Moderat avdråttsøkning med mindre kraftfôr
Økt fettprosent gjør at økningen i EKM blir på 105 kg, selv om økningen i kg mjølk bare var på 56 kg.
Avlskonsulent i Geno
anne.guro.larsgard@geno.no
Tilslutningen til Kukontrollen i Norge er svært høy og omfatter nå 98,8 prosent av alle kumjølkleverandørene. Derfor gir årsoppgjøret i Kukontrollen et godt og komplett bilde av endringene som skjer i norsk mjølkeproduksjon fra år til år.
Færre og større
Årsoppgjøret i Kukontrollen for 2016 viser i grove trekk den samme utviklingen som vi har sett over flere år. Fra forrige til siste nyttår har det blitt 300 færre mjølkeprodusenter her i landet, og besetningene har i snitt vokst med 0,6 årskyr. Det er i Nord-Trøndelag og Vestfold nedgangen i antall mjølkekyr er størst. For Vestfold, som i utgangspunktet har få mjølkekyr, er reduksjonen på hele 30 prosent. I Hordaland har antallet økt mest med 448 kyr.
56 kg økt avdrått
De siste årene har det vært en betydelig økning i ytelsen per ku. Den er mer moderat siste år med 56 kg økning. Fettprosenten har imidlertid fortsatt å øke, slik at i energikorrigert mjølk er økningen på 105 kg. Det som er en ny trend de siste to årene er at kraftfôrandelen har flatet ut, og siste året er den faktisk redusert. Det må vel sees på som et tegn på bedre grovfôrkvalitet, målrettet fóringsrådgivning og med det mer tilpasset og bevist bruk av kraftfor.
Økt fokus på kjøttproduksjon
Det synes som om kjøttproduksjonen har fått større fokus, ved at økningen i gjennomsnittlig daglig tilvekst og slaktevekt på okser fortsetter å øke. Daglig tilvekst for ung okse (NRF) økte sist år fra 540 til 551 gram, mens slaktevekten økte fra 306 til 313 kg. Her er det som tidligere svært stor variasjon mellom besetninger.
Bedre helse
Statistikken på helse viser en positiv utvikling ved at antall mastitt- og ketosebehandlinger per årsku er ytterligere redusert. For mjølkefeber er har det imidlertid økt. FS-tallet har i snitt økt med to enheter, og alder ved 1. kalving er redusert med 0,2 måneder.