Gjødsla absolutt mest verdt om våren

– For å få mest mulig ut av gjødsla er det viktig å prioritere gjødsling om våren. Å kjøre husdyrgjødsel etter andre- eller tredjeslått er svært lite lønnsomt, sier Henriksen.

Det er derfor viktig å prioritere gjødsel og gjødselkjøring straks det er kjøreklart om våren.

– Og en bør alltid spre slik at gjødselverdien blir større enn spredekostnaden, sier Henriksen.

Med ei åtte tonns vogn blir spredekostnaden 43 kr tonnet hvis en kjører en kilometer i snitt. Dette øker til 54 kr tonnet ved tre og 81 kr tonnet ved ti kilometer (ti tonns vogn), forklarer Henriksen. Det vil si at «nettoverdien av husdyrgjødsla» (verdi av spart kunstgjødsel minus spredekostnad) spredd med vogn blir henholdsvis 27 000 kr, 16 000 kr og minus 11 000 kr når avstanden er en, tre eller ti km. Men hvis en først skal kjøre gjødsel langt er det tidlig våren det kan være lønnsomt. Med ei ti tonns vogn kan da gjødselverdien være større enn spredekostnaden opp til en avstand på 12–13 kilometer.

Gjødselkonteinere over sju km

Nå kan det være lønnsomt å kjøre gjødsel lengre med en annen logistikk. Transport av gjødsel med bil og gjødselkonteiner blir mer lønnsomt enn traktor når en passerer ca. sju km, sier Henriksen. Metoden er da lastebil med en 30 tonns gjødselkonteiner. På jordet har en så to traktorer med ti tonns gjødselvogn (leier inn naboen også). Vogn nummer en spres på jordet mens vogn nummer to fylles før så vogn en fylles på nytt. Med en slik metode kan lang transport av gjødsel om våren være lønnsomt opp til tre-fire mil.

– Men når avstand er stor vil trolig vintertransport av gjødsel til et ekstra lager være mest gunstig. Om våren gjelder det å være klar slik at en får utnyttet det smale tidsvinduet en har da til mest mulig gjødselspredning, sier Henriksen.

Slepeslanger slår vogn

Hvis gården har en kilometer eller mindre i avstand til jordene og en har store eller sammenhengende jorder bør alle vurdere spredning med slepeslanger istedenfor vogn. Det vil si på en konvensjonell gård med 1 000 kubikkmeter gjødsel (og uten miljøtilskudd) blir investering og spredning med slepeslanger som oftest dyrere enn gjødselvogn. Men hvis to slike gårder samarbeider eller en har 2 000 kubikkmeter alene blir slepeslanger mest lønnsomt. Henriksen har beregnet at dette blir 9 000 kr mer lønnsomt enn tankvogn når en har 2 000 kubikkmeter. Eller at nettoverdien av 1 000 kubikkmeter gjødsel øker fra 27 000 til 36 000 kroner (36 kr/kubikkmeter). Men i en del områder som Agder/Rogaland og Troms gis miljøtilskudd til gjødselspredning med slepeslanger og stripespredning eller nedleggere. Da lønner slik spredning seg for alle der forholdene ligger til rette. Selv de med 1 000 kubikkmeter kan investere eller alle kan få gevinst av å leie inn noen med dette utstyret.

– Med slepeslanger blir det stor kapasitet og en kan med fordel også blande inn vann før spredning og dermed få bedre virkning og mer miljøvennlig spredning av gjødsla. Med tankvogn lønner vanninnblanding seg kun for dem som har økologisk drift og kortere enn 3–4 kilometer til jordene, opplyser Henriksen. En annen fordel med slepeslanger er at en får flere dager å spre gjødsel på fordi metoden er raskere. Og en kan starte opp tidligere om våren.

Minusverdi ved sen spredning

Hvis samme gård hadde spredd bare 20 prosent av gjødsla om våren og 20 prosent til henholdsvis korn etter 1. slått, etter 2. slått og etter 3. slått blir regnestykket et helt annet. Da vil husdyrgjødslas verdi på gården reduseres fra 70 000 til ca. 47 000 kr pr. tonn. Spredekostnad er forutsatt den samme. Allerede ved gjennomsnittlig transportavstand på to-tre kilometer vil du da få en netto minusverdi på gjødsla. Eller all husdyrgjødselspredning du gjør etter både 2.- og 3. slått går egentlig i minus. Det er derfor god økonomi i å bygge ekstra gjødsellager slik at mest mulig av gjødselspredning kan skje om våren.