BRSV-status rød

Vi var en av besetningene som ble røde på første runde. Forvirringen var komplett da flere sider av brevet fra Tine manglet. Mange i Midt-Norge sa de ønsket Liv Sølverød avsatt på grunn av BRSV-programmet. Mange opplevde at forankringen av programmet var blitt dårlig kommunisert før brevet om at vi var blitt testa og fått status rødt dumpa i postkassen. Trusselen om dårligere oppgjør på livdyr gjorde at trønderen kokte av sinne

I mitt hode har Liv Sølverød guddommelig status på grunn av arbeidet med mastittbakterier, som nå gjør at vi har halvert antibiotikaforbruket siden 2004 og dermed bruker minst antibiotika i verden – så et grovt prosessfeiltrinn ser jeg bort fra og hilser økt fokus på smittevern velkommen!

Corona og BRSV koster oss ca. 150 millioner i året

Noen mener at den smittsomme hosten og diareen ikke bidrar til så mye tap da den fort går over, men beregninger viser at det tar lang tid før besetningen yter normalt igjen. I en besetning på 60 kyr er tapet anslått å være i 100 000-kronersklassen. På ungdyra tar det ca. åtte måneder før tilveksten normaliserer seg. Til og med dyr som ikke har blitt syke mister tilvekst i inntil fire måneder. I tillegg til å gå ut over ytelse og tilvekst, går også virusene ut over fôrutnytting, fruktbarhet og dyra blir mer utsatt for andre sykdommer. Ved å la virusene spre seg ukontrollert i storfebesetningene, slik som de gjør nå, vil ca. 200 besetninger få klinisk sjukdomsutbrudd hvert år. Totalt koster disse virussykdommene ca. 150 millioner kr pr år.

Den menneskelige faktor

Smitteveien til virusene går via husdyra, og til og med dyr som ser friske ut kan smitte. Men også vi mennesker smitter. Vi kan ha med oss snørr, spytt og avføring fra smitta dyr, og da er det lett å se dyrleger og dyretransportører som den største risikofaktoren for smitte. I forhold til våre kollegaer med gris, har vi på storfe hatt slakke krav rundt livdyrhandel, smittesluser og utlastingsrom. Med tanke på at vi lever i et samfunn som reiser såpass mye er det på høy tid å skjerpe rutinene våre for besøk i fjøset. At mange mener det er umulig er ingen hindring. Hvis grisebøndene kunne rydde ut mykoplasma, som ga lungebetennelse på gris, må vel vi klare disse pinglevirusene på ku! Jeg bruker å si til fjøsgjestene våre at de sikkert ikke vil ha vår dritt med seg hjem, og da er det få som takker nei til våre klær og støvler. Mange brukere tar nok fortsatt lett på smitteslusa og går over smitteslusa uten å skifte klær og sko, derfor er det bra at man skjerper fokuset her. Det er besetninger som berger uansett hvordan virusene herjer hos de nærmeste naboene og resten av regionen er – det er nærliggende å tro at de har fokus på smittevern. Det motiverer meg.

Utlastingsrom

Vi har et areal som jeg opprinnelig tenkte til strø til dyra, men som vi fant en bedre løsning til, som vi nå planlegger å endre til utlastingsrom med enkle midler. Vi kastrerer oksene slik at faremomentene med å drive dyr har blitt vesentlig redusert. Da vi produserte i gammelfjøset lot jeg ofte slaktebilsjåføren vente ved bilen mens jeg leide dyra til rampa. Vi berga for utbrudd selv om viruset var i grenda da vi var i gammelfjøset, og jeg brukte å spøke med at vi hadde det så fullt i fjøset at vi ikke hadde plass til flere. Jeg skjønner at det for mange blir ansett som for stor HMS-fare å håndtere slaktedyr selv, uten hjelp av dyretransportør, men det går an å få hjelp fra både HMS-tjenesten og bygningsplanleggere til å finne enkle løsninger på dette. Kanskje er det enklere enn man trodde. Jeg har hatt flere gode samtaler med slaktebilsjåfører som forteller om hvordan de lar okser på bås selv gå på bilen uten tau og hvordan brukere driver okser ut fra bingene på en meget forsvarlig måte, uten selv å være i bingen. Om man må la dyrebilsjåføren komme inn i fjøset bør de i hvert fall benytte besetningens klær.

Livdyrstopp

Vi har fra før bestemt at vi ikke skal kjøpe livdyr på grunn av frykten for å få Staph. aureus og andre mastittbakterier. Ettersom det via livdyrhandel er såpass stor risiko for både smittsomme klauvsykdommer, i tillegg til disse to virusene som forårsaker diaré og hoste, ser vi ingen grunn til noe annet enn å videreføre stopp i innkjøp av livdyr.

Bli grønne

Vi anslo det som lite trolig å få grønn status med å ta ut prøver fra førstegangskalverne da det gikk en epidemi i vårt område for to år siden, så for å få status grønn kjappest mulig valgte vi å gå direkte på ungdyra. Vi fikk veterinær til å ta ut blodprøver på fire dyr på ca. 180 dagers alder og ble grønn besetning da analyseresultatene kom. Nå har vi likevel lyst til å ta prøver av 1.gangskalverne, for hvis de blir grønne vet vi at smitterutinene vi har nå fungerer Det beste er nok å tenke på hvordan man kan bli bedre. Kanskje vi burde lage en koffertrensestasjon for veterinæren i smitteslusa?

Med ønsker om et godt nytt år og godt smittevern til alle kollegaer!