To villsvinflokker

På Bøen er det mjølkekvote på ca. 420 000 liter og de leier mye jord. Det er særlig to jorder som så langt er villsvinutsatt. Det ene er et jorde på 35 dekar noen kilometer mot sør over grensa til Halden (øst for Haldensvassdraget). Det var grovfôr herfra som ble ødelagt for tre år siden. Men siden har Ulsrød alliert seg med en jeger som jakter villsvin her. – I fjor hadde vi vårhvete på dette jordet. Det likte villsvin veldig godt. Jegeren kunne høre dyrene smaske i seg hveten, men det var ikke lett å skyte dem inne i vårhveteåkeren. Dessuten er villsvin nattaktive dyr. I år har vi dyrket bygg med gjenlegg. Da har villsvina holdt seg nesten helt borte, forteller Torgeir. For villsvin liker dårlig byggåkre, og svenskene anbefaler nettopp byggdyrking der du har villsvin. – Men det blir spennende å se hva som skjer når vi nå har eng igjen. I høst har det gått bra, sier Torgeir mens han kikker etter spor i enga. En åtestasjon er satt opp, men ingen dyr har rørt maten. Tilsvarende stasjon finnes på et annen utsatt jorde vest for gården. Her er arealet 75 dekar og det en annen villsvinflokk som herjer. –Det jordet med eng var nysådd i 2014, men ble fullstendig rasert av villsvin. Vi høstet 14 rundballer på førsteslåtten det året, forteller Torgeir. Men også her fikk Ulsrød alliert seg med en jeger. – Selv jakter jeg ikke, men det eneste som hjelper mot villsvin er nettopp jakt, sier Aremarkbonden. Etter skadene ble jordet på 75 dekar tromlet med en HEVA grasroller. – Resultatet ble bra men dette er svindyrt spesialutstyr som jeg fikk leid fem mil unna, opplyser Ulsrød. Det ble så sådd i grasfrø på nytt. Og så langt har ikke villsvin rotet opp jordet igjen. – I år hadde vi normal grovfôravling på dette jordet, sier Ulsrød og sender en takk til villsvinjegeren.

Nabo positiv til villsvin

Når en jakter på villsvin eller for eksempel dyrker bygg flytter villsvin som regel til et annet område for en periode. Det er det som trolig har skjedd i år. – Dyra er nok ikke langt unna og plutselig er de tilbake, tror Ulsrød. Rett sør for jordet på 35 dekar har nemlig villsvina et fristed. Grunneier Carl Haakon Garder kjøpte for 10 år siden gården Store Bjørnstad, en av Haldens flotteste gårder med 15 000 dekar skog. Garder er investor, topper formueslista i Halden og han er positiv til villsvin. Han ønsker en større villsvinstamme velkommen for så å kunne jakte. Garder er ikke alene i sitt villsvinsyn og har blant annet støtte fra skogeierorganisasjonen Norskog. Dette viser noe av konflikten som villsvin gir i Østfold. Og som trafikant må en være ekstra oppmerksom. – En i nabolaget her kjørte på en villsvinråne i dette området. Bilen ble totalvrak, opplyser Ulsrød.

Erling: Skal dette være med må du nesten sjekke ut med Garder og også at det er riktig at NORSKOG er for.

Tre villsvinmøter siste år

Siste året har det vært tre møter i Østfold med villsvin som tema. Det har vært møter både i Aremark, Halden og Eidsberg og med opptil 140 grunneiere og jegere som deltagere. Mens resten av landet knapt har tenkt villsvin er dette et svært hett tema her ved svenskegrensa. På et av møtene holdt mjølkeprodusent Stefan Brunander fra Gøteborgsområdet hovedforedraget. Brunander rådet alle bønder i Norge til å starte jakt på villsvin straks de ble oppdaget i et område. – Villsvin formerer seg uhyre fort og stammen kommer raskt ut av kontroll. Å ha fôringsplasser for villsvin bortsett fra i jaktsammenheng burde vært forbudt, mener svensken. Størst problem forårsaker kanskje villsvin nettopp for de som driver med grovfôrproduksjon og siloslått. - Villsvin graver i marken, flår opp steiner som igjen ødelegger maskiner. Som bonde får du mindre avling, større maskinkostnader og dårligere kvalitet på fôret, forklarer Brunander. Enkelte vekster som fôrmais har blitt nesten umulig å dyrke der en har villsvin. - Bønder med grønnsaker og spesialproduksjoner blir hardt rammet, sier svensken. For kornprodusenter er løsningen å dyrke bygg istedenfor hvete. Og mange i Sverige har byttet strategi for hva som dyrkes på gården på grunn av villsvin. Ulsrød som økobonde dyrker både bønner, erter og raps til kyrne. – Men jeg tør bare dyrke dette nær gården. Der har vi satt opp ulvegjerde. Nå holder det villsvin unna, sier Ulsrød.

Jegere går lei

– I starten er villsvinjakt spennende for jegere, forklarer Brunander som også er sentral i det regionale svenske Bondelaget. – Men en utfordring vi begynner å se hos oss nå er at jegere i enkelte områder begynner å gå lei av villsvinjakt. De er lei av å jakte nesten året rundt. Villsvin må dessuten jaktes da folk flest sover. Men jakt som skremmer dyra er helt nødvendig for å hindre store skader, sier Brunander. Det er korn og skogbonde Jens Golden i Halden enig i. Golden har stor kornproduksjon rett ved svenskegrensa. Plutselig, I løpet av noen dager høsten 2012 raserte en villsvinflokk der de telte 80 dyr en flott hveteåker. Siden har Golden alliert seg med jegere og det er årlig skutt ca. 20 villsvin bare på hans eiendom. – Villsvin kan høres spennende ut, men en flokk kan gjøre stor skade på svært kort tid kort. Villsvin har blitt en veldig utfordring for landbruket mange i Sverige, avslutter Brunander.