Satsingsområde politisk og kommersielt

Med Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd kom det politiske føringer for å satse på slike driftsformer. Ifølge meldingen er det ønskelig med «driftsformer som muliggjør større kontakt mellom ku og kalv i en periode etter fødsel». ­Betalingsviljen i markedet øker for bedre dyrevelferd. Verdien av å la ku og kalv være sammen er lett å forstå for folk flest. Det handler om morsinstinkt, og om å la kalven få oppleve omsorg og oppdragelse fra sin egen mor. For framtidig dyrevelferdsmerking av norske meieriprodukter vil slikt samvær være et aktuelt kriterium.

Betydelig velferdsgevinst

Etter at Veterinærinstituttets femårige ku/kalv-prosjekt ble avsluttet i 2015, har interessen for slike driftsformer økt. Konklusjonene i forskningsprosjektet er entydig: Det er fullt mulig å kombinere samvær med kommersiell melkeproduksjon. Når samværet har vart over flere uker og adskillelsen gjøres mest mulig skånsomt, vil slikt samvær totalt sett innebære en betydelig velferdsgevinst. Båndet mellom kua og kalven er ikke primært knyttet til diingen; det sosiale samspillet er forbundet med positive følelser og dermed økt velferd for begge parter.

Velferdseffekter av samvær

Driftsformer der ku og kalv er sammen kan ha både økonomiske og velferdsmessige fordeler. Kalver tatt hånd om av moren kommer seg raskere på beina etter fødselen. Diing er forbundet med mindre mastitt. Trolig gir diing bedre fruktbarhet på grunn av mindre reproduksjonslidelser. Det er uklart om denne effekten oppstår hos kumor som dies eller hos ku som selv har diet da hun var kalv, siden funnene er gjort i besetninger der kyrne har blitt utsatt for begge behandlingene. Når kyrne som har diet blir et par år, observeres økt robusthet og mindre risiko for utrangering. Studier viser også at kalvene har bedre tilvekst, bedre melkeytelse i første laktasjon og at de trolig har bedre kalvehelse. Disse tre effektene er det imidlertid usikkert om kan tilskrives diingen eller om det kun er relatert til ernæring.

Ved fri diing har kalven et betydelig høyere melkeinntak enn et volum tilsvarende 10-13 prosent av sin kroppsvekt, som har vært vanlig å fôre med i konvensjonell drift. Kalvene unngår å få forstyrret sugeadferd før de avvennes.

Kan være økonomisk gunstig

En studie ledet av NIBIO har undersøkt lønnsomheten i å la melkekua bli diet av kalven sin. Diesystem ble sammenlignet med konvensjonell drift, der kalvene ble melkefôret tilsvarende 10 prosent av kroppsvekten. Hovedfunnet er at diing i 7-13 uker kan gi positiv økonomisk effekt. Gården må da ha tilstrekkelige grovfôrressurser og satse på både kjøtt- og melkeproduksjon. Det er foreløpig ikke undersøkt hva konklusjonen ville blitt med melkefôring opptil 20 prosent, som er Tine Rådgivings nyeste anbefalinger.

Diing stimulerer melkeproduksjonen, trolig grunnet grundigere stimulering og tømming av juret og fordi kua har høyere nivåer av oksytosin. Dermed behøver ikke melkemengden til tanken å gå særlig ned hvis tiden etter at kalven er adskilt medregnes. Kuas fôropptak øker imidlertid gjerne. Det avhenger av hvor mange timer per dag kalven har tilgang til kua og kalvens alder når de skilles.

Tilrettelegging på den enkelte gård

Å legge om til en slik ny driftsform kan oppleves utfordrende, spesielt når det gjelder bekymringer for smitterisiko og stress relatert til adskillelse. Andre typiske bekymringer er kyrnes morsegenskaper og om kyrne holder tilbake melka ved melking. Terskelen for den enkelte melkeprodusent til å vurdere å teste ut driftsformen vil nok dermed være lavere hvis besetningsrådgiver er oppdatert innen slike kompetansefelt. Mye ny fagkunnskap og erfaringer har kommet de siste årene.

Økt smitterisiko

Å la kalven være med mor innebærer økt risiko for overføring av smittestoffer. God dyrehelse i besetningen, levemiljø tilpasset kalvens behov, god hygiene og godt renhold er viktige tiltak for å minimere smitterisiko. Ved eventuell introduksjon av spesielle smittestoffer som for eksempel paratuberkulose, må spesielle hensyn tas for å begrense smittespredning. Å sikre tilstrekkelig råmelk av god kvalitet er dessuten grunnleggende viktig. Diing er ingen garanti for at kalven får nok råmelk – det er uansett viktig å kontrollere råmelkinntak. Det kan kalvehelsemessig trolig være bedre med lang dieperiode enn kort, siden lengre dieperiode kan oppveie for stressbelastningen adskillelse fra mor innebærer.

Ulike driftsformer

I samarbeid med forskere fra Tyskland og Canada, sammenfattet Veterinærinstituttet i 2016 kunnskap og erfaring med en rekke ulike driftsformer basert på samvær mellom ku og kalv. Noen driftsformer innebærer diing, mens kalven i andre driftsformer ikke får tilgang til juret. Et tredje alternativ er å la kalven være med fostermor, men da får morkua verken bli diet eller ha samvær med kalv.

En god semiløsning kan være å ha samvær og mulighet til diing halve døgnet, slik det ble vist til i ku/kalv-prosjektet. Kalven er da i egen binge halve døgnet, der det installeres melkefôringsautomat. Dermed vil kalven lære å drikke melk selv uavhengig av kua mens den ennå dier. At kalven er ernæringsmessig uavhengig vil gjøre den endelige adskillelsen mer skånsom.

Adskillelse bør skje gradvis

Å få på plass gode rutiner for mest mulig skånsom adskillelse er en hovedutfordring. Ifølge ku/kalv-prosjektet kan følgende tiltak lette prosessen betydelig:

• Kunstig melkefôring. Kalven bør tilvennes kunstig melkefôring før adskillelse. Da unngår den å brått miste både mor og melk, som jo vil utgjøre en dobbel belastning. Kalver tilvent melkefôring har god tilvekst også i perioden rett etter endelig adskillelse.

• Gradvis nedtrapping av samvær. Hvis samvær gradvis trappes ned, kan det virke som at stresset minskes. For eksempel kan de i siste periode kun være sammen halve døgnet.

• Jurnett. Hvis kalven hindres tilgang til juret den siste tiden før adskillelse, og da er opplært til å drikke fra automat, vil den i mindre grad rope etter mor etter adskillelse.

• Tostegs adskillelse. Hvis de i første periode etter adskillelse fortsatt kan ha fysisk kontakt, virker adskillelsen å være mindre påkjenning for kalv og mor. Dette gjelder spesielt hvis de uansett er oppstallet såpass nært at de kan høre hverandre etter adskillelse.

Behov for veiledning

Driftsformer der ku og kalv får være sammen over flere uker kan være aktuelt å prøve ut for både konvensjonelle og økologiske gårder. Spesielt ved ombygging eller nybygg bør tilrettelegging for slik driftsform vurderes. For å lykkes er imidlertid kompetente rådgivere grunnleggende viktig. Dyrevernalliansen opplever å få henvendelser fra frustrerte melkeprodusenter, som savner rådgiving om hvordan slik driftsform kan testes ut og veiledning for å løse utfordringer som oppstår underveis. En oppfordring til Tine Rådgiving er derfor å få utformet veiledningsmateriell om dette. Kanskje tiden er inne for en workshop der praktikere, rådgivere og forskere møtes for å dele kunnskap og erfaringer?