Vekta styrer ­insemininasjonstidspunkt

Margunn og Svenn Ove forteller at de bestemte seg for å gå gjennom drifta fra A til Å for å finne forbedringer. De koblet inn Tine-rådgiver Kari Sølvberg for å få inn noen som kunne se på problemene med friske øyne. Noe av det første de tok tak i var at kvigene ofte var litt for små da de kalvet og en del kyr for feite ved kalving. Endringer i kvigeoppdrettet helt fra kalvestadiet har vist resultater. Nå er det størrelse og ikke alder som styrer inseminasjonstidspunkt. Innkalvingsalder har gått litt opp fra 25 til 26 måneder, men målet er å komme ned mot 24 måneder igjen. Avdråtten i første laktasjon har gått opp til 8 000 kg, og det mener Margunn er mye fordi kvigene før ikke var utvokst ved kalving. Når de trenger energi både til vekst og mjølkeproduksjon kan det bli krevende.

Jevnere hold med holdkamera

Sinkuavdelingen nederst på kusida av fjøset tok for mye plass. Ved å ofte noen oksebinger ble sinkyrne flyttet over på andre siden av fôrbrettet og det ble romsligere for melkekyrne og mindre kamp om fôret. Viktigste endringen i sinperioden er mer mye mer bevisst fôring. Sinkyrne får de dårligste rundballene pluss sinkumineraler. I juni monterte de inn DeLavals holdkamera integrert med programvaren DelPro. Selv om Svenn Ove ikke synes de har fått brukt nok tid på holdvurderingsresultatene har objektive registreringer framfor øyemål bidratt til bedre holdutvikling. Systemet varsler om holdet på ei ku går over eller under det nivået som er satt. Noen ganger kan holdtap varsle sjukdom og Svenn Ove viser eksempel på ei ku med klauvproblemer der de ble varslet. Sinkyrne trappes manuelt opp siste 14 dager før kalving til 1–2 kg kraftfôr ved kalving. Videre opptrapping skjer etter planlagt avdrått (8 000 for 1. laktasjon, 9 000 for 2. laktasjon og 10 000 for senere laktasjoner). Holdregistreringene viser at kyr som er i passelig hold ved kalving taper seg lite i hold i starten av laktasjonen. Kyrne har nå ei flatere laktasjonskurve og holder lenger enn før da de gikk brått opp, men også falt i ytelse litt for tidlig.

Tre ganger fôring og melking

Margunn og Svenn Ove begynte å både å fôre og melke tre ganger i døgnet 1. september i fjor og det er et tiltak som har gitt kjempeeffekt. Avdråtten var på vei oppover da de begynte med dette, men den utviklingen bare akselererte. Kyrne melkes i DeLaval karusell med 20 plasser halv seks, halv tre og halv ti. Selv melkinga tar en time, men med driving av ku og vask går det nærmere to timer. Margunn innrømmer at siste melkinga ikke akkurat kommer på et beleilig tidspunkt. De har en fast ansatt – Kolano Bogdan fra Polen – som har vært der i mange år og kjenner driften og rutinene og som tar en god del av de sene kveldsmelkingene. De har også god hjelp av sønnen Sverre som er aktivt med i drifta, særlig i helgene ,da han har full jobb i entreprenørbransjen.

Fôret kjøres ut med Avant minilaster, og med tre utkjøringer er det alltid ferskt fôr tilgjengelig. Det tas mange fôrprøver og rundballene blir sortert etter kvalitet.

Krafttak med enga

Svenn Ove forteller at fôrgrunnlaget har blitt styrket med mer leiejord og at de har lagt ned mye arbeid ute på jordene for å få opp avlingsnivå og kvalitet. Det meste av leiejorda ligger innenfor seks til sju kilometer fra fjøset, og ikke noe lenger enn 10 kilometer. Problemet med leiejord er at den kan være i litt ymse forfatning, men grøfting, kalking og snuing av veldig mye av arealet har gitt resultater.

Klauvskjæring hver fjerde måned

– Vi har klauvskjærer innom tre ganger i året og skjærer 45–50 kyr hver gang, sier Svenn Ove. Kyrne skjæres etter behov men målet er at vi skal skjære forebyggende framfor å måtte prøve å rette opp feil

Selv om jurbetennelse ikke har vært noe stort problem prøver de å kjøre rutinemessig sintidsbehandling for å bedre jurhelsa. Fjøsloggene legges til grunn for hvilke kyr som er aktuelle å ta speneprøve av pluss at de tar med noen flere etter egen vurderinger.

Melk er buskapsegenskapen i besetningen, og det brukes utvidet avlsplan. Bein er en annen egenskap som ofte kommer opp under gjennomgangen med avlsrådgiver.

Råmelkstildeling satt i system

Det var litt problemer med luftveisinfeksjoner på kalv i fjøset på Bjørkelo, og det var en del kalver som ble satt tilbake. Margunn forteller at noe av det viktigste de gjorde var å sette råmelkstildelingen i system. All råmelk blir kontrollert med refraktometer og variasjonen i kvalitet er stor. Margunn slår fast at den som tror at råmelkskvalitet kan bedømmes med øyemål tar feil! Hvis råmelka er for dårlig tines råmelk av god kvalitet fra lageret. Kalver som ikke får i seg nok melk på annen måte sondefôres. Målet er at alle kalvene skal få i seg 3–4 liter med god råmelk første målet. Kalvene får også mer grovfôr nå når tilgangen er bedre. En annen viktig rutine: Nesten 100 prosent av kalvingene skjer i kalvingsbinge.

Kalvingsbinge med sand og halm

Opprinnelig var det planlagt med felles kalvings-, inseminerings- og sjukebinge i fjøset, men dette syntes Margunn og Svenn Ove var en dårlig løsning. Fôrsentralen i enden av fjøset var romslig og her ble noe av arealet omdisponert til en djup kalvingsbinge som kan deles av med grinder. Det er lagt sand i bunn og med halm oppå blir det både sklisikkert for kua og lunt for kalven. Deler av det gamle rørmelkingsanlegget ble montert her slik at det er enkelt å melke. Fangfront i kalvingsbingen gjør at kua kan fikseres under melking. Kua går i bingen til de ser at kua eter både kraftfôr og grovfôr og er klar for å komme inn i løsdrifta til de andre veletablerte kuene. Dette kan variere fra to til tre døgn etter kalving. Ku og kalv er sammen i ett til to døgn.

Margunn og Svenn Ove forteller at de i starten hadde opptrapping i løsdrifta for at kuene skulle bli vant med kraftfôrautomat og melkekarusell. De så at dette kunne være stressende spesielt for kvigene som skulle forholde seg til nytt system, gjøre seg klar til kalving og være sammen med store sjefete kyr i brunst. Derfor bestemte de seg for å prøve å trappe opp manuelt i kalvingsbingen før kalving. På denne måten unngår de kalving inne i løsdrifta, har bedre kontroll med kalving og råmelkstildeling, og ser at kua et som hun skal og er frisk før hun sendes inn til de andre.

Svenn Ove trekker også fram dagboka der de gjør noteringer ved alle kalvinger. Der noterer de hvordan kalvinga gikk, hvordan kalven er og hvor mye råmelk den har fått i seg.

Å notere litt om kalven i boka gjør at en blir mer fokusert på å gjøre ting riktig, slår Svenn Ove fast.

For dårlig vanntilførsel

Vann er det billigste fôret og det er ingen grunn til å spare på det. Det var bare montert drikkekar i fronten mot fôrbrettet i nyfjøset. Etter montering av vannmåler som registrerte vannforbruket i rørslyngen til melkekyrne viste det seg at kyrne fikk for lite vann. Etter montering av et stort drikkekar gikk vannforbruket pr. ku opp fra 70 til 95 liter i døgnet. Senere har det blitt montert et stort drikkekar til. Svenn Ove mener dette er en billig investering til noen få tusenlapper som flere burde overveie. Det store drikkekaret rengjøres etter hver eneste melking slik at det alltid er rent og fristende vann.

10 000 kg – og kanskje litt mer

Margunn mener 10 000 kg vil være en optimal avdrått i besetningen, mens Svenn Ove ønsker å komme litt høyere. Dessuten er det et mål at avdråtten skal bli mer stabil. I år økte avdråtten så mye at kvota ble fylt ved utgangen av november og bremsene måtte settes på. Neste år regner de med at avdråtten passerer 10 000 kg. Da er det ei større kvote som skal fylles, men kapasiteten i fjøset tåler mer. Valg av karusell ble gjort nettopp med tanke på å kunne produsere over det som er mulig med en melkerobot. En annen fordel med karusell de har erfart er at kvigene er veldig rolige under oppmelking. Dette tror de kan å gjøre med at ei kvige i en karusell står med ei ku både foran og bak seg under melking og at det virker beroligende. Margunn og Svenn Ove tror også at driftskostnadene heller er mindre med karusell.

Dessuten har vi en «robot» som også kan brukes ute på jordene og den muligheten har ikke de som har melkerobot, sier Svenn Ove med et smil.