Forutsetninger for beregningene

Forutsetningene for de ulike scenarioene (A, B, C og D) som inngikk i beregningene er beskrevet i de tre tidligere artiklene i Buskap. Vi går derfor ikke nærmere inn på disse nå. Fra de opprinnelige scenarioene har vi tatt ut fire ulike alternativer for produksjon av melk og kjøtt som er velegnet for å se på spørsmålet vi stiller i denne artikkelen. Dette er resultatene fra en høyintensiv melkeproduksjon i Scenario A og B, samt resultatene basert på moderat ytelse per ku i Scenario C (Tabell 1). I Scenario C ble satt strenge krav til økt andel av kraftfôrråvarer som gjør det mulig å fase ut soya. For å få til dette, samt tilfredsstille andre generelle krav til kraftfôret, måtte kraftfôrandelen i fôrrasjonen ned. Dermed måtte også ytelsesnivået reduseres for de to kraftfôrblandingene (C1 og C2) som ble utviklet av FK Agri i forbindelse med dette.

Vi har altså valgt å sammenlikne den høyeste prognosen for økt melkeytelse per ku (HØY; 2 prosent per år) i Scenario A og B med de to moderate (LAV) alternativene C1 og C2 fra Scenario C. Produksjonsmål­ene ble fastsatt ut fra en forutsetning om at matproduksjonen skulle økes i takt med befolkningsveksten. Merk at det er ulike produksjonsmål for melk i alternativ A og B Forskjellene mellom C1 og C2 er fem prosent fiskemel, som medførte at man i C2 kunne ha en høyere andel norskprodusert korn i kraftfôret fordi proteinkvaliteten økte. Beregningene tar utgangspunkt i situasjonen for næringa i 2012. Andre forutsetninger for beregningene (produksjonsdata fra husdyrkontrollene, statistikker, arealdata, avlinger) er beskrevet i tidligere artikkel (nummer 4 i 2015).

Antall ammekyr avhenger av melkeytelse

Dersom kjøttproduksjonen skal øke i takt med befolkningsveksten fram mot 2030, må antall ammekyr til enhver tid tilpasses endringene i melkekutall (Figur 1). Med en høyintensiv melkeproduksjon der gjennomsnittsytelsen per ku har økt til 11 000 kg EKM må antall ammekyr økes betydelig for å kompensere for nedgangen i kjøttvolum fra melkebrukene. Dette gjelder særlig i Scenario A (HØY), der produksjonsmålet for melk er lavere enn i Scenario B (HØY). Et helt motsatt bilde ser vi i Scenario C1 og C2, der antall melkekyr er økt med 40 – 50 prosent sammenliknet med sitasjonen i 2012.

Forskjellene i det relative antallet av melkekyr og ammekyr gjenspeiles i kjøttproduksjonen fra de to populasjonene (figur 2). Mens kjøttproduksjonen fra melkebrukene blir betydelig redusert i de høyintensive alternativene, og særlig når produksjonsmålet for melk holdes på dagens nivå (1500 mill.liter), er bildet helt motsatt for de moderate ytelsesalternativene.

Det store spørsmålet er da hvordan disse store forskjellene i størrelse av de to populasjonene og ikke minst relativ produksjon av melk og kjøtt slår ut i klimagassutslipp per kg produkt (melk og storfekjøtt) og i totale utslipp fra en samlet storfenæring.

Beregninger av klimagassutslipp

Som for tidligere resultater er klimagassutslippene beregnet ved bruk av to modeller; HolosNor utviklet for norsk kombinert melk- og kjøttproduksjon, og den irske modellen (BEEFGEM) tilpasset norske produksjonsforhold for ammeku. Begge modeller inkluderer både direkte og indirekte utslippskilder, slik som metangassutslipp fra dyr og gjødsel og CO2 fra drivstoff, energi og kunstgjødselproduksjon. Karbonbinding i jord som følge av grovfôrdyrking og beite er inkludert i HolosNor men ikke i den irske modellen. Det er utviklet en rekke modeller internasjonalt for å beregne klimagassutslipp fra husdyr, og de kan til dels være nokså ulike i hvilke faktorer som inngår. Man bør derfor unngå direkte sammenlikninger av resultater beregnet med ulike modeller og for ulike produksjonsforhold. En ny norsk klimagassmodell tilpasset ammekuproduksjonen (HolosNorBeef) er for tiden under utvikling ved vårt institutt, men er ikke klar til utprøving før til neste år.

Klimagassutslipp per kg EKM

I forrige artikkel (Buskap nummer 8 i 2015) viste beregningene av klimagassutslipp fra de ulike scenarioene at ytelsen per ku hadde betydning for klimagassutslippene (i kg CO2- ekvivalenter) per kg melk. Med økt ytelse per ku gikk utslippene per kg melk ned som følge av flere kg melk å fordele kuas metangassutslipp på og behov for færre kyr totalt.

Dette var også tilfelle i disse nye beregningene (Figur 3), der utslippet per kg melk var noe lavere ved høy avdrått i forhold til de moderate alternativene. Økningen i utslipp per kg melk i C1 og C2 var likevel begrenset.

Klimagassutslipp per kg slakt

Klimagassutslippene fra den tilhørende storfekjøttproduksjonen ble først beregnet per kg slakt fra hver av de to storfepopulasjonene. Disse ble beregnet til 15,4 kg og 25,6 kg CO2-ekvivalenter per kg slakt fra henholdsvis melkekyr og ammekyr. Den viktigste årsaken til denne forskjellen er at melkekyrne, som selv bidrar med ca. 40 prosent av kjøttproduksjonen fra melkebruk, også produserer melk. Klimagassutslippene fra ei melkeku blir i stor grad tillagt melkeproduksjonen, og samlet sett vil derfor kjøttproduksjonen fra melkebruk komme lavere ut med hensyn på klimagasser enn kjøtt fra ammekubruk. Dersom man ser på oppfôring av okser og kviger til slakt isolert sett er det ingen grunn til å anta slike forskjeller i utslipp mellom produksjonene, forutsatt at oppdrettet er tilsvarende.

Klimagassutslipp fra kjøtt i scenarioene vi har sett på i denne artikkelen er beregnet på grunnlag av den den relative andelen av kjøtt fra ammeku per kg slakt produsert (Figur 4). Jo høyere andel kjøtt fra ammeku, desto større utslipp i gjennomsnitt per kg slakt. I 2012 var for eksempel fordelingen av kjøtt henholdsvis 75 prosent og 25 prosent fra melke- og ammekubrukene. Gjennomsnittlig utslipp per kg slakt blir da beregnet som (0,75 x 15,4) + (0,25 x 25,6) = 17,9 kg CO2-ekvivalenter per kg slakt.

Mye kjøtt fra melkebrukene klimagunstig

Dersom man samler resultatene fra figur 2, 3 og 4 og kombinerer disse tallene med de to produksjonsmålene for melk kan man beregne de totale klimagassutslippene fra melk- og kjøttproduksjonen fra en samlet storfenæring (Figur 5). For alle alternative scenarioer gjelder at de totale klimagassutslippene er høyere sammenliknet med 2012. Dette er en naturlig følge av at matproduksjonen har økt i takt med befolkningsveksten i alle alternativer.

– I både B- og de to C-alternativene var produksjonsmålet for melk (1770 millioner liter) og kjøtt (110 000 tonn) helt likt. Resultatene viser at C-alternativene med moderat intensitet i melkeproduksjonen gav lavere totale utslipp enn B-alternativet, til tross for at utslippene fra melk (per kg EKM) var noe høyere enn for melk fra høytytende kyr. Den direkte årsaken til dette er den atskillig høyere andelen kjøtt fra melkeproduksjonen i disse alternativene. C2 (LAV) alternativet kom i tillegg litt bedre ut enn C1 (LAV) på grunn av noe lavere ytelse/flere kyr, indirekte som følge av en litt større andel norskprodusert korn og protein (fiskemel) i kraftfôret.

Mer melk uten økt klimagassutslipp

Alternativ A (HØY) er det alternativet som mest likner på dagens situasjon i melkeproduksjonen, med produksjonsmål på 1500 millioner liter og en økning i melkeytelse per ku og år på to prosent. Dette alternativet har bare litt lavere klimagassutslipp (4,5 prosent) enn B, til tross for at melkeproduksjonen er hele 270 millioner liter lavere. Igjen er det en høyere andel kjøtt fra melkeproduksjonen i B som er årsak til den lille forskjellen. Enda mer interessant er det at de totale utslippene i alternativ C2 (LAV) er tilnærmet lik utslippene fra A (HØY). Sammenliknet med alternativ A produseres det altså 270 millioner liter mer melk i alternativ C2 uten at klimagassutslippene øker. Sagt med andre ord, den økte melkeproduksjonen i C2 produseres «gratis» med hensyn på klimagassutslipp. Innsparingen ved alternativ C2 er dermed ca. 270 000 tonn CO₂-ekvivalenter, dersom vi antar et utslipp på 1 kg CO2-ekv. per kg EKM.

Reduserer landbrukets utslipp med seks prosent?

Ettersom det er et mål både politisk og i næringa at klimagassutslippene fra landbruket skal reduseres, er det også av stor interesse hvor mye en slik innsparing vil kunne utgjøre av landbrukets totale utslipp. Det er umulig nå å forutsi hvor stort dette utslippet vil bli i 2030. I forhold til de totale utslippene fra landbruket i 2013 (4,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter) utgjør valg av C2 alternativet en innsparing på ca. seks prosent. Sammenlikningen av alternativ A og C2 viser også at det med gitte produksjonsmål for melk og kjøtt er mulig å øke matproduksjonen (i dette tilfellet 270 millioner liter melk) med en lavere produksjonsintensitet uten å øke de totale klimagassutslippene.