MRSA i mjølkekube setning
For første gang er det påvist MRSA-bakterier i innsendte speneprøver fra mjølkeku i Norge. Dette har vakt bekymring og stort mediefokus.
Veterinær i Tine Rådgiving
knut.ove.hennum@tine.no
Funn av MRSA i norsk mjølkekubesetning tas svært alvorlig og Mattilsynet etterser at sanseringsplanen følges opp.
Foto: iStockPhoto
Besetningen der det ble påvist MRSA-bakterier (Meticillin Resistent Stafylokokkus Aureus) er hjemmehørende i Buskerud. Smitten har sannsynligvis kommet inn via røkter som har oppholdt seg i utlandet. Røkteren har testet positivt på MRSA med identisk type som er funnet på dyra.
To kyr har fått isolert MRSA-bakterier i speneprøver. I tillegg er tre av fire kalver positive for MRSA, enten i neseslimhinne eller på hud. Det er dessuten positivt utslag på støvprøver fra fjøset.
Besetningen er et båsfjøs med totalt 62 storfe, derav 16 mjølkekyr. Det er gjennomsnittlig god helse i besetningen og godt dyrestell.
Smittereduserende tiltak
Funn av MRSA i norsk mjølkekubesetning tas svært alvorlig. Norge og norsk dyrehold har fortsatt en god og unik situasjon i forhold til MRSA og andre multiresistente bakterier. Denne situasjonen ønsker vi å beholde.
I denne besetningen er det utarbeida en saneringsplan som har som mål at besetningen snarest mulig skal bli kvitt bakterien og kunne få opphevet restriksjonene. Det er ingen risiko for overføring til mennesker ved å bruke råstoff, verken mjølk eller kjøtt i industrien på grunn av MRSA, slik dette blir håndtert i dag med pasteurisering og varmebehandling.
Viktige punkter i saneringsplanen
Tiltak enkeltdyr og mjølk
Dyr med MRSA i mjølk slaktes
Forbud mot å føre levende dyr ut av eller inn i dyreholdet, bortsett fra til godkjent slakting
Mjølk fra egen produksjon brukes ikke til kalvefôr eller menneskemat uten varmebehandling/pasteurisering
Dyr det er mulig å klippe, klippes. Alle dyr holdes så rene som mulig
Det tas ut speneprøve for dyrking ved alle tegn på klinisk eller subklinisk mastitt i besetningen, og ved all behandling av klinisk mastitt
Det tas ut kukontrollprøver av alle kyr som mjølker, minimum en gang per måned
Det tas ut prøve av mjølka på gårdstanken for bakteriedyrking to ganger per måned i saneringsperioden
Tiltak i fjøsmiljøet
Det skal sørges for godt og tørt inneklima i fjøset. Temperaturen i fjøset reguleres til 8 – 10° celsius ved hjelp av ventilasjonsanlegget
Båser og binger skrapes hyppig og strøs med ren og tørr flis
Gjennomføre hovedrengjøring i fjøset etterfulgt av desinfeksjon med godkjent desinfeksjonsmiddel, helst utført av et profesjonelt rengjøringsfirma
Generelle smittereduserende tiltak
Besøk i fjøset reduseres mest mulig
Det settes opp varselsplakater fra Mattilsynet om påvist smitte på alle inngangsdører til dyreholdet
Alle besøkende skal bruke gårdens smittesluse, påføre seg heldekkende overtrekkstøy, hansker og munnbind som etterlates på gården
Videre oppfølging
Mattilsynet påser at saneringsplanen følges og har ansvar for videre oppfølging og prøvetaking. De vurderer når restriksjonene kan oppheves. Skal en nå målet om raskest mulig sanering, uten mer drastiske tiltak, forutsetter det at alle involverte gjør sin del av jobben, tar sitt ansvar og følger planen. Så langt ser det ut for at dette er vel ivaretatt.
Vi har lite erfaring med MRSA i storfebesetninger i Norge. Avhengig av hva de neste rundene med prøvetaking i besetningen viser, er vi forberedt på at saneringsplanen kan endres. Denne saken er en påminning om at norsk storfehold bør ha en beredskap for å møte en økende trussel i form av multiresistente bakterier og annen smitte. Vi kan ikke stole på at vår unike og gunstige situasjon i internasjonal sammenheng holder oss fri framover.
Hva kan andre besetninger gjøre?
Uansett er det viktig, som et ledd i god jurhelsestyring, å innføre «Godt Jur»-prinsippene. Ved å implementere dette vil en også kunne dokumentere at en ikke har MRSA i egen besetning. «Godt Jur» går i praksis ut på å ta speneprøve av høgcelletallskyr før avsining og bestemme i samråd med veterinær om disse skal behandles eller ikke. Det bør også tas ut speneprøve ved behandling av klinisk mastitt. For å ha oversikt over celletallsutviklingen på enkeltkyr må det tas kukontrollprøver regelmessig gjennom året, helst hver måned. Da har en også mulighet til å velge den gunstigste utrangeringsstrategien og ikke inseminere kyr med dårlig jurhelseprognose.
Det er samtidig grunn til å sette fokuset på trygg livdyrhandel og bruk av smittesluse på den enkelte gården. Råd om dette kan du få hos Tine Rådgiving/Tine-veterinær eller lokal veterinær.