Kua – nøkkelen til fruktbar jord
Dyrka jord i mange land blir mindre og mindre fruktbar. Det er en utfordring både globalt og på den enkelte gård. Samtidig får kua ofte skylda for klimautslipp. Dette blir helt feil. Kua er tvert imot nøkkelen både for få mer fruktbar jord og for å snu klimagassutslippene.
Frilansjournalist
er-mys@online.no
De danske økologiske rådgiverne Erik Frydenlund og Martin Beck, mener det ville vært et fullstendig vanvittig prosjekt hvis en skulle redusere antall kyr for å få ned klimautslippene.
– Humusinnhold bør være over tre og helst fem prosent. Da er jorda mest fruktbar. Da binder jorda mer CO2 enn den slipper ut. Dette må vi som bønder få til både for gården og av hensyn til samfunnet, sier den danske økologen Erik Frydenlund. Han og kollega Martin Beck mener de har oppskriften på hvordan. Husdyr og spesielt kua er sentral. – Kua blir beskyldt for å være en klimaversting. Det er fullstendig misforstått, sier Beck.
Storfe er derimot fantastiske til å omsette lignin til huminstoffer. Det igjen er svært viktig for å øke humusinnhold og bygge ei mer fruktbar jord.
Næringsstoffene i jorda må balansere
Når næringsstoffene er i balanse har du ei klart mer stabil jord med mer mikrobiell aktivitet. Du trenger dessuten tilføre mindre av hvert enkelt næringsstoff pr. kg avling, sier Beck. For eksempel bør forholdet mellom kalsium og magnesium balansere. Det optimale forholdet her er 68:12 for leirjord, men annerledes for sandjord. Og nok svovel er viktig for at jorda skal balansere seg selv mens mangel på bor gir mindre smakelig fôr. Fosfor og kalium derimot kan det ofte bli for mye av på husdyrgårder. Mye ugras kan være et tegn på for mye kalium.
Gras og grønt plantedekke
Det andre trinnet danskene er opptatt av er å ha et konstant grønt plantedekke. Det er enklere sørover i Europa eller der vekstsesongen er lengre enn i Norge. Men å ha vintervekster eller grasdekke over vinteren er viktig også mot nord.
– Det skjer aktivitet i jorda langt utover høsten og gjennom milde vintre. Gras er på mange måter den glemte planten, men grasdyrking er svært viktig for å få ei fruktbar jord, sier Beck.
Mikrobeaktivitet i jorda skjer først og fremst rundt røttene i det grønne plantedekke. Plantenes rotmasseindeks er da vesentlig. Raigras har en rotmasseindeks på 0.85. Til sammenligning har vårhvete 0,05.
Den optimale eller ideelle jord inneholder 45 prosent jord (leire, sand, silt) Resten er 25 prosent av både luft og vann og 5 prosent humus. I den viktige humusen finnes 58 prosent karbon. Jord som pines ut eller/og inneholder mindre enn 3 prosent humus har ikke den viktige evnen til å regenerere seg selv. En optimal jord binder mer CO2 enn den slipper ut.
Flatekompostering av jord
Det tredje trinnet for å øke jordas fruktbarhet er gjødsel og kompost. Men oppskriften er ikke å pløye ned husdyrgjødsel. Gjødsla bør ifølge Beck og Frydenlund spres på grønt plantedekke eller moldes ned grunt. Den aller beste måte å bygge fruktbar jord på er å tilføre en flatekompostert gjødsel. Kompost med storfegjødsel/talle eller der dette inngår som en andel, er aller best. Både hageavfall eller annen gjødsel/talle kan mikses inn. Det bør være 30–50 prosent halm i kompostblandingen.
Hvete eller bygghalm er best. Samtidig er metoden komposteringa skjer på vesentlig. Komposten skal bygges i trapesform. Den bør være en til to meter høy og flat på toppen, mener Beck og Frydenlund. Komposten skal blandes godt ved legging, men bør så ikke røres før den er klar etter ca. seks måneder. Det skal heller ikke være overdekning. Komposten kan ligge rett på jordet.
– Det skjer ingen avrenning når dette gjøres riktig, forklarer Beck.
For å få riktig mikrobiell aktivitet i komposten kan det tilsettes mikrober. Det å få til riktig mikrobeaktivitet i jord, gjødsel eller kompost er det fjerde trinnet for å få ei mer fruktbar jord. Å tilsette mikrober er viktigst for dem som ikke har storfe som utgangspunkt for gjødsel og talle.
Ferdig kompost spres så først og fremst på jord som er lite fruktbar. Frydenlund og Beck forklarer at den ikke skal pløyes ned og ikke spres i store mengder. Ett tonn pr. dekar er nok. For å få mer fruktbar jord er det også mulig å tilsette mikrober eller humuspreparater i forbindelse med såing eller sprøyting.
Kua til jordforbedring
Erik Frydenlund er dansk rådgiver innen økologisk landbruk. Erik er utdannet i Danmark og England. Han har jobbet i 20 år som økologisk rådgiver hvorav 8 år i England, USA, Israel og Sør-Afrika.
Ifølge Beck og Frydenlund blir kua selve nøkkelen for å bygge ei fruktbar jord. Det femte trinnet de underviser i heter «holistisk beiting». Metoden er helt avhengig av kua. Her brukes storfe til å beite intenst et lite areal gras en kort periode. Metoden er etter den biologen Allan Savory fra Zimbabwe. Han var med på et mislykket nasjonalparkprosjekt i Afrika der folk og fe ble fordrevet fra et område for å lage nasjonalpark. Men det som skjedde var i stedet en forørkning. De trodde først elefantene var årsak og skjøt 40 000 elefanter. Men da ble alt enda verre. Savory fant da ut at den mest effektive metoden mot forørkning og for å bevare jorda, var å gjøre nettopp det lokalbefolkningen hadde gjort før de ble fordrevet. De lokale stammene hadde kyr som beitet et område intenst før kyrne ble flyttet videre.
Livet under jorda
Martin Beck er utdannet agronom innen økologisk landbruk i Danmark. Martin er ekspert i jordsunnhet og jobber mye med gjøre jorda mer fruktbar. Han jobber på de økologiske gårdene i Almende stiftelsen sør på Jylland pluss at han holder kurs.
Å la kyr beite et område intenst en kort periode kan gi jorda en vitamininnsprøyting. Nå kan en gård på 500 dekar ha både null, 15 eller kanskje 150 storfe.
– Men hvis jorda er som den skal være finnes det mikrobiell aktivitet tilsvarende 1 000 kyr under jorda på denne gården, forklarer Beck. Og under jorda finnes masse detaljer, liv og sammenhenger vi fortsatt ikke forstår fullt ut.
– Jeg tror neste generasjon bonde vil være mye mer opptatt av livet under jorda enn det bonden i dag er. Livet under jorda er nøkkelen til å få ei fruktbar jord. Det er også nøkkelen til at jorda er klimapositiv eller fanger mer CO2 enn den slipper ut, sier Beck.