Økende storfekjøttforbruk
Den årlige rapporten fra Animalia om kjøtt og egg viser at det står bra til i kongeriket.
rlr@geno.no
Tekst og foto
Animalia-sjef Tor Arne Ruud kunne presentere en mer omfattende Kjøttets tilstand enn noen tidligere rapport. – Det er vår ambisjon at Kjøttets tilstand skal være et viktig referanseverk for alle som søker fakta om norsk kjøtt- og eggproduksjon, sa Ruud.
For den som trodde at allting var bedre før, kunne fagdirektør i Animalia, Ola Nafstad på en presentasjon av årets rapport legge fram tall som viser at klimagassavtrykket fra storfeholdet i Norge var høyere før. Antallet storfe nådde sin topp i 1939 med 1,455 millioner. Effektivisering av produksjonen har gjort at antallet storfe har gått jevnt og sikkert nedover til 835 000 i 2015. Melkeytelsen har i samme periode seget fra 1 761 kg til 8 100 kg og kjøttproduksjonen pr. ku steget fra 55 til 266 kg pr. år. Effektivisering gir lavere klimagassutslipp pr. enhet produkt og Nafstad konkluderte derfor med at klimaavtrykket fra hver innbyggers forbruk av animalske produkter før andre verdenskrig var minst det samme som i dag.
Ei halv skive kjøttpålegg mer
Administrrende direktør i Animalia, Tor Arne Ruud trakk i sin presentasjon av høydepunkter fra Kjøttets tilstand 2016 fram økningen i storfekjøttforbruket. Riktig nok er økningen i 2015 på beskjedne 5,5 gram pr. dag som tilsvarer ei halv skive med kjøttpålegg. Forbruket gikk litt ned i 2014 slik at det er litt tidlig å snakke om noen trend. Både i 2014 og 2015 har økningen i ammekyr vært større enn nedgangen i antall melkekyr, slik at det har vært en netto økning på mordyr. Samtidig er det en økning i slaktevekter, og for kategorien ung okse er gjennomsnittlig slaktevekt nå 300 kg (økning på 14 kg). Til tross for flere mordyr og tyngre slakt er det langt fram til markedsdekning. Importen utgjorde i 2015 hele 22 700 tonn og av dette er 7 500 tonn import vi er forpliktet til i henhold til handelsavtaler.
Færre skitne slaktedyr
Møkkete dyr utgjør en hygienerisiko på slakteriene. Animaliadirektøren kunne vise til en positiv utvikling med synkende andel dyr som får hygienetrekk. 75 prosent av produsentene får ikke et eneste ett trekk i løpet av året. På den andre siden er det enkeltprodusenter med mye hygienetrekk – helt opp til 40 000 kroner.
Høy forbrukertillit
Tilliten til norsk matproduksjon er veldig høy, men var noe lavere i 2015 enn tidligere. Forbrukerens tillit til norsk matproduksjon er basert på ønske om å støtte norsk landbruk, mattrygghet og dyrevelferd/miljø.
Stabile transporttider
Til tross for færre slakterianlegg er det liten endring i transporttidene. Spesialveterinær Tor Inge Midtveit kunne fortelle at 41 prosent av alt storfe transporteres mindre enn 50 kilometer. Det er svært få dyr som dør under transport eller på slakteri før slakting og for storfe dreier det seg om 15 dyr i året. Midtveit gjennomgikk hva som er de viktigste kritiske punktene for transport til slakteri. Tilretteleggingen for utlevering av dyr på gården og hvordan dyra er forberedt på transport er sentralt. Bondens rutiner påvirker dyras evne til stressmestring. Dyr som er vant til håndtering og nye miljø takler transport bedre, sa Midtveit. Kjørestil, veistandard, areal pr. dyr på bilen og hvordan arealet brukes er vesentligere faktorer for dyrevelferden under transport enn transporttid, slo Midtveit fast.
Forbrukere med dårlig samvittighet
Anne Cecilie Zondag, som er kultursosiolog og har vært ansatt i Matprat siden 2015, sa at det er mye dårlig kostholdssamvittighet blant norske småbarnsforeldre. De har dårlig samvittighet for at de har for dårlig tid til å lage mat og at de bruker altfor mye bearbeidet kjøtt. Bearbeidede kjøttvarer blir assosiert med «usunne faktorer» som fett og salt. Naturlig har erstattet sunt som begrep, og da er mat fra små produsenter, mat som er lite bearbeidet og fri for rester av skadelige stoffer høyt oppe på lista. Ferdigmat er selve motsatsen til naturlig mat. Utviklingen er en utfordring for den tradisjonelle næringsmiddelindustrien og spesielt rødt kjøtt har havnet i en posisjon som «usunn». Forbrukerne leter etter kostholdsløsninger som gir mindre dårlig samvittighet. De er på søken etter mat som er «godt for meg», «godt for andre» og «godt for kloden».