Kommentar fra Kristin og Jan Leo Fjeldstad (besetning A):

Det viktigste vi gjorde, var å kutte ut klortabletter til desinfeksjon av jurklutene. Vi er nøye med å spraye alle spener med Optima straks etter avtaking. I løpet av siste året har vi skiftet til automatisk avtaking av melkeorganene uten å ha merket negativt utslag på celletallet, som fortsatte å synke selv om vi manuelt bare tar av noen få spener. Besetningen har økt med fem årskyr i perioden, men vi har greid å kvitte oss med noen kyr med side jur, og avler med sterkere vekt på gode jur. Vi er godt fornøyd med resultatene av tiltakene her.

Kommentar fra Ole Annfinn Helmersen (besetning B):

Vi brukte tidligere spenedypp med jod og la jurklutene i vann med vaskemiddelet Kombi (sterkt basisk) mellom melkingene. Nå maskinvasker vi kluter nok til tre melkinger hver gang og henter reine kluter rett ut av maskina. Vi er nøye med å få strødd båsen før kua legger seg etter melking. Kyrne kan være veldig raske til å legge seg, for vi bruker appetittforvogn, APF. Optima brukes på spenene i 14 dager etter kalving og ellers ved behov, for eksempel på lekkasjespener og ved småskader. Vi ser ofte at de bortsatte spenene er friske igjen etter sinperioden. Det er ikke godt å vite om alle som steller i fjøset her følger opp tiltakene ordentlig, men vi er godt fornøyd med resultatene så langt.

Kommentar fra Tone Rennemo og Per-Helge Johansen (besetning C):

Det er spesielt to ting som har gitt støtet til prosjektet her på fjøset: Prøvesvarene fra mastittlaboratoriet viser et skifte av bakteriearter ved mastitter fra overvekt av Staphylococcus aureus (SA) til koagulase negative stafylokokker (KNS). Fra og med 2003 til og med 2006 (det året vi så smått begynte med Optima) ble det påvist 7 tilfeller av KNS og 22 tilfeller av SA. I åra 2013 til ut 2015 teller jeg 23 tilfeller av KNS og 8 av SA. Dette er alle prøvesvar til vår besetning i perioden, det vil si siningskontroller, kroniske og akutte mastitter. Et skifte vi er tilfreds med, for KNS gjør mindre skade i kjertelvevet, er mindre smittsom, og kua kvitter seg ofte med den selv. Dessuten vil celletallet ved en KNS-infeksjon ikke gå så høyt som ved en SA-infeksjon. Vi bør følge dette videre fordi mastittlaboratoriene har forandret på kriteriene for å stille ulike bakteriediagnoser. Det skal mindre til for å få diagnosen KNS og mer til for å få SA.

Det økte antallet mastitt-tilfeller skyldes trolig en serie akutte mastitter i to bortsatte kjertler hos to trespente kyr i løpet av siste 12 måneder. Det gir stort utslag i en liten besetning. Nyinfeksjonsnivået for 2013 er 43,7 (landssnittet er 46,8), og for 2016 til og med november 16,8. Varighet er under middels. Det andre: Hos oss har celletallet vært mye knyttet til påkjenninger på spenene, særlig tomgangsmelking på skjeve jur. Det er oftest de kjertlene som først blir tomme, som har høyest celletall, og det har vi også prøvd å gjøre noe med i denne perioden. Etter vår erfaring reagerer celletallet raskt på tiltakene, mens det tar mye lengre tid før man ser det på de andre måltallene som «nyinfeksjonsnivå» og «mastitter». Vi har også satt inn ny, stor vakuumpumpe.

Kommentar fra Stein Morten Jensens:

Han er opptatt av at kuas immunapparat fungerer best mulig.God dyrevelferd som for eksempel lang utesesong og minst mulig stress virker positivt. Han følger nøye med på dyrehelsa for å komme i gang med behandling tidligst mulig, og føler seg trygg på at han har god effekt av homøopatien. Ser også stadig etter hvordan fôringa virker på avføringa og dermed vomfunksjonen, og de justerer fôringa deretter. Han bruker schalmskåla flittig i overvåking av jurhelsa. De har et melkeanlegg med middels vakuum og er ikke spesielt nøye med å ta av spenene etter hvert. I båsene strøs det også med Stalosan hos enkelte kyr, for eksempel slike som har lekkasje. Ellers er det ikke spesielt nøye reinhold i fjøset. I likhet med oss andre unngår de vasking om vinteren. Han framholder at homøopatiske midler ikke forstyrrer den normale bakteriefloraen slik som antibiotika gjør.