Inseminert, men viser ikke ny brunst

Det er et positivt tegn når en ikke ser ny brunst tre eller seks uker etter inseminasjon. Da er det godt håp om at kua er drektig. Men dersom en stoler blindt på dette, kan en bli lurt. Mange kyr viser ikke ny brunst sjøl om de er tomme. En eventuell ny brunst kan dessuten være så svak eller kortvarig at den ikke oppdages. Særlig bør en være oppmerksom på dette hos høgtytende kyr som blir inseminert tidlig etter kalving. Dette problemet forsterkes ofte hos kyr som er feite ved kalving. Selv om disse dyra er tomme, viser noen av dem ikke ny brunst igjen før det har gått 3–4 måneder etter kalving. Slike dyr vil få et uønsket forlenget kalvingsintervall. Noen tomme kyr kan også utvikle eggstokkcyster etter første inseminasjon. En del cystekyr vil vise tydelige symptomer og er derfor lett å oppdage. Men mange har imidlertid minimalt med sliming eller andre ytre tegn, og en får ikke mistanke om at de er tomme.

Fange opp de tomme dyrene tidlig

Ved systematisk drektighetskontroll, helst så tidlig som mulig etter inseminasjon, vil slike tomme dyr fanges opp. Ved tidlig drektighetskontroll vil tomme dyr kunne insemineres seks uker etter første inseminasjon og kalve innen rimelig tid. Enkelte av disse dyra må eventuelt behandles for å kunne følge planlagt tidsskjema for kalving. Dersom slike dyr ikke blir fanget opp ved en tidlig drektighetskontroll, er risikoen for utsjalting stor.

Faste besøk av veterinær

Å drektighetsundersøke kyr og kviger så tidlig som mulig etter inseminasjon, bør være en naturlig del av arbeidet med å få kalv i dyra. Mange veterinærer rundt om i landet tilbyr faste besetningsbesøk, der aktuelle dyr blir undersøkt. Ved en gjennomgang av besetningen en gang per måned eller med 14 dagers intervaller, kan dyr som er klare for tidlig drektighetskontroll og dyr som ikke har vist brunst, bli undersøkt. I tillegg bør dyr som viser unormal sliming eller utflod undersøkes. Lister i Fjøsloggen er nyttige for å finne ut hvilke dyr som bør undersøkes fra gang til gang. Slike regelmessige reproduksjonsbesøk kombineres gjerne med avhorning, jurhelsekontroll og andre rutineoppgaver i besetningen. Stadig flere besetninger, særlig de største, benytter seg av denne tjenesten og erfarer at dette er en lønnsom veterinærtjeneste. Vurder om dette er aktuelt for deg, og spør din veterinær om dere kan avtale slike faste besøk.

Hvor tidlig kan dyra undersøkes?

Med mye trening er det mulig å stille drektighetsdiagnose på 35 dager. De mest erfarne kan også stille diagnosen før fem uker. Den vanligste metoden er å kjenne etter fosterhinner eller fosterblære ved rektalisering. På så tidlig stadium er det kun små endringer i børen som kan kjennes, noe som betinger god teknikk og mye trening. Enkelte veterinærer bruker ultralyd for tidlig diagnostisering. Sikker diagnose kan da stilles på ca. 28 dager. En kan ikke forvente at nyutdannede veterinærer og teknikere kan stille sikker diagnose på tidlig stadium. Da er det viktig at du som bonde gir de nyutdannede nødvendig trening. La de få prøve seg, sjøl om du må forvente en del usikre svar. Trening gjør mester, så dette er god investering! Noen teknikere og veterinærer har så lite storfe i sitt område, at en aldri kan forvente at de blir eksperter.

Er det risikabelt å undersøke tidlig?

Den viktigste årsaken til omløp er tidlig embryodød. De fleste embryo tapes før dag 17 etter inseminasjon, og dette resulterer i et ordinært omløp. Risiko for embryodød mellom dag 17–42 er noe mindre og resulterer i et uregelmessige omløp. Det kan være mange årsaker til tidlig embryodød. Noen hevder at drektighetskontroll før dag 42 kan resultere i embryodød og omløp. Dette er ikke riktig. Når undersøkelsen gjøres på ordinær måte, er det ingen risiko for fosterdød. Eventuelle omløp like etter en tidlig drektighetsundersøkelse er tilfeldig og har andre årsaker. Flere undersøkelser fra inn- og utland dokumenterer dette. En kan derfor trygt konkludere med at det er alt å vinne og ingenting å tape på tidlig drektighetskontroll.

PAG – Drektighetstest på mjølk

Testen er basert på analyse av et protein, Pregnancy Associated Glycoprotein (PAG), som skilles ut fra embryoets fosterhinner, og kan påvises i mjølk. Proteinet er spesifikt for drektighet og har en sikkerhet på nær 100 prosent. Dyr kan testes fra dag 35 etter inseminasjon. Mjølkeprøver sendes til Tine Mastittlaboratoriet Molde for analyse. PAG-testen er et supplement til vanlig drektighetskontroll utført av veterinærer eller semintekniker. Det er naturligvis opp til den enkelte produsent om en vil benytte seg av tilbud om PAG-test eller ordinær drektighetskontroll. PAG-test vil først og fremst være aktuelt for produsenter som av ulike grunner ikke benytter inseminør/veterinær til drektighetskontroll. I enkelte områder kan dette bero på at inseminør/veterinær ikke har gode nok ferdigheter til å stille sikker diagnose 5–6 uker etter inseminasjon. Fordelen med tradisjonell drektighetskontroll er at en da får svar på stedet. Produsenten slipper å vente på tilbakemelding fra laboratoriet, og tomme dyr kan undersøkes og eventuelt behandles ved samme veterinærbesøk. Testen er naturligvis ikke aktuell for kviger som ikke har kalvet. For kvigene er tradisjonell undersøkelse eneste måte å sjekke drektighet på. PAG kan også være et aktuelt alternativ for testing av ammekyr. Det kan være forbundet med en viss risiko å ta ut mjølkeprøve fra ammekyr, men muligheten er der.

Les mer om testen på Genos hjemmeside (www.geno.no/Start/Brunst/Hjelpemidler/drektighetstest-pa-mjolk/)

Vær oppmerksom på embryodød etter dag 35

På samme måte som ved tradisjonell drektighetskontroll må produsenten følge dyr som testes/undersøkes tidlig etter inseminasjon. Dette fordi det er en viss risiko for embryodød også etter dag 35, sjøl om de fleste embryotap skjer tidligere i drektigheten. Ved mistanke om ny brunst etter positiv test må slike kyr derfor testes med ny prøve eller undersøkes av veterinær.

Tidlig drektighetskontroll er god økonomi

Dersom kua ikke blir drektig til ønsket tid, vil kalvingsintervallene bli lange. Dette kan i verste fall medføre at dyret blir utrangert. Lange kalvingsintervaller er kostbart. Beregninger Geno har gjort, tilsier et tap på minimum 30–40 kroner per dag per ku når kalvingsintervallet forlenges utover 12–12,5 måneder. Omløp og sen innkalvingsalder på kviger er også kostbart. Tapet ligger i størrelsesorden 20–30 kr. per dag når innkalvingsalderen overstiger 25–26 måneder. Systematisk og tidlig drektighetskontroll er derfor lønnsomt. Dyr som blir kvittert ut som drektige trenger mindre oppmerksomhet, og en «kjøper seg» mer tid til å følge opp brunst og omløp i resten av buskapen.