Avdråtten flater ut

Tall fra Kukontrollen for årets ti første måneder tyder på at den kraftige økningen i avdråtten er i ferd med å flate ut. Dagsavdråtten ligger bare ca. 0,2 kg høyere i år enn i fjor. Hvis dette holder seg ved årets slutt vil årsavdråtten i 2016 øke med 61 kg, mens økningen i 2014 var på 149 kg. Kraftfôrforbruket er samtidig litt lavere i år enn i fjor.

Både fett- og proteinprosenten er høyere i år. Fettprosenten var ved utgangen av oktober 4,38 prosent mot 4,31 prosent i fjor, mens proteinprosenten øker fra 3,49 til 3,53. Kutallet fortsetter å gå ned, og ved utgangen av oktober var det nesten 4000 færre kyr sammenlignet med samme tidspunkt i fjor.

Åpen front på liggebås

Inger Dalgaard fra Seges i Danmark vil ha bort båndene som blir brukt i front på liggebåser i dobbeltrekke. Grunnen er at båndene hindrer kua i å reise og legge seg naturlig. Båndene ble passert i front på båsene for å hindre kyrne å gå gjennom, men Dalgaard mener kyrne fort venner seg til båsene og sjelden vil benytte anledningen til å gå igjennom. Disse båndene blir plassert der det tidligere var frontrør, men Dalgaard vil at liggebåser i dobbeltrekke ikke skal ha noen avgrensning framover bortsett fra brystplanke. Symptomet på at båndene hindrer kyrnes atferd er at de blir stående for lenge i båsen før de legger seg. Ifølge den danske storferådgiveren bør kyrne legge seg innen ett minutt etter at de har gått opp i båsen.

Kvæg 10 – 2016

Drektighetshjulet er tilbake

Det er nå laget en ny utgave av det populære drektighetshjulet. Det kan fås ved henvendelse til inseminør eller bestilles hos Geno kundesenteret på e-post; post@geno.no eller telefon 950 20 600.

Arla hever melkeprisen

Redusert produksjon har gitt et lettere globalt melkemarked og priskurven peker videre oppover. Fra 1. november øker Arla prisen til svenske leverandører med 18,7 øre til SEK 2,924 for konvensjonelle produsenter, mens økoprisen blir SEK 4,347. Dette er akontopris, og samlet etterbetaling er beregnet å bli 21,5 øre. Tillegget på 9,3 øre for ikke-GMO-fôr er da medregnet i akontoprisen.

www.atl.nu

Overgangskyr

I USA er det stor bevissthet rundt å tilrettelegge for kyrne i perioden fra sinku til nykalvet. De skiller ikke mellom sinkyr og nykalvete kyr, men kaller alle kyr i perioden fra tre uker før til tre uker etter kalving for overgangskyr. Forskeren Ken Nordlund ved University of Wisconsin har utarbeidet en Transition Cow Index (indeks for overgangskyr) som er et uttrykk for ytelsen til ei nykalvet ku/kvige ved første kontroll sett i forhold til hva som kunne forventes ut fra tidligere ytelse, kvigers alder ved kalving, genetisk nivå, besetningens ytelsesnivå, tidligere sjukdom og sinperiodens lengde.

Indeksen sier noe om hvordan oppstalling og management har påvirket ytelsen. Den kan ikke brukes på enkeltkyr, men til å vurdere hvordan overgangsperioden fungerer på besetningsnivå.

Ken Nordlund har rangert de fem faktorene som har størst betydning.

Sjøgras reduserer metanutslipp

Det forskes verden over på metoder som kan redusere metangassutslipp fra drøvtyggere. Forskere i Australia mener at en spesiell type sjøgras kan være en del av løsningen. De har funnet ut at sjøgraset Asparagopsis taxiformis reduserer metansutslipp fra sau med 80 prosent når det blandes inn i fôret i små mengder. Forklaringen er at innholdet av bromoform reagerer med vitamin B12 og forstyrrer enzymer som bakteriene bruker for å produsere metan. Flere forsøk både på sau og storfe vil bli utført av forskerne ved Australia Commonwealth Scientific Organization og James Cook University.

www.takepart.com

Danske økologer vil ha strengere regler

Melkeutvalget i Økologisk Landsforening i Danmark vil skjerpe dyrevelferdskravene. I forslaget til revidert bransjeavtale kommer utvalget med forslag på seks områder. Leder Ole Sørensen forklarer utspillet slik: – Det er en kamp i butikkene om å overgå hverandre når det gjelder dyrevelferd, og vi synes det er nødvendig å skjerpe kravene til vår egen produksjon slik at økologi fortsatt vil være best på dyrevelferd. Som forbruker skal en kunne stole på at det ikke finnes noe som er bedre enn økologisk når det gjelder dyrevelferd.

Forslagene:

1. Åtte timers beite daglig istedenfor seks

2. Gras skal utgjøre minst 25 prosent av fôret i perioden midt i mail til september

3. Adgang til hudpleie i alle fjøsavdelinger

4. Lakterende kyr skal ha tilgang til vintermosjonsareal

5. Ku og kalv skal være sammen i 36 timer etter kalving

6. Minst sju liter melk pr. dag til kalver av stor rase i melkefôringsperioden (fem liter til kalver av liten rase)

www.landbrugsavisen.dk

Nye tall for antibiotikabruk

Den nye rapporten fra European Medicines Agency over forbruket av veterinære antimikrobielle midler i 29 europeiske land i 2014 viser at Norge beholder posisjonen som landet med lavest forbruk. Statistikken omfatter salg av aktivt stoff av preparater hovedsakelig markedsført for matproduserende dyr. Forbruket er korrigert med biomasse til en enhet kalt mg/PCU (Population Correction Unit). Sammenliknet med rapporten fra 2011 er forbruket i Norge redusert med 16 prosent til 3,1 mg/PCU. Nærmest oss kommer Island med 5,2 og Sverige med 11,5. Danmark har det høyeste forbruket av antibiotika til husdyr i Norden med 44,2 mg/PCU, og dette er en liten økning fra 2011. Av land med stor husdyrproduksjon som kan vise til kraftig reduksjon fra 2011 til 2014 er Nederland (40 prosent reduksjon) og Tyskland (29 prosent reduksjon). Men det er også noen land som sliter med å få ned forbruket. I Spania er forbruket i 2014 på 418,8 mg/PCU og det er 135 ganger høyere forbruk enn Norge. Det er også en økning på 68 prosent fra 2011. Nå framgår det av rapporten at svakheter ved rapporteringssystemet tidligere forklarer noe av den sterke økningen. I Storbritannia har forbruket også økt med nesten 18 prosent til 62,1 mg/PCU. Andre land der utviklingen har gått i feil retning fra 2011 til 2014 er Portugal (pluss 25 prosent) og Polen (pluss 17 prosent).

European Medicines Agency–Sales of veterinary antimicrobial agents in 29 European countries in 2014

Bruk av viktige human-antibiotika

Verdens helseorganisasjon (WTO) har listet opp noen typer antibiotika som er av kritisk betydning for humanmedisinen. Noen av disse brukes til produksjonsdyr i strid med anbefalingene. Hvis vi ser på summen av forbruket av 3. og 4. generasjon cefalosporiner, makrolider og fluorkinoloner er det store forskjeller mellom de europeiske landene. Mens forbruket av disse kritiske antibiotika ligger på henholdsvis 2,5 promille, 3,5 promille og 3,3 promille av totalforbruket av antibiotika til matproduserende dyr i Norge, Sverige og Island, er situasjonen en helt annen i mange andre land. I Polen utgjør forbruket av de tre nevnte antibiotika 14,5 prosent av totalforbruket. I Nederland utgjør de 13,2 prosent av totalforbruket, i Tyskland 9,5 prosent og i Spania 8,5 prosent. Også land som Frankrike (8,4 prosent) og Belgia (7,9 prosent) har et bekymringsfullt høyt forbruk av antibiotika til husdyr som bare burde vært reservert til bruk på mennesker.

European Medicines Agency–Sales of veterinary antimicrobial agents in 29 European countries in 2014

Forskjeller i antibiotikabruk

Rapporten fra European Medicines Agency over forbruket av veterinære antimikrobielle midler i 29 europeiske land i 2014 avdekker ikke bare store forskjeller i totalforbruk av antibiotika, men også måten antibiotika brukes på. Mens preparater beregnet til enkeltdyrbehandling er dominerende i land som Norge og Sverige er preparater beregnet til gruppe- eller flokkbehandling dominerende i mange andre land. I Norge og Sverige utgjør premiks, pulver og væskeløsninger beregnet på opptak via munnen (gitt i fôr eller vann) bare henholdsvis 15,5 og 10,7 prosent av forbruket, mens det i Spania utgjør 96 prosent og i Tyskland 94 prosent. Danmark atskiller seg også fra Norge og Sverige med en andel på 62 prosent av antibiotikaforbruket i form av preparater beregnet til behandling av grupper av dyr. Forskjellen gjenspeiler både ulik sammensetning av husdyrpopulasjonen (enkeltdyrbehandling mindre vanlig på storfe enn på gris og fjørfe) og i hvilken grad forebyggende behandling med antibiotika er vanlig.

European Medicines Agency–Sales of veterinary antimicrobial agents in 29 European countries in 2014

Seminandelen over 86 prosent

Ved utgangen av september lå seminandelen på 86,02 prosent. Dette er opp fra 85,66 prosent for ett år siden. Av fylkene er Sogn og Fjordane på topp med 95,38 prosent semin. Møre og Romsdal er det andre fylket med seminandel over 90 prosent (90,23 prosent).

Sur vom gir færre drektigheter

En kanadisk undersøkelse som omfattet 110 holsteinkviger påviste negativ effekt av sur vom (SARA) på drektighetsprosenten. Halvparten av kvigene ble fôret med 68 prosent kraftfôr slik at de hadde sur vom ved inseminasjon (pH 6,0). Drektighetsprosenten hos disse kvigene ble 54, mot 72 i kontrollgruppen som ikke hadde sur vom. Det viste seg også at bare 74 prosent av kvigene med sur vom fortsatt var drektige ved 60 dager etter inseminasjon, mens alle kontrollkvigene var det. Forskerne antar at sur vom kan påvirke miljøet i børen og redusere overlevelsen av befruktede egg.

Kvæg 10–2016 / JAM-meeting, juli 2016

Klauvene til overgangskyr tåler mindre

Kyrnes leddbånd blir mjukere rundt kalving. Denne oppmjukingen som er nødvendig for å åpne fødselsveien styres hormonelt, og det betyr at annet bindevev i kroppen som bindevevet rundt klauvbeinet også mjukes opp. Klauvbeinets oppheng i klauvkapselen blir dermed løsere med risiko for trykkskader mellom klauvbein og klauvsåle. Derfor er klauvene til overgangskyr mer følsomme for å gå eller stå på hardt underlag. Det er også viktig å være forsiktig ved driving av overgangskyr da brå stopper eller at kua stritter imot kan gi grunnlag for senere sår i klauvsålen eller løsning i den hvite linje. Rådet er at overgangskyr skal ha så bløttunderlag som mulig og behandles spesielt skånsomt.

Kvægnyt 18/2018

Dyrevelferd er kyr på beite

På spørsmål om hva som er god dyrevelferd for melkekyr velger 74 prosent av danske forbrukere alternativet «at de kommer ut på beite». De nest mest populære svaralternativene var lett tilgang til fôr og vann og at de kan bevege seg fritt. Naturlig atferd ser dermed ut til å være en sentral del i forbrukernes oppfattelse av dyrevelferd. Undersøkelsen avslørte at kunnskapsnivået om dyrevelferd i dansk melkeproduksjon er lavt. Bare 17 prosent svarte at de tror at melkekyr kan ligge på madrasser. 30 prosent tror at melkekyr står bundet på båsen og 26 prosent tror kalvene oppdrettes som gjøkalver i små trange båser der de kun fôres med melk. Dyrevelferd er noe som betyr noe for mange. 70 prosent svarer at de tenker på dyrevelferd av og til eller en hel del, og det er 11 prosent som svarer at det er den kvalitetsparameteren som betyr mest ved valg av matvarer.

www.landbrugsinfo.dk

En mutasjon kostet halv million kalver

Holsteinoksen Pawnee Farm Arlinda Chief ble født i 1962 og ble far til 16 000 kvigekalver, farfar til 500 000 og oldefar til over to millioner, samtidig som han også ble far til mange sønner som ble populære seminokser. Resultatet er at kromosomene til Chief utgjør 14 prosent av genomet til holsteinpopulasjonen i USA. Alt hadde vært såre vel hadde det ikke vært for en eneste ting: Chief var bærer av en mutasjon (endring i et gen) som gir redusert fruktbarhet. Mutasjonen APAF1 gir fosterdød hvis mutasjonen nedarves fra begge foreldrene, mens et dyr som får genet bare fra en av foreldrene blir bærer. Over en trettiårsperiode er det beregnet et tap på 100 000 kalver i USA og 500 000 på verdensbasis på grunn av denne mutasjonen på kromosom 5 hos Chief. De økonomiske tapene er beregnet til 420 millioner amerikanske dollar. Dette forteller noe om hva som kan skje ved økt innavl og oppkonsentrering av recessive letalgener i en populasjon (gener som gir død når genet forekommer i dobbel dose).

www.thebullevine.com

Subklinisk ketose kan koste dyrt

Forekomsten av klinisk ketose har blitt kraftig redusert på norske fjøs, men også ketose uten kliniske symptomer kan skape problemer. Subklinisk ketose (BHBA over 1,2 til 1,4 mmol/liter) i første eller andre uka etter kalving gir:

• 3 – 8 ganger høyere risiko for løpedreining

• 3 ganger økt risiko for børbetennelse

• 4–6 ganger økt risiko for ketose

• Økt risiko for subklinisk betennelse i børslimhinnen i uke 4 etter kalving

• Økt varighet og mer alvorlige jurbetennelser, men ikke flere tilfeller

• 1,8 ganger økt risiko for utrangering før 60 dager etter kalving

Hoard`s Dairyman oktober 4–8, 2016/ Stephen LeBlanc ved University of Guelph i Canada