Hva er kontrollprogrammet?

Kontrollprogrammet for de to virussjukdommene Bovint Respiratorisk Syncytialvirus (BRSV) og Bovint Coronavirus (BCoV) har startet. Kontrollprogrammet bygger på to hovedprinsipper; bedre smittebeskyttelse i storfebesetningene generelt og kartlegging av smittestatus i den enkelte besetning.

Beslutningen om å etablere kontrollprogrammet er basert på kunnskap som baserer seg på norsk forskning gjennomført av NMBU, Tine, Animalia og Veterinærinstituttet. Ved å ta kontroll over de viktigste smitteveiene for BRSV og BCoV (livdyromsetning, personell inn og ut av besetningen samt utstyr) vil det være mulig å få til en betydelig reduksjon av sjukdommene disse virusene forårsaker

Hvorfor er programmet startet?

BRSV og BCoV er virus som har vært i Norge i flere år. Ved å la virus fortsette å spre seg (ukontrollert) i norsk storfepopulasjon, slik som det gjør nå, vil ca. 200 besetninger få klinisk sjukdomsutbrudd hvert år. Dette medfører store kostnader og redusert dyrevelferd.

Forskning fra NMBU viser at ca. 40 prosent av alle grønne besetninger vil bli smittet med virus i løpet av et år hvis virus spres ukontrollert rundt i landet. Av mjølkebesetningene vil det si ca. 1500 besetninger. I tilegg til kostnadene knyttet til de klinisk tilfellene, vil subkliniske tilfeller også utgjøre en betydelig kostnad for de produsentene som rammes. vilkoste

Luftveislidelser og diaré står for ca. 75 prosent av helsekortregistreringer hos kalv. Hvert år dør mellom 5 000–10 000 kalver av slike sjukdommer. Beregnet økonomisk tap vil ligge mellom 25 og 50 millioner kr pr. år. Selv om disse to sjukdommene er virusinfeksjoner blir de ofte behandlet med antibiotika, dels på grunn av usikker diagnostikk i felt, dels på grunn av bakterielle følgeinfeksjoner. Det er altså kort oppsummert fire hovedgrunner til at storfenæringa starter kontrollprogrammet; bedre produsentøkonomi, bedre dyrehelse og dyrevelferd og et viktig bidrag til lavere antibiotikaforbruk.

Kontrollprogrammet hos melkeprodusenter

Kontrollprogrammet for smittsom BRSV og BCoV tar i første omgang sikte på å kartlegge smittestatus til besetningene, det vil si om besetninger er eller har vært smittet med disse to virusinfeksjonene, se figur 1. Ut fra dette håndteres dyreflyt og smitteverntiltak. Det er spesielt viktig å kjenne smittestatus hos besetninger som selger livdyr slik at smittespredning ved livdyrhandel kan forhindres.

Kontrollprogrammet i kjøttfebesetningene

I kjøttbesetninger må undersøkelsen baseres på blodprøver fra ungdyr. Det er mer omstendelig og dyrere enn tankmjølkundersøkelse, men gir også bedre informasjon enn første tankmjølkprøve om den reelle statusen i besetningen. Alle besetninger med ammekyr har fått tilsendt prøvetakingsutstyr og informasjon om muligheten til å ta ut blodprøve av fire ungdyr over seks måneder.

Prøvetakingsutstyr er ikke sendt til ammekubsetninger som også har mjølkekyr fordi hele besetningen normalt vil ha samme status og videre oppfølging vil kunne baseres på tankmjølkprøveresultatet. Dersom det etter diskusjon med produsent og veterinær er enighet om at mjølkekuenheten og ammekuenheten reelt er smittemessig atskilt, kan det tas blodprøver av ungdyr i ammekuenheten. Prøveuttaket skjer i tilfelle i samarbeid med lokal veterinær som normalt skal ha nødvendig prøvetakingsutstyr tilgjengelig.

Nå ved oppstart av kontrollprogrammet er det ikke lagt opp til prøvetaking i framfôringsbesetninger, men denne kategorien besetninger vil bli faset inn i kontrollprogrammet etter hvert som tilgangen på kalver fra grønne besetninger blir større.

Klassifisering av besetninger i rød, gul og grønn

Ved omsetning av livdyr er det viktig at kjøpers og selgers smittestatus er kjent for å redusere risiko for å spre virus. Grønne besetninger antas å være fri for virus og bør beskytte seg mot introduksjon av virus. Grønn status oppnår en besetning ved at det ikke påvises antistoffer i trinn 1, 2 eller 3 og besetningen oppfyller krav til Helsestorfe. Påvises antistoffer etter trinn 3, blodprøve av ungdyr, betyr at det er stor risiko for at det fortsatt er virus til stede i besetningen. Røde besetninger bør ikke ta inn dyr fra grønne på grunn av risiko for at virus i rød besetning vil gi sjukdom hos dyr som kommer fra grønn besetning. Hvis analyseresultatene er usikre vil besetningen bli klassifisert som gul og det anbefales å fortsette med neste trinn 2 eller 3.

Vaksinering av ungdyr/kvigekalver vil medføre at dyr produserer antistoffer i melk og blod. Dette vil gi rød status da det ikke er mulig å skille mellom antistoffer produsert på grunn av vaksine eller naturlig infeksjon.

Hvilke konsekvenser får det å ha rød status?

BRSV og BCoV er ikke sjukdommer som medfører offentlige restriksjoner fra Mattilsynet. BRSV og BCoV er kategorisert som C-sjukdommer. Det vil si at dette er infeksjonssjukdommer det er opp til den enkelte dyreeier og husdyrnæringa å forebygge og bekjempe. På dette grunnlaget er kontrollprogrammet etablert.

Besetninger med rød status kan sende dyr til slakt på normal måte. Det kan også fortsatt selges livdyr fra denne kategorien besetninger, men status skal være kjent for slakteri, eventuell annen livdyromsetter og kjøper, slik at det kan gjøres nødvendige smittebeskyttelsestiltak.

Hvordan blir jeg grønn?

Basert på tall fra Sverige, så antar vi at ca. 50 prosent av dem som var rød på tankmelk er grønn på melkeprøver tatt ut på 1.laktasjonskyr. Det vil si, hvis tankmelken din inneholder antistoffer, altså at du har «rød» status og ønsker å bli grønn så kan du gjøre følgende:

Ta en samleprøve av 1.laktasjonskyrene dine. Ta melk fra alle 1. laktasjonskyr som opprinnelig kommer fra besetningen. Ikke ta med melkeprøve fra innkjøpte dyr da de kan ha med seg antistoffer fra selgerbesetning. Bland melken godt sammen, og hell de over på ett speneprøveglass. Rekvisisjonen kan lastes ned via www.medlem.tine.no > Fag > BRSV/BCoV-kontrollprogrammet. Send prøvene inn til Mastittlaboratoriet i Molde. Pris for en samleprøve er 350 kroner.

Hvis du vet at du hadde smittsom hoste eller diaré på gården for 1–2 år siden, så ta ut blodprøver av kalver/ungdyr over 180 dager. Ta kun ut blodprøver fra kalver som er født og oppvokst i din besetning. Ikke ta ut blodprøver fra kalver som er innkjøpt da de kan ha med seg antistoffer fra selgerbesetning. Kontakt din praktiserende veterinær og avtal prøveuttak. Send blodprøvene inn til Mastittlaboratoriet i Molde. Pris for prøve er 400 kroner.

Kjøttbransjen innfører Helsestorfe fra 1. januar 2017

Trygg omsetning av friske dyr er en forutsetning for at kontrollprogrammet skal lykkes. Derfor innfører kjøttbransjen et felles regelverk for trygg omsetning av storfe fra 1. januar 2017.

For å oppnå Helsestorfestatus må besetningen:

• Være fri for både BRSV og BCoV–altså ha grønn status for begge

• Ha godkjent smittebeskyttelse for persontrafikk

• Ha godkjent smittebeskyttelse ved utlasting av dyr fra besetningen

• Smittebeskyttelsen skal dokumenteres årlig med egen veterinærattest for dette.

• Det skal alltid være helseattest eller egenerklæring (avhengig av hvilken kategori livdyr som omsettes) ved salg av dyr.

Besetninger som fyller kravet til Helsestorfe får en merpris på 10 prosent av grunnpris for fôringsdyr og en merpris på 1 000 kr/dyr for avlsdyr. Hele regelverket for Helsestorfe finner du blant annet på Animalias hjemmeside. Den viktigste økonomiske grunnen til å prioritere smittebeskyttelse er likevel ikke merprisen ved salg av dyr, men risikoen for store økonomiske tap ved nysmitte i besetningen. Dessuten stiller forskrift om hold av storfe krav til smittebeskyttelse utover det som pr. i dag er praksis i mange storfebesetninger.

Alt fra høsten 2016 har slakteriene ved omsetning av storfe forsøkt å ta hensyn til de grønne besetningene for å sikre at disse ikke blir smittet hvis de kjøper dyr.

Hold de grønne «grønne»

For å lykkes med programmet er det viktig å holde de grønne besetningene grønne. Du er smittevernsjefen i din egen besetning, og du bestemmer hvem som skal inn i besetningen og at de alltid skal benytte smitteslusen

Ved utbrudd av smittsom diaré eller hoste, ta kontakt med veterinær. Veterinærene vil videre varsle Tine Beredskapssenter eller beredskapsansvarlige i kjøttbransjen. For å redusere smittespredning informeres næringsorganisasjonene, produsenter, rådgivere, tankbilsjåfører, veterinærer, klauvskjærere og inseminører for å iverksette smitteforebyggende tiltak.

Stadig flere besetninger blir grønne!

Hver uke kommer det mellom 50-100 prøver inn til mastittlaboratoriet i Molde. Det kommer klart flest samleprøver fra 1.laktasjonskyr, men også noen blodprøver fra kalv/ungdyr finner veien. Av de innsendte samleprøvene er ca. 50 prosent grønne, mens av blodprøvene som kommer inn er ca. 75 prosent grønne. Fortsett å sende inn prøver for å dokumentere din endelige status!!!

Det har kommet inn blodprøver fra ca 185 ammekubesetninger. Foreløpig reslutat viser en forekomst av «røde» besetninger på ca. 13 prosent. Dette er en lavere forekomst enn hos melkeprodusenter, men resultatene er foreløpige og vi oppfordrer alle ammekubesetninger til å fortsette å sende inn prøver.