Fettprosenten

Fettet produseres i juret, tilført gjennom fôret eller overført fra kroppsfett som brytes ned og overføres til jur og melka. Dette kan føre til forskjellig sammensetning av fettsyrer og nivå av fettprosent. Spesifikke stoffskifteproblemer kan gi lav fettprosent, for eksempel sur vom grunnet høy kraftfôrandel. Store kraftfôrrasjoner kan føre til fettdepresjon med så lave verdier som ned til 2,0. Ved negativ energibalanse vil kua forbruke egne fettressurser fra kroppen. Fettprosenten kan øke. Fettprosenten vil variere mye gjennom en enkel melking og fettet flyter opp ved henstand. Fettprosenten er derfor viktig både for å vurdere prøvekvalitet og stoffskifte til kua. Det er også store rasevariasjoner. Figur som viser fordeling av fettprosent ble presentert på side 58 i forrige nummer av Buskap.

Proteinprosenten

Protein produseres stort sett i jurvevet fra aminosyrer som kommer fra blod. Dette krever både tilgang på aminosyrer og tilgang på energi. Dersom kua har lite tilgang på aminosyrer, som i stor grad produseres av mikrober i vom, eller har for lite energi så vil proteinprosenten bli lav. Er det rikelig tilgang på aminosyrer og energitilgang vil proteinprosenten bli høy. En høy fettprosent kombinert med lav proteinprosent vil indikere mangel på energi. Derfor kan fett/proteinforholdet gi en peker på energibrist. Proteininnholdet i melk varierer ikke så mye med prøvekvalitet eller fase i melkinga. Derfor er proteinnivået relativt pålitelig ansett prøveuttak, men vær obs på fettprosenten. Ureaverdiene kan indikere hvordan ernæringstilstanden er. Derfor bør både fett, protein og urea sees i sammenheng. Figur 1, side 63 viser fordeling av proteinprosent i Kukontrollprøver. Ekstremt høye proteinverdier kan også skyldes at prøven er tatt i råmelksperioden.

Laktoseprosenten

Laktose produseres bare i juret og ingen andre steder i kroppen. Produksjonen er avhengig av energi. Variasjonen er ganske lav fordi laktosen også er med å bestemme det osmotiske trykket i juret og dermed melkemengden. Lav laktoseproduksjon gir derfor lite melk. Lave laktoseverdier i melk ved analyse kan også skyldes at laktosen er forgjæret av laktosespaltende bakterier dersom prøven er forurenset med disse. En lav laktoseprosent kan altså også skyldes lav energitilførsel, gjerne kombinert med lav melkemengde og høye fettprosenter. Derfor kan også forholdet fett/laktose si noe om energitilførselen til kua.

Urea-verdier

Urea måles også regelmessig i Kukontrollen. Urea kan, populært framstilt, sies å være et overskuddprodukt fra leverens stoffskifte av protein eller vommikrobenes aktivitet. Lave ureaverdier vil derfor finnes dersom det er lite tilgang på proteinråstoff og indikerer derfor at proteinforsyningen er for dårlig. Høye ureaverdier kan enten tyde på at det er overskudd av proteinråstoff slik at lever eller vommikrober ikke kan omsette det som er tilgjengelig. Det kan også skyldes et relativt overskudd i forhold til energitilførsel. Dersom lever eller vom har passe eller nok proteinråstoff for omsetning, men for lite energi til å omsette det, vil det også føre til høye ureaverdier. I slike tilfeller vil en gjerne ha høye fettprosenter og lave protein- og laktoseprosenter også.

Frie fettsyrer

Nivået av frie fettsyrer i melk blir også målt i Kukontrollen i Norge. Det er få andre land som presenterer disse verdiene på kunivå, og det har vært en diskusjon om hvor verdifullt det er. De aller fleste verdier antar verdiene 0,1 eller 0,2. Det er også en viss måleusikkerhet på så lave verdier, spesielt for kukontrollprøver som blir lagret litt forskjellig. Prøvetaking kan også påvirke nivået ved mye luftinnblanding og dårlig prøvekvalitet. En bør derfor ikke finsikte seg inn på forskjeller på 0,1 i differanse på disse verdiene. De kan allikevel være verd å se på dersom de er svært høye. Høyt innhold av frie fettsyrer tyder på energiunderskudd og eller dårlige fettmembraner. Dårlig jurhelse kan også føre til høye verdier av frie fettsyrer. En grov vurdering av disse verdiene kan gi nyttig informasjon. Høy verdi med frie fettsyrer, lav ytelse og lave protein og laktoseverdier kombinert med høye fettprosenter viser at kua er i energiunderskudd som bør rettes opp. Fordeling av frie fettsyrer er vist i figur 4.

Fra figur 4 ser vi at Frie fettsyrer har en helt annen fordeling enn fett, protein, laktose og urea som er normalt fordelt. Frie fettsyrer antar i stor grad lave verdier, men så er det noen verdier som er høye og noen kan være svært høye. Dersom en tar logaritmen til de rå verdiene så blir tallene mer normalfordelt. Med en slik fordeling er det viktig at en ser litt grovt på tallene og vurderer om de er innenfor akseptable verdi, middel eller høye, og ikke fortape seg i tiendeler.

Vi ser at parametrene fett, protein, laktose, urea og frie fettsyrer kan fortelle oss ganske mye om ernæringstilstanden, helse og fôring hos det enkelte dyr. Det er derfor svært nyttige verktøy for å drive presis fôring eller rette opp helsetilstander som angår stoffskiftet. Forutsetningen er hyppige nok prøver og at prøveuttak og behandling er rett. Hvis ikke blir de misvisende.

Celletall

Siste variabel vi skal ta for oss i Kukontrollen er celletall. Dette er vel den variabelen som blir mest brukt, men kanskje også den som blir mest misbrukt. Som vi så i forrige nummer av Buskap er det også her viktig at prøvene er rett tatt ut ettersom celletall på kyr med litt høye verdier vil variere gjennom melkinga. Fordelinga av celletall er litt spesiell og typisk såkalt log-normal fordelt. Det vil si de fleste verdier er rundt 10 – 30 000, mens dersom de er høyere kan de ha svært høye verdier (Figur 5).

Tabell 4 viser at alle raser har de laveste verdiene under 10 000 i celletall. De mest frekvente tallene er 20 000 eller 30 000. Hos alle raser er minst 50 prosent av analyseresultatene under 70 000 eller 80 000. De 2,5 prosent av de meste ekstreme verdiene er over 1 million på NRF og over 1,36 million hos Holstein. I grafen på figur 5 ser vi at verdier over 100 000 (der det også begynner å bli stofflige forandringer i melk knyttet til celletall) blir mindre og mindre frekvent. Selv om en kan si at tall over 1 million begynner å bli ekstreme så vil en finne tall opp mot 10 millioner og over det. Det er også slik at kyr med høye celletall som for eksempel 100 000, 200 000 eller 400 000 kan ha hvilken som helst høy verdi neste dag. De som ligger på 10 000 eller opp mot 30 – 40 000 er oftest svært stabile fra måling til måling. Den store variasjonen fra dag til dag for de kyrne som har litt høye verdier er at en aldri må stole på en enkelt måling og benytte den til å beslutte behandling eller utrangering. Men, dersom en benytter geometrisk middel (presentert på helseoversikt i medlem.tine.no) har en et meget godt verktøy til slike beslutninger.

Prøv og plasser verdiene for disse tre kyrne på kurvene i Figur 3, 4 og 5, og se hvilke er innenfor normalnivå, lave eller høye. Hva kan være årsakene til dette?