Reportasje

Mineralbolus ga bedre råmelk

Etter at Torgeir Dalen begynte å legge inn mineralbolus på kviger og sinkyr har alle 25 som har kalvet hatt råmelk av godkjent kvalitet.

Tekst og foto:

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Reportasje

Sollund i Folldal kommune i Hedmark

Mari Husom og Torgeir Dalen
Tre barn: Johan (5), Eline (7) og Halvor (10)
414 dekar med eid og leid
Melkekyrne henter mange fôrenheter på inn- og utmark de to månedene de er på setra
Kvote på 140 000 liter
16–17 årskyr
Avdrått på 9 400 kg EKM
Framfôring egne okser pluss årlig 20 innkjøpte oksekalver (NRF)

Aktuell for systematisk bruk av mineralbolus og kvalitetskontroll av all råmelk

Refraktometeret er superenkelt å bruke: En dråpe råmelk på glassplata, deksel legges over og svaret kan avleses på skala når instrumentet holdes opp mot lyskilde.

Deltakelse på Go`kalven-kurs i 2007 resulterte i at Torgeir Dalen i Folldal gikk til innkjøp av kolostrumeter. Inntil han begynte å måle hadde han trodd at så lenge råmjølka var tjukk og gul var kvaliteten i orden. Etter å ha sett kolostrumeteret gå i bunnen på prøver med slik melk lærte han fort at det ikke stemte.

For to år siden kjøpte han refraktometer av dyrlegen, og etter den tid har han konsekvent testet all råmelk. Refraktometer er både enkelt og raskt å bruke, og er ikke avhengig av temperaturen i melka. En dråpe eller to med melk legges på glassplata (se bilder), dekselet legges over og prøveresultat avleses på en skala når instrumentet holdes opp mot en lyskilde.

Han har alltid et lager med råmelk i fryseren hvis det skulle være behov for det. En annen ting han er nøye på er å melke ut råmelka fra kviger eller kyr som begynner å lekke melk før kalving. Hvis de blir stående og lekke noen dager før kalving er det ikke rare råmelka igjen etter kalving.

Gikk over til bolus

Torgeir forteller at han alltid har gitt mineraltilskudd. Han har prøvd pellets, pulver, bøtter med mineraler på fôrbrettet og mineralstein.

-Ulempen med alle disse alternativene er at du ikke vet hvem som spiser og hvor mye, sier Torgeir.

Derfor gikk han over til å legge inn mineralbolus i vomma på alle kviger etter konstatert drektighet og alle kyr ved avsining. Bolusene som legges inn på kvigene (Agrimin all-trace) virker i åtte måneder og de som legges inn på kyrne (Agrimin dry cow) ved avsining avgir mineraler i fire måneder. Mineraltilførsel i kraftfôrautomaten kunne vært et alternativ, men Torgeir forteller at han har hørt at ikke alle er fornøyd med den løsningen heller. Etter at han begynte med mineralbolus har han hatt 25 kalvinger, og alle råmelksprøvene har vist over 22 på refraktometeret. 22 er grensen for at råmelka har godkjent kvalitet og tilsvarer et innhold av antistoffer i melka (immunoglobuliner) på 50 gram pr. liter. Noen prøver har vist verdier helt opp til 30. Selv om Torgeir synes det er for tidlig å trekke en endelig konklusjon, virker det så langt som mineralbolus har hatt meget god innvirkning på råmelkskvaliteten. Før han begynte med mineralbolus anslår han at 15–20 prosent av råmelksprøvene ikke hadde god nok kvalitet, slik at han måtte tine råmelk fra fryselageret.

Tett oppfølging av dyrlegen

Torgeir skryter av at dyrlegen, Aina Kveberg, er veldig flink med forebyggende helsearbeid. De har inngått en avtale om faste besøk hver fjerde uke, og det synes Torgeir har vært en god investering. Da sjekkes drektigheter fra 28 dager med ultralyd, mineralboluser legges ned, kyr som ikke har vist brunst kontrolleres og kalver avhornes. Ingen mastitter behandles før det foreligger svar på speneprøve. Likeens tas det speneprøver av aktuelle kyr og prøvesvar avgjør om de sintidsbehandles. Torgeir tror nok det ble behandlet en del mastitter med miljøbakterier før han begynte å ta ut speneprøver konsekvent. Jurhelsa er nå veldig god i besetningen, og bortsett fra noen perioder med litt løs avføring på kalvene i forbindelse med miljøskifter er helsestatusen i besetningen god.

– Jeg tror kanskje en slik ordning med fast besøk av dyrlegen en gang i måneden blir billigere, sier Torgeir.

– Det er mer effektivt for dyrlegen, alt blir fulgt opp til rett tid og jeg har bare godt av regelmessig å bli sett i korta.

Mye melk første målet

– Det betyr mye å lykkes med kalven, slår Torgeir Dalen fast.

Oppskriften til Torgeir er at den nyfødte kalven skal få så mye råmelk den orker i første målet. De fleste drikker ca. fire liter og det er bare unntaksvis han må ty til sondefôring. Hvis kalven får i seg mye råmelk første målet kan det gå opptil et halvt døgn før de er sultne på mer. Første uka får kalvene 2-2,5 liter melk fire ganger i døgnet. Etter ei uke får kalvene 3 liter 2 ganger daglig med blanding av syrnet søtmelk og melkeerstatning (Pluss Kavat). Fôring fire ganger om dagen lenger enn ei uke erfarte Torgeir ga mer løs avføring og mindre opptak av kraftfôr og grovfôr. Kalvene avvennes ved åtte ukers alder.

Mange i O+

I tillegg til egne kalver kjøper Torgeir inn ca. 20 oksekalver i året. Alt fra en leverandør. For å utnytte plassen i det tidligere saue-/geitefjøset som ble bygd om til løsdrift for melkeku i 2006 – 2009 fôres oksene fram til slakt ved 15,5 måneder. Tallene for 2016 forteller om gjennomsnittlig slaktevekt på 310 kg og daglig tilvekst på 616 gram. Hele 14 av 29 slakt ble klassifisert i O+. Nå fra nyttår gir O+ et kvalitetstillegg på sju kroner pr. kilo. Torgeir synes kjøttproduksjonen har blitt mye mer interessant også økonomisk, og tror det er mer å gå på. Planen er å bruke rådgiver i Nortura for å få enda flere slakt i O+.