Verdier i biler

Hans var interessert i veteranbiler. I 2011 kjøpte han en flott Volvo P 1800 til 350 000 kroner. Fra før hadde han ei hytte som nå hadde en markedsverdi på 2,5 millioner. Tidlig i 2014 giftet Marte og Hans seg. I 2015 kjøpte de en ny Volvo XC 70. Den hadde nå en markedsverdi på kr 550 000 kroner. En dag i august 2016 kom ikke Hans inn som forventet etter fjøsrunden om kvelden. Marte fant han død i fôrsentralen. Barna til Hans krevde å ta over gården og få sin farsarv.

Aksjer

Det viste seg at Hans også hadde aksjer for 500 000 kroner. Han begynte med litt aksjehandel i 2008. Den hadde gradvis fått større omfang både gjennom verdistigning av den allerede investerte kapitalen og med noe ny kapital, anslått til ca. 50 000 kroner pr. år. Landbrukseiendommen med driftsløsøre og buskap ble verdsatt til 12 millioner. Lånet som var relatert til gårdsdrifta der Hans og Marte var ansvarlig for like stor andel som eierandelen i landbrukseiendommen var på 4 millioner. I tillegg var det et lån på 500 000 kroner som Hans hadde tatt opp i 2009 på grunn av noe kjøp og salg av biler som endte med tap.

Hovedregelen er likedeling

Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene, jf ekteskapsloven § 58.

Unntaksregelen om skjevdeling

I ekteskapslovens § 59 står det følgende:

«Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.»

Hvis denne historia hadde gått ut på at Marte og Hans ble skilt i stedet for at Hans døde, ville fordelinga mellom Marte og Hans vært (som) den samme, men med den forskjell at Marte ikke hadde arvet en fjerdepart av hans formue.

Forutsetning for skjevdeling

En forutsetning for at en kan få medhold i et skjevdelingskrav er at kravet klart kan føres tilbake til en verdi som den andre parten tok med seg inn i ekteskapet eller senere har fått som arv eller gave fra andre enn ektefellen. For den som gifter seg med en person som har hus, bil og hytte er det viktig at det blir inngått en avtale om hvordan den tilflyttede ektefellen skal kunne opparbeide seg en formue av det vedkommende tjener. Hvis ikke det blir gjort forsvinner som oftest inntekta i forbruk. Den dagen ektefellene da går fra hverandre, har den ektefellen som kom tomhendt stor risiko for å måtte reise tomhendt selv om mange årslønner er tilført fellesskapet. Den ektefellen som flytter til allerede anskaffede hytter og hus bør være seg dette bevisst og selv investere seg inn i landbrukseiendommen, hytta eller selv kjøpe fast eiendom til bruk eller som sparebøsse.

Skjevdelingsregelen er en «verdi­regel». Det er kun verdien av formuesgjenstandene som kan skjevdeles. Den gir ikke rett på enkelte gjenstander.

Skifteskisse over hvordan formuen etter Hans kan bli fordelt

Se hele skifteskissen i egen ramme. Forklaring til det enkelte punkt:

1. Eiendommen med driftsløsøre og buskap ble taksert til 12 millioner. Marte eide en fjerdepart av dette. Hans eide resten.

2. Den gamle Volvo P 1800 hadde Hans kjøpt før de giftet seg og således hatt med seg inn i ekteskapet. Dette medfører at Marte ikke eier halvparten av bilen, men arver fjerdeparten av verdien.

3. Tilsvarende som for P 1800 er det med hytta. Den ble kjøpt før de giftet seg og verdien skal skjevdeles.

4. Volvo XC70 ble kjøpt i løpet av ekteskapet. Denne er i felleseie. Det vil si at halvparten av verdien blir ført opp på Marte. I tillegg arver Marte en fjerdepart av Hans sin eierandel. Det vil si at hun blir sittende igjen med 5/8 av denne bilens verdi.

5. Om bankinnskuddet finnes det ingen spesielle opplysninger. Vi må derfor kunne gå ut fra at dette er felleseie som skal deles likt.

6. Hans begynte å investere litt med aksjer før han giftet seg. Den verdien Hans sin samlede aksjepost hadde da han giftet seg skal skjevdeles. Det han har kjøpt aksjer for etter at han giftet seg går vi ut fra er felleseiemidler. Dette vil si at den verdien Hans sine aksjer hadde da han giftet seg med senere verdistigning skal skjevdeles. Verdien av aksjene kjøpt etter giftermålet skal likedeles. Det kan i mange tilfeller være vanskelig å finne ut hva verdien av formuesgjenstander var ved giftermålet. Som tidligere nevnt er det ifølge § 59 bare verdier som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått som skal skjevdeles.

7. Gjeld på landbrukseiendommen på til sammen 4 millioner ble fordelt med en fjerdedel på Marte og tre fjerdedeler på Hans.

8. Gjeld som Hans hadde da han giftet seg med Marte skal som hovedregel skjevdeles på lik linje med verdier som han hadde før ekteskapet så lenge denne gjelda relateres til formue han hadde før han giftet seg. Her finnes det imidlertid unntaksregler, se ekteskapsloven § 58, tredje ledd.

9. Utgifter til begravelse skal også trekkes fra.

10. Den samlede formue med fratrekk av gjeld gir den enkeltes boslodd.

Ektefellen arver en fjerdedel av formuen eller minst fire ganger grunnbeløpet i folketrygden som nå er 92 576 kroner. Det vil si minst 370 304 kroner. Er arven etter avdøde dette beløpet eller mindre, prioriteres ektefellearven. Det vil si at hvis boet etter avdøde har en verdi på mindre enn 370 304 kroner, vil det ikke bli noen utbetaling til livsarvingene.

Den som flytter til må sikre seg

I dette eksemplet blir Marte sittende igjen med en verdi på 4,7 millioner. Hadde bakgrunnshistorien vært samlivsbrudd mellom Marte og Hans, ville Marte ha sittet igjen med 2,44 millioner. Hvis Marte og Hans ikke hadde vært gift, hadde Marte høyst sannsynlig ikke arvet noe uten at det forelå et testament.

Hvis vi forandrer forutsetningene slik at Marte ikke hadde kapital til å gå inn som deleier, men valgte å investere i noe annet eller la pengene stå i banken og vi forutsetter at Hans hadde gjort den samme utbyggingen, men lånt 3,0 millioner kroner mer, hadde resultatet blitt følgende:

Ved et samlivsbrudd hadde hun kun fått 440 000 kroner. Ved dødsfall hadde hun sittet igjen med 2 450 000 koner i stedet for 4 700 000 kroner.

Dette viser at det er meget viktig at den part som flytter sammen med en som «har alt» absolutt må sikre seg gjennom avtaler om hvordan deling skal skje ved dødsfall eller samlivsbrudd uavhengig av om partene er gift. Selv om en er bedre ivaretatt når en er gift, har eksemplet over vist at hvis penger til den som flyttet til i stor grad går med til mat og annet forbruk som ikke fører til varige verdier, vil en kunne stå dårlig stilt hvis dødsfall eller samlivsbrudd skulle skje.