Reportasje

Med lys og lykte i Trysil

Målet er å skape en kultur for å heie på naboen og hjelpe kollegaer å avsløre hvor det kan være noe å jobbe videre med.

Solveig Goplen

solveig.goplen@geno.no

Tekst og foto

Solås i Trysil i Hedmark

  • Astrid Gløtheim Enger og Kåre Enger

  • 270 000 liter i kvote

  • 8 000 kg mjølk i ytelse

  • 7 500 kg levert per ku

  • FS-tall 85

  • 23,9 måneder ved innkalving

  • Gjennomsnittlig avlsverdi 11,1 (etter siste beregning)

  • 670 gram tilvekst på okser, utslakting ved 14 måneder og 313 kilo

Fellesbeitet på Støa er en viktig ressurs i driftsopplegget hos Astrid Gløtheim Enger og Kåre Enger. Her beiter til sammen 120 kyr fra fem ulike besetninger fra begynnelsen av juni til langt ut i september. Her produseres mjølka med en stor andel grovfôr. Ingen kyr får mer enn 7- 8 kg kraftfôr til tross for at mange er tidlig i laktasjonen.

Et titalls mjølkeprodusenter i Elverum/Trysil/Engerdal har forpliktet seg til å jobbe med kontinuerlig forbedring på fôrdyrking og fôring. Gjennom prosjektet «10 prosent større avling og bedre fôreffektivitet» får de tett oppfølging av Norsk Landbruksrådgivning Innlandet og Tine Rådgiving. Sommeren 2016 er det gjennomført skiftevandringer ute på de enkelte gårdene, der det er lagt en konkret slagplan for hvilke tiltak som bør prioriteres. Langvarig eng, kombinert med tynt matjordlag og en del kald myrjord er situasjonen i området. For flere stiger handselsgjødselkostnadene per FEm, og det store spørsmålet er om det er andre minimumsfaktorer som det kan være verdt å ta tak i. Kalking av arealer er vanskelig i og med at det er lange omløp. Arealressursene er for flere store, og det er små utgifter til jordleie. Dette kan i neste omgang føre til ekstensiv drift der avlinga blir mindre og mindre. Derfor blir det viktig å ta tak for å forbedre avling, fôrkvalitet og prisen på grovfôret.

Fôrprøver med mineralanalyser

Høsten 2016 er det tatt ut mange fôrprøver hos deltakerne i prosjektet. Gruppa er slett ikke fornøyd, ja de er nærmest irritert over den lange leveringstida på analyseresultatet. Da de i november hadde møte for å grave seg ned i tallene var det flere som ikke hadde fått tilbake resultatene. Det blir en hemsko både for bøndene og for prosjektet.

– Og at jeg da får fakturaer uten reduksjon i pris slik jeg leser den, ja det er helt utrolig, sier Johan Gjessing som er en av deltakerne.

Årsaken til at bøndene er oppfordret til å ta mineralanalyser er at mineralinnholdet i fôret er viktig som en støtte i valg av mineralnæringer og gjødseltyper. Prosjektet peker på at dette kan være et forsømt kapitel og de 40 bøndene som totalt er med i prosjektet tar ut mineralanalyser.

Besetningsgjennomganger som arbeidsform

«Trysilgruppa» er nå inne i andre arbeidsåret av tre. I år to skal fokus være jobbing med problemer/utfordringer i fellesskap. De er nå i gang med å teste ut om besetningsgjennomganger ute hos hver enkelt kan være en nær og god arbeidsform. Første uka i desember åpnet Astrid og Kåre Enger fjøsdøra. Målet var å finne ut hva som går bra og om det er noe å ta tak i. På fjøsbesøket ble det brystmålt kalver og kviger og tallene ble lagt inn i Tine produksjonskontroll. 10 av besetningens 35 kyr ble holdvurdert og sinkumanagement, grovfôrprøver og fôringsstrategi ble evaluert. Når ei gruppe på 12 kommer inn i et fjøs er det utrolig hvor mye kartleggingsarbeid de kan få utført dersom de får konkrete arbeidsoppgaver. Det ble brukt en snau time på kartleggingsarbeidet. Noe som kan være en idé å ta med seg for andre som skal ha fjøsmøter.

Kåre Enger, midt i bildet, svarer villig vekk på gruppas spørsmål

Konkrete innspill og vurderinger

Etter en god lunsj var tida inne for å gi vertskapet tilbakemeldinger, noe som viste seg å være litt kvisamt. Fjøset hos Astrid og Kåre Enger er særdeles veldrevet. De konkrete målingene avdekket og at kalver og kviger er i god vekst og ligger an til å bli 560 kilo når de kalver inn. En splitter ny fullfôrblander gir Astrid og Kåre mulighet for å komponere ei fôrblanding som gir stabil fôring over tid. En helt annen situasjon enn å fôre rundballer med stort spenn i kvalitet, selv om historikken i besetningen avdekker gode produksjonsresultater over en årrekke. Astrid og Kåre har fått igjen analyse av fôrblandinga som viser seg å være ei blanding som kyrne kan ta opp 10–11 kilo tørrstoff av. Det som kan bli mer utfordrende nå er å unngå at sinkyrne blir for feite, siden de står sammen med mjølkekyrne langs båsrekka. Laktasjonskurvene hos 1.- og 2.gangskalvere er flate, mens en kan se at eldre kyr har en mer toppet laktasjonskurve. Kraftfôret gis etter ytelse (normfôring), og Astrid og Kåre er like presise som klokka og veier melk og tar ut melkeprøver. Med rikelig med grovfôr og appetittfôring kan det likevel være verdt å vurdere fôring etter planlagt avdrått som et alternativ. Med fôring etter planlagt avdrått legges det opp til styrt nedtrapping etter 120 dager. Nedtrappingen vil ligge på 30–70 gram per dag, noe som tilsvarer 0,5 kilo per uke. I og med at Astrid og Kåre har moderne kraftfôrvogn kan dette løses praktisk. Det ble og gjort noen observasjoner av løs avføring på kyr som hadde passert 150 dager, og det er noe som kan gi signaler om kraftfôrtype/mengde.

Diskusjonforum

I etterkant av besetningsgjennomgangen har Astrid og Kåre utfordret gruppa ytterligere til å komme med innspill på epost. Og flere har respondert, noe som er veldig bra. Gruppa møtes til en ny besetningsgjennomgang i slutten av januar. Besetningsgjennomgangene vil gi deltakerne en bonuseffekt i tillegg til å gå tungt inn i kartleggingsarbeid. Deltakerne vil diskutere konkrete problemstillinger og ikke minst se mange ulike praktiske løsninger. Målet er ikke å fokusere på å finne fem feil, men å gi innspill til forbedringer – altså en forbedringskultur.

Deltakerne i prosjektet er og absolutt også ei målgruppe i forbindelse med samlinga på Lillehammer i forbindelse med Grovfôr 2020. Så langt har ingen i gruppa fått kjørt mekaniseringsøkonomiprogrammet, men det finnes aktuelle problemstillinger som kan være verdt å regne på.

Figur 1. Tilvekst (blå kurve) og levendevektutvikling (rød kurve) for livkviger. Legg merke til at tilvekstmålingene viser kalver og kviger som er i god vekst og vil nå 560 kg ved kalving. Likevel kan det være verdt å følge med på kvigene fra åtte måneder og justere kraftfôrnivået, dersom tilveksten «tar av».

Figur 2. Laktasjonskurver. Legg merke til formen på laktasjonskurvene. Eldre kyr har tendens til litt mer toppet laktasjonskurve, noe som kan indikere at de kanskje er i godt nok hold ved kalving.

Figur 3. Fullfôrblandinger. Den nederste prøva er fôrblandinga som vil bli brukt framover. De to andre er to ulike førsteslåttprøver, noe som viser stort spenn i fôrkvalitet.

Type

TS

Aske

Råprot

sRåprot

NH3-N

Råfett

NDF

iNDF

Stiv

Tot syrer

Rest

Sukker

Tyggetid

FV

AAT20

PBV20

NEL20

Surfôr av gras og graskløver

340

83

203

561

95

39

530

218

0

54

75

24

78

0,56

80

79

5,81

Surfôr av gras og graskløver

232

55

125

576

55

39

590

285

0

54

121

21

91

0,60

69

21

4,85

Surfôr av gras og graskløver

316

47

156

467

72

39

497

270

0

46

189

62

76

0,55

77

40

5,41