil øke avlsframgangen betydelig (se ramme).