Fire okser med små doselagre

Det er fire eliteokser som vi generelt sliter med å produsere nok sæd av. Disse er 11789 Maele, 11801 Siqveland, 11809 Sodstad og 11812 Skau. Alle fire har sæddoser på lager, men antallet er for lite til å dekke den store etterspørselen. Vi minner derfor om at de andre valgene som er foreslått på avlsplanen ofte kan være vel så gode. Erstatningsokser for 11809 Sodstad og 11812 Skau kan være 11785 Brakstad og 11594 Rennan. For 11789 Maele og 11801 Siqueland ser vi at 11673 Sundlien og 11798 Viastua er gode erstatninger.

Tilgjengelighet på SpermVital-sæd fra NRF-okser

Overgang til genomisk seleksjon har ført til at eliteoksene nå er yngre enn tidligere. Dette er svært positivt i forhold til avlsframgang, men kan være utfordrende med tanke på kapasitet da eldre okser produserer mer sæd enn unge okser. Det er spesielt krevende ved produksjon av SpermVital-sæd.

Årsaken til at det er mer krevende å produsere SpermVital-sæd enn ordinær sæd, er at SpermVital-dosene inneholder 20 millioner sædceller mot 12 millioner i et vanlig strå. Dette gjør produksjonen mindre effektiv.

Det produseres totalt 15 000 sæddoser av hver eliteokse. Til tross for at produksjonen av SpermVital er mindre effektiv enn produksjon av ordinær sæd, har alle eliteokser dette året med unntak av to, 11335 Skjortorp og 11655 Sitje, produsert 3 000 doser SpermVital-sæd.

En annen utfordring er at det er begrenset med plass i sæddunkene. Dette fører til at hver beholder kun har et begrenset utvalg av eliteokser med SpermVital-sæd. Dermed er det ikke alltid samsvar mellom ønskene i avlsplanen og tilbudet av SpermVital. Har man valgt spesielle okser til enkeltkyr, er det derfor viktig å benytte ordinær sæd så langt som mulig. Da er sjansen for å få riktig okse betydelig større.

Dette er første toppsesong med så mange eliteokser ute i markedet samtidig. Vi vil derfor benytte erfaringene fra denne sesongen til å legge forholdene til rette for bedre tilgjengelighet neste år.

Oksekatalogen blir fortsatt utgitt på papir

Etter mange tilbakemeldinger på at papirkatalogen skal forsvinne ved neste eliteokseuttak, har styret bestemt at vi skal fortsette med papirkatalogen. Det eneste som blir forandret er at pris ikke vil oppgis i papirkatalogen og at indeksene ikke vil være oppdatert til enhver tid. Indeksene på oksekatalogen på web vil oppdateres hver 2–3 uke, men det forventes ikke store endringer mellom hver oppdatering. Papirkatalogen sendes ut etter hvert eliteokseuttak.

Nå kan du registrere brunst på Tines medlemssider

Fra 1. desember 2016 er det mulighet for å registrere brunst på Tines medlemssider.

Du kan registrere brunststyrke («Svak», «Middels» eller «Sterk») og brunsttegn. «Sliming», «Ridning» og «Står for oppritt» er valgene du kan registrere. I tillegg kan du registrere andre brunsttegn og eventuelt beskrive brunstsymptomene du har observert. Brunstblødning kan også registreres. Registrering av brunst via web er forbeholdt de som er sertifisert for egenregistrering.

I løpet av kort tid vil det bli mulig å foreta brunstrapportering også via Husdyrkontrollens Kukontrollen-app. Brunstregistreringene vil bli lagret i Kukontrollens Storfedatabank.

På sikt er planen at du skal få tilbakemelding om at «Brunst kan ventes». Denne meldingen vil komme 17–18 dager etter at brunst er registrert på et individ.

Eksteriørpoengene vises i rapport på medlem.tine.no

Den enkelte produsent kan nå selv følge med på eksteriørvurderingene på egne dyr. På medlem.tine.no vises det to nye rapporter. Den ene gir oversikt over eksteriørpoeng for enkeltdyr og den andre viser gjennomsnittspoeng for egen besetning og gjennomsnittstall for landet. Buskapsrapporten skiller mellom førstekalvskyr og eldre dyr. Visningen av eksteriørpoeng forutsetter at det har vært vurderinger av dyr i besetningen i løpet av de siste to årene.

På Geno sin nettside under menypunktet «Okser og avl»/«For avlsrådgivere» kan du finne mer informasjon om eksteriørvurderingen. Der finner du også manualen som beskriver hvordan de enkelte egenskapene vurderes.