Små forskjeller, men litt bedre fôrutnytting

I Buskap nummer 3 i år presenterte jeg resultat fra en innledende studie med Maxammonbehandlet bygg til melkekyr. Jeg lovet der å komme tilbake til resultat fra et produksjonsforsøk når de var klare. Det er de nå.

Egil Prestløkken

Førsteamanuensis ved NMBU

egil.prestlokken@nmbu.no

Fra forsøksfjøset på Ås gård (NMBU).

Foto: Rasmus Lang-Ree

Hovedkonklusjonen er at forskjellen mellom behandlingene var relativt liten, men sammenlignet med bygg tilsatt urea rett før fôring ga Maxammonbehandlet bygg mere melk på mindre fôr slik at fôrutnyttingen ble noe bedre.

Forsøksopplegg

Forsøket ble gjennomført på 40 melkekyr i det nye forsøksfjøset på NMBU (Ås gård). Kyrne ble delt inn i to grupper. Den ene gruppa ble gitt Maxammonbehandlet bygg (Maxgruppa) og den andre gruppa ble gitt det samme bygget tilsatt urea rett før fôring (Byggruppa). Total forsøkstid var åtte uker og etter fire uker byttet kyrne gruppe slik at alle kyr ble tildelt begge typene bygg. Forsøket ble gjennomført ved å blande de to typene bygg inn i surfôr i en slik mengde at et opptak av 50 kg fôr skulle gi daglig opptak av ca. sju kg bygg. I tillegg til blandingen av surfôr og bygg ble det daglig gitt inntil seks kg Fiskå Toplac Høg i mjølkeroboten. Mjølkeproduksjon og opptak av fôr ble registrert daglig. Mjølkeprøver av hver ku ble tatt to ganger i hver periode.

Høyere opptak i bygg-gruppa

Tabell 1 gir opptak av surfôr, bygg og kraftfôr hver for seg og samlet i kg tørrstoff per dag. Opptaket var gjennomgående litt høyere for gruppa med knust bygg tilsatt urea før fôring enn for Maxgruppa. Forskjellene er statistisk sikre selv om forskjellen i totalopptak ikke var mer enn 0,6 kg tørrstoff per dag (p=0,014).

Tendens høyere ytelse for Maxgruppa

Daglig produksjon av mjølk, energikorrigert mjølk, samt konsentrasjonen av fett, protein, laktose og urea i mjølk er vist i Tabell 2. Forskjellen i mjølkeytelse mellom leddene var 0,5 kg per dag med høyest ytelse for Maxgruppa. Forskjellen er ikke statistisk sikker, men en p-verdi på 0,077 antyder en tendens. Det var ingen forskjell mellom de to leddene i produksjon av EKM, eller innhold av fett, protein, laktose i mjølka, med unntak av urea der innholdet var høyest i mjølk fra kyr som fikk Maxammonbehandlet bygg (p=0,001).

Økt fôrutnytting for Maxgruppa

Produksjon av mjølk og EKM per kg tørrstoffopptak er vist i Tabell 3. Disse tallene er mål på hvor effektivt fôret har blitt brukt til produksjon av mjølk. Lavere opptak av fôr og tendens til høyere mjølkeproduksjon ga høyere produksjon av mjølk i forhold til fôropptak (p=0,001) for Maxgruppa sammenlignet med Bygg-gruppa. Økt produksjon av mjølk og EKM relativt til opptaket av fôr gir økt effektivitet i utnytting av fôrrasjonen.

Økonomisk betydning

Den økonomiske betydningen av mere mjølk på mindre fôr er avhengig av forutsetningene som legges til grunn. Forutsatt at forskjellen i mellom gruppene er reell, en mjølkepris på 5 kr per liter og en gjennomsnittlig fôrpris på kr 2.50 per kg tørrstoff så utgjør forskjellen ca. 12 øre per kg mjølk, eller kr 3,60 per dag for ei ku som mjølker 30 kg per dag.

Tabell 1. Daglig opptak av fôr. Alle verdier er i kg tørrstoff per dag bortsett fra siste linje som er mengden de spiste i kg per dag.
	Maxgruppa	Byggruppa
Surfôr	11,8	12,2
Bygg	6,45	6,73
Kraftfôr (TapLac)	3,38	3,30
Totalopptak	21,6	22,2
Surfôr og bygg, kg/dag	53,5	54,7

Tabell 2. Daglig produksjon av mjølk og energikorrigert mjølk (EKM), samt innhold av fett, protein, laktose, urea og frie fettsyrer (FFA) i mjølk
	Maxgruppa	Byggruppa
Daglig produksjon;
Mjølk, kg	29,2	28,7
EKM, kg	32,5	32,1
Innhold i mjølka;
Fett, prosent	4,72	4,74
Protein, prosent	3,67	3,68
Laktose, prosent	4,75	4,76
Urea, mmol/liter	3,85	3,33
FFA, meq/liter	0,86	0,75

Tabell 3. Produksjon av melk og energikorrigert melk (EKM) per kg fôrtørrstoff, og forbruk av kg fôrtørrstoff per kg melk og EKM.
	Maxammon bygg	Knust bygg
Kg mjølk/kg TS fôr	1,36	1,30
Kg EKM/kg TS fôr	1,51	1,46

Mer dokumentasjon nødvendig

Resultatene fra forsøket er generelt til fordel for Maxammonbehandlet bygg sammenlignet med tilsvarende kvalitet av knust bygg tilsatt urea rett før fôring. Forskjellene er imidlertid små, men særlig resultatene i Tabell 3 som antyder bedre fôrutnytting i rasjonen med Maxammonbehandlet bygg enn i rasjonen med knust bygg er interessant. Dette resultatet er i samsvar med et tidligere forsøk som viste høyere fordøyelighet i en rasjon med Maxammonbehandlet bygg sammenlignet med knust bygg. Mer dokumentasjon er imidlertid nødvendig før det kan konkluderes sikkert omkring dette.