Kortere kvigeoppdrett – fokus på kalven
Å la kvigene kalve allerede ved 24 måneder kan være lønnsomt. Det er samtidig viktig å unngå at kviger og kyr blir for feite.
Frilansjournalist
er-mys@online.no
.jpg)
Større fokus på kalveoppdrett er en nøkkel for mer lønnsom mjølkeproduksjon.
De siste 20 år er melkeavdråtten i verden doblet. I Norge har den økt med en fjerdedel. Dette setter økt krav til vellykket kvigeoppdrett. Professor Alex Bach fra Spania og Erik Brodshaug fra Tine Rådgiving holdt foredragene «Fra kalv til gromku» (Bach), og «Suksessfaktorer for en lønnsom mjølkeproduksjon» (Brodshaug). Begge hadde fokus på kvigeoppdrettet.
Alex Bach, professor fra Spania er en av verdens mest profilerte forskere på mjølkeku. Bach har utdannelse og doktorgrad fra Minnesota i USA og holdt foredrag under Storfe16.
Erik Brodshaug er rådgiver i Tine og advarer mot for feite kviger og kyr.
Kvigeoppdrett er kostbart
– Kvigeoppdrett er kostbart for bonden sa Bach. Han sammenlignet en strategi der du lot kviga bli 24 måneder før kalving mot 28 måneder. En besetning på 66 kyr ville årlig spare ca. 60 000 kr på å gå fra et kvigoppdrett på 28 til 24 måneder ifølge Bach.
– Kyr i Norge har blitt feitere. Ofte kan kvigene bli for feite hvis de kalver seint. Det er ikke bra hverken for kyrne eller lommeboka, mente Brodshaug. Hold og fôring er i følge Tine-rådgiveren nøkkelen. Han anbefaler inseminering ved vekt 400 kg og at mjølkeprodusenter skaffer seg ei vekt for å treffe nivået.
– Lavere hold ved kalving gir ei mer stabil og lønnsom ku for bonden, sia Brodshaug. Og «pushing» av ytelse kan gi feite dyr og som igjen kan gi fruktbarhetsproblem. – Du får størst gevinst på avdrått ved å ta ut de dårligste kyrne, ikke ved å pushe fôring, mener Brodshaug. - Feite kyr melker mer i starten av laktasjon, men ytelse faller fort og kyrne blir igjen feite, forklarer Tinerådgiveren og advarer mot å ødelegge potensialet i grovfôr ved å gi for mye kraftfôr.
Full fokus på kalven
Begge foredragsholderne mente at nøkkelen for godt kvigeoppdrett legges i kalveperioden. Bach sammenlignet tre grupper av kalver som fikk henholdsvis 4, 6 og 8 liter melk om dagene fordelt på to fôringer.
– Seks liter fordelt på to fôringer er mest optimalt. Eller kalvene kan gjerne få enda mer melk, men da må det fordeles på tre fôringer, sier Bach. Han sammenlignet også lengden av kalvefôringen med melk. – Kalvene må få både melk, det beste høyet og godt stell i to måneder, men med en nedtrapping av melka de siste to ukene, sa Bach. – Det bør være grovfôr med struktur, men ikke alt høy og grovfôr var gunstig for kalven. De bør for eksempel ikke få proteinrikt lucernehøy, opplyste Bach. Han har også gjort forsøk med om kalvene skal være alene eller flere i bingen. – Det er en fordel at de er to sammen allerede fra starten. Etterhvert kan de også være i større grupper opp til åtte, mener professoren fra Spania. – Ha fullt fokus på kalven og sørg for at den får den aller beste starten, supplerte Brodshaug
Lavkost etter kalveperioden
Når kalven har blitt to måneder kan de settes på en enklere og rimeligere diett. En bør også være forsiktig med godt grovfôr. – Det er nå du kan spare kroner, sier Bach. Han advarer akkurat som Brodshaug mot å fôre kvigene for hardt. De må ikke bli for feite selv om de skal kalve ved 24 måneder. – Tilveksten på kvigene kan være høy fram til 12 måneder, men deretter må en være forsiktig. Hvis kvigene da får fri tilgang til godt grovfôr kan de bli for feite. Etter inseminering og fram til kalving bør tilveksten reduseres til 500-550 gram, var rådet fra Brodshaug. Tørrstoffinnhold i fôret kan med fordel ha et høyere nivå i starten av kvigeoppdrettet for så å bli våtere. En må dessuten følge nøye med på sykdom og utvikling hos kvigene. – Ikke sett på de dårligste kvigekalvene, selg dem heller til naboen, rådet Bach.