Krav om minst åtte måneders lagerkapasitet

Ei ku med ytelse på 8 000 liter melk produserer ca. 36 tonn gjødsel (omregnet til 6 prosent tørrstoff) som inneholder ca. 130 kg nitrogen, 15,4 kg fosfor og 102 kg kalium. Dette er en verdifull ressurs som en må utnytte best mulig. Gjeldende gjødselvareforskrift stiller krav om minst åtte måneders lagerkapasitet, og det er mulig å spre husdyrgjødsel helt til 1. november om gjødsla blir pløyd eller moldet ned. I en gjødselundersøkelse (Statistisk sentralbyrå 2015) kom det fram at 59 prosent av husdyrgjødsla til eng ble spredd om våren, 38 prosent om sommeren og bare 3 prosent av gjødsla ble spredd om høsten. Tilsvarende tall for husdyrgjødsel til åker var henholdsvis 62 prosent, 23 prosent og 15 prosent. Det er nok noen som vil sette spørsmålstegn ved om det virkelig er rett at bare 3 prosent og 15 prosent av total mengde husdyrgjødsel blir spredd om høsten.

Tap av nitrogen

I tabell 1 er det vist et eksempel på tap av nitrogen i husdyrgjødsel spredd på overflata av eng gjennom ammoniakkfordamping og utvasking ved ulike spredetidspunkt. Tallene er beregnet av en nitrogenkalkulator som er utviklet av Norsk institutt for bioøkonomi (http://lmt.nibio.no/husdyrn/). I eksemplet er det lagt inn en gjødselmengde på 4 tonn per dekar med et tørrstoffinnhold på 4 prosent (gylle), med 2,4 kg total-nitrogen og med 1,6 kg lett tilgjengelig nitrogen (mineralsk N). Valgt metode er breispredning med blad-/fanespreder. Det er forutsatt ulik temperatur, vind og fuktighetsforhold i jorda ved spredetidspunktet. Tabellen viser at selv om våren ved låg temperatur er tapet av nitrogen mer enn en tredjedel av tilført mengde. Om sommeren er dette økt til 58 prosent. Ved å bruke blautgjødsel med for eksempel 8 prosent tørrstoff ville tapene være betydelig større. Ved spredning om høsten er det særlig tapet ved utvasking som er høyere enn ved de andre spredetidspunktene.

Som tabellen viser kan en redusere tapet av nitrogen ved å flytte spredningen av gjødsla til mer gunstige tidspunkt. Men det krever god lagerkapasitet. Vi vet at mange melkeprodusenter har kjøpt større kvote og byttet ut ungdyr med mjølkekyr som blir fôra sterkere og produserer mer gjødsel. En annen ting er at overgangen til robotmjølking har ført til mer vatn i gjødsla og dermed behov for å øke gjødsellagerkapasiteten. Skal man i gang med å bygge nytt tilleggslager bør en plassere dette strategisk i forhold til arealet som skal gjødsles. En har bedre tid til å frakte husdyrgjødsel til et tilleggslager, eller satellittlager, i løpet av vinteren, enn under våronna og mellom slåttene. Det er også fornuftig vurdere nabosamarbeid, for å utnytte eventuelle ledige lager og for å bygge tilleggslager som flere kan benytte.

Mest tap ved spredning

I gjødselundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er det oppgitt at omtrent tre fjerdedeler av tapet av ammoniakk fra gjødsel fra melkekyr skjer ved spredning. Tapet fra husdyrrom, lager og beite utgjør ca. 25 prosent. Det er derfor veldig viktig å velge riktig tidspunkt og metode for spredning av gjødsla. I tabell 2 er det satt opp tap av nitrogen fra en husdyrgjødselmengde på 4 tonn med 4 prosent tørrstoff spredd om våren ved en lufttemperatur på 7° C med ulikt spredeutstyr. Forutsetningene er de samme som ved vårspredning i eksemplet vist i tabell 1, unntatt valg av spredemetode. Bruk av stripespreder har redusert tapet ved ammoniakkfordamping fra 38 prosent ved breispreiing til 23 prosent ved stripespredning. En ytterligere reduksjon er oppnådd ved nedfelling. Tapet ved utvasking er ikke særlig påvirket av spredemetode i dette eksemplet.

Pakking av jorda gir lavere avlinger

Ved å kombinere stripespredere eller nedfellere med bruk av slepeslange kan en i tillegg til bedre utnytting av nitrogenet også redusere jordpakkinga. Dårlig jordstruktur og vannhusholdning på grunn av pakking er trolig en viktig årsak til at mange gårdbrukere oppnår langt lavere grovfôravlinger enn det som er potensialet på den enkelte gård. Bruk av slepeslange kan gi mulighet for å blande inn vatn for å øke utnyttelsen av nitrogenet, spredningen blir jevnere og utkjøringen blir mindre væravhengig. En kan kjøre utpå i litt regn, og en trenger ikke å vente i flere uker til jorda har tørket opp, og ved å kombinere slepeslange med stripespreder eller nedfeller kan en spre gjødsla i litt lengre bestand uten å skitne til graset.

Dess bedre en utnytter næringsstoffa i husdyrgjødsla ved valg av spredetidspunkt, metode og lignende, desto lettere blir det å beregne virkningen av gjødsla. Og dess bedre en kan anslå virkningen, desto enklere blir det å sette opp en gjødslingsplan der en kombinerer husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Best mulig tilpasset gjødsling til avlingspotensialet gir reduserte kostnader og økt avling.

Gjødselvareforskriften ­revideres

Gjødselvareforskriften er under revisjon. En ny forskrift kan innebære strengere regler for lagring og bruk av husdyrgjødsla. Det kan bli krav til større lagerkapasitet, og perioden for spredning av husdyrgjødsel kan bli kortere. Uansett regelendringer vil det trolig bli enda mer fokus i framtida på god utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla. Og det er det lettere å oppnå ved bruk av miljøvennlig spredeutstyr. Gjødselundersøkelsene til SSB viser at omfanget av bruk av stripespreder har økt fra ca. 7 prosent i 2000 til 18 prosent i 2013. I enkelte fylker blir det gitt tilskudd per dekar ved bruk av slikt miljøvennlig utstyr, og til bruk av slepeslange i stedet for tankvogn. Beregninger viser at slike tilskudd kan føre til at investeringene blir lønnsomme. Om flere fylker oppretter slike støtteordninger, vil det sette ytterligere fart på en ønskelig omlegging til bedre spredeutstyr for husdyrgjødsla.