Da besetningsstørrelsen gikk ned

I Buskap og avdrått nummer 1 i 1967 skriver utdanningsstipendiat R. A. Moen om mulighetene for strukturendring i melkeproduksjonen. I samme periode som besetningene hadde blitt mindre hadde kutallet gått ned. Innledningsvis viser han til at kutallet pr. besetning var større i 1939 enn i 1949 og 1959. Moen skriver: Etter krigen krigen begynte omleggingen til korndyrking på mange av de større brukene, mens den strukturmessig sett dårligste bruksgruppe fortsatte som før. Vi kan uten videre være enige om at de fleste produksjonsenheter er for små i dagens situasjon. Moen mener behovet for mekanisering vil føre til større enheter for at investeringene pr. ku holdes på et rimelig nivå. Han peker videre på tre måter å øke kutallet på: Sette bort ungdyroppdrettet til andre, bruke mer kraftfôr eller produsere mer grovfôr ved økt areal eller økt avling. Mange bønder i Rogaland har økt kutallet basert på økt bruk av kraftfôr. Selv om dette har vært profitabelt etter Moen mening, minner han om at det er både en øvre og nedre grense for grovfôrmengdene per. ku og dag. Dog mener han at det vanlig kraftfôrnivået på 20 – 35 prosent kan fordobles uten at det oppstår alvorlige fôringsmessige ulemper, men at det beredskapsmessig og nasjonaløkonomisk neppe vil være gunstig.