Spørreundersøkelsen

Basert på adresselister fra Tine, NLR, Fjøssystemer og Felleskjøpet gikk spørreundersøkelsen ut til 64 bønder, og vi fikk inn svar fra 36. De fleste besetningene hadde hatt velferdsavdelingen i bruk i over ett år, noe som ga brukerne et godt grunnlag for å svare på spørreundersøkelsen. 81 prosent av bøndene rapporterte at de i gjennomsnitt hadde mindre enn 15 prosent av kyrne i besetninga oppstallet i velferdsavdelingen. I tillegg hadde 86 prosent av besetningene utskillingsbinge/fødebinge/sykebinge i nærheten av melkeroboten.

Bruk av velferdsavdelingen

Det er mange ulike dyregrupper som kan være aktuelle å flytte inn i velferdsavdelingen. Bøndene ble spurt om hvilke dyr de selv prioriterte i sitt fjøs, og resultatet er vist i figur 1.

Svarene viser at det er stor variasjon i hvordan velferdsavdelingen brukes i praksis. Bøndene rapporterer at dyr som skal kalve, dyr som nylig har kalvet og førstegangskalvere har høyest prioritet til avdelingen. De fleste bøndene hadde kvigene oppstallet i avdelingen mindre enn to uker før forventet kalving. Halvparten av brukerne hadde nykalvede kyr oppstallet i velferdsavdelingen bare noen dager etter kalving før de ble flyttet over til hovedløsdrifta. Disse kyrne vil bli flyttet en ekstra gang sammenlignet med dem som blir flyttet direkte fra fødebingen til hovedløsdrifta.

I tillegg til at velferdsavdelingen ble mye brukt i tiden rundt kalving, er det også ofte at inseminering foregår i velferdsavdelingen. 16 av 36 bønder sier at de alltid foretar inseminering i velferdsavdelingen, mens 9 rapporterer at de aldri gjør det. Figur 2 viser at mange bruker avdelingen til behandling av sjuke dyr mens det er relativt sjelden at selve kalvingene finner sted i velferdsavdelingen.

Hvilken effekt har avdelingen?

Etter noe tids bruk har bøndene fått erfaringer med avdelingen, og halvparten opplever at løsningen har svært god effekt når det gjelder tilvenning av kviger før kalving. 42 prosent mener at avdelingen har svært god effekt på velferd for lavrangerte kyr, og 36 prosent på raskere restituering av dyr med helseproblemer. Samtidig mener mange at avdelingen har god effekt på ro i gruppa generelt. Resultatene er framstilt samlet i figur 3.

Dyrene som ble observert i atferdsstudiet var innenfor normalnivået på ete- og liggetid, og det var liten variasjon mellom de ulike dyregruppene som var oppstallet i velferdsavdelingen.

Med måten velferdsavdelingene ofte drives på, vil kyrne bli omgruppert flere ganger i løpet av relativt kort tid. Det kan være grunn til å stille spørsmål om det er optimalt. Hyppige omgrupperinger vil påvirke hierarkiet i gruppa, og av den grunn skape unødig uro. Dette kan være ugunstig for ei ku som er i en fase der ho har behov for ro.

Perioden kvigene oppstalles i velferdsavdelingen før første kalving kan med fordel forlenges, da det er anbefalt at introduksjon av dyr i en ny gruppe skal skje minimum tre uker før forventet kalving.

Ifølge svarene var mesteparten av bøndene fornøyd med avdelingen i sitt fjøs. 47 prosent svarte at de ikke ville ha endret på noe. 17 prosent av bøndene ønsket en større avdeling med plass til flere dyr, og 11 prosent ønsket at dyr ifra velferdsavdelingen skulle være prioritert inn til melkerobot.

Gode erfaringer

Undersøkelsen viser at bøndene har høstet gode erfaringer med velferdsavdeling i sine besetninger og atferdsstudiene viste at alle dyr i velferdsavdelingen lå innenfor normalnivået når det gjelder ete- og liggetid. Dette tyder på at kyrne har tilstrekkelig tilgang til ressursene i avdelingen.

Velferdsavdelingen blir benyttet til mange ulike dyregrupper. Mye kan tyde på at velferdsavdelingen mer eller mindre blir brukt som en utskillingsbinge, til tross for at majoriteten hadde mulighet for direkte utskilling fra melkerobot til andre binger enn velferdsavdelingen.

Det kan være grunn til å stille spørsmål om det er optimal praksis med så hyppig omgruppering, da dette vil påvirke hierarkiet i gruppa. Dette kan være ugunstig for dyr med spesielle behov fordi det vil skape unødig uro.