Vunnet flere priser

Nå har Grindal ysteri vunnet flere priser, blant annet for årets produkt på Trøndersk Matfestival med geitosten Myrull, og de stakk også av med den gjeve Martnasprisen under årets Rennebumartna. Og det har sine grunner. Begge søstrene har nemlig fått ysting inn med morsmelken. Interessen for å lage ost har vært der siden barndommen og somrene på setra. Ragnhild har ystet på setra siden hun var ni, og gikk sitt første ystekurs da hun var 14. Siden har hun gått næringsmiddelfag på NMBU og jobbet i mange år med undervisning, kursing og rådgivning innenfor småskala melkeforedling.

– Men det var ingen selvfølge at jeg skulle starte ysteri her på gården. Det var det Turid som overbeviste meg om, smiler Ragnhild.

Satser økologisk

Lillesøster Turid driver gården Stigen, som ligger tre kilometer lenger ned i dalen. Der har hun satset på geit og sau sammen med mannen Steinar. All melken fra de rundt 20 geitene går med til osteproduksjonen. Hun er daglig leder ved ysteriet, og står for logistikk, salg, administrasjon og planlegging.

– Jeg har jo vært med på setra siden jeg ble født, og det var det livet jeg ønsket meg å fortsette med. Jeg ville starte mitt eget ysteri, og fikk heldigvis med meg Ragnhild på laget. Siden jeg har jobbet på forskjellige ysterier var vi trygge på at vi hadde nok kunnskap til å kunne få det til å fungere, sier Turid.

De driftige damene har fått med seg Innovasjon Norge på laget, og har fått god drahjelp underveis.

Det har gjort at de har kunnet utvide sortimentet raskere og eksperimentere mer. De synes det er meningsfullt å skape produkter hvor man har kontroll på hele verdikjeden og lage produkter de kan stå hundre prosent inne for.

Osten lages av upasteurisert melk, og de har dessuten valgt å satse økologisk. Det er et ledd i tanken om bærekraftig, småskala landbruk. Siden melken ikke pasteuriseres, er Ragnhild ekstra nøye med rengjøring i forbindelse med melking, og det tas hyppige speneprøver for å utelukke jurbetennelse.

– Vi merker større forskjell på god og dårlig jord når vi driver økologisk. Men det er tilfredsstillende å se at vi kan påvirke kulturlandskapet rundt oss, å se at det utgjør en forskjell, sier Ragnhild.

Å dyrke det gode

Søstrene var riktignok kritiske til å bygge eget ysteri i starten, siden de kjenner bransjen godt fra før. Derfor gjorde de også et grundig forarbeid før oppstarten.

– Vi så at det var et marked i sterk vekst, og at det var gode muligheter for lønnsomhet.

Noen skjær i sjøen har det riktignok vært.

– Det er omfattende å lære seg så mye på en gang, sier Ragnhild. - Det å tilpasse arbeidsmengden og å planlegge og legge opp strategien har vært utfordrende. Det har vært viktig for oss å ha et nettverk hvor vi kan spørre om råd. Derfor har det vært verdifullt at Turid har jobbet på ysterier og har mange kontakter. Det har krevd en del prøving og feiling å få det gode resultatet vi ønsket med ostene. Det er mange faktorer som spiller inn. I tillegg bygget vi ysteriet selv, og har kommet opp med egne løsninger på det meste.

Far og kårkaill Anders får mye av æren for kreative løsninger, og sto for det meste av byggingen. Nå har ysteriet en omsetning på 1,4 millioner. De har også en ansatt på deltid, Synøve Daaland. Og de ser lyst på fremtiden.

– Målsetningen vår har vært klar hele tiden. For oss er ikke det viktigste å bli størst eller å vokse mest mulig. Vi ønsker å ha tid til det gode livet byr på, som å høste av naturen og lage maten fra bunnen. Det er derfor vi gjør dette, for å dyrke det gode ved å være bonde, sier Ragnhild

Det sosiale aspektet er også viktig. For Turid har det vært avgjørende for at hun har kunnet se for seg et liv som bonde.

– Det kan være et ensomt yrke, og det å dra på en arbeidsplass og være sammen med andre har vært viktig for meg.

Mange med på laget

Mor Mette Nordbø (62) er i full sving med å produsere geitost inne i ysteriet. Her er hun daglig sysselsatt. Noen av ostene trenger tilsyn flere ganger daglig, og det er det hun som tar seg av. At døtrene ønsker å fortsette med gamle ystetradisjoner gleder henne, så hun hjelper mer enn gjerne til. Melking og kustell er nå Ragnhild og Tormods ansvar.

– Det er gull verdt for oss at mamma og pappa er villige til å være med å bidra, og de har virkelig stått på for at ysteriet skal bli en realitet. Som veileder i bransjen har jeg sett mange eksempler på at de som starter ysteri for seg selv sliter seg ut. Likevel innså jeg ikke på forhånd hvor verdifullt det skulle bli å ha en «gammel mor» som stiller opp til alle døgnets tider og passer på alt som skal skje i ysteriet. Det at vi har så mange med oss på laget som er villige til å bidra gjør at vi ikke trenger å jobbe oss fordervet. Det gir oss muligheten til å leve det livet vi ønsker å leve, sier Ragnhild.

I ysteriet strømmer melken direkte fra melkestallen og ned i ystekaret. Selve ystekaret er en gammel melketank som er delt i to. Tankens kjøleaggregat kjøler ned melken om natten, før den så blir varmet opp med et varmeelement. Mysen går tilbake inn til kyrne i fjøset. All oppvarming kommer fra sentralvarmeanlegg og vedfyring fra egen skog. Noe av formålet med ysteriet er å heve melkeprisen på gårdene, slik at de slipper å utvide produksjonen.

– Vi er opptatt av å utnytte ressursene vi har her på gården og drive bærekraftig. Vi har ikke mulighet til å bygge ut til storskala produksjon her på gården fordi vi har begrenset med eiendom rundt tunet. Vi må derfor være kreative og finne andre muligheter, sier Ragnhild.

Ønsker å utvide

I fjøset står to kyr av typen Sidet trønderfe (STN). Denne tradisjonelle storferasen verdsettes for andre kvaliteter enn melk, siden de gir mindre melk enn NRF-kyrne.

– Vi sparer oss for masse arbeid med en god bjelleku som kommer når kyrne skal inn fra beite når vi er på setra, noe som er mer verdifullt enn melk. Men de er små og kommer raskt lavest på rangstigen sammen med store NRF-kyr i løsdrifta, forklarer Ragnhild.

Fjøset ble bygd om til løsdrift i 2000. Melkekvoten til et gårdsysteri er på 400 000 liter, men Ragnhild anslår at de produserer cirka 100 tonn melk i året. Av dette går litt under halvparten til foredling i ysteriet.

– Heldigvis er Tine så fleksible at vi kan levere melk når det passer oss. Hvis all melken er brukt i osteproduksjonen, kan jeg bare sende en tekstmelding til tankbilsjåføren om at vi ikke skal levere melk i dag, sier Ragnhild.

Søstrene Nordbø har valgt å organisere ysteriet som et aksjeselskap. Dette selskapet leier lokale fra gården, og kjøper melken. Utstyret i produksjonslokalene eies av aksjeselskapet.

– At vi valgte denne løsningen skyldes at Turid skulle være daglig leder og det var greit å skille rollene tydelig. Dessuten regnes ikke inntekt fra ostesalg som jordbruksinntekt. Hvis melkesalget blir for lite mister man jordbruksfradraget. Dette er det nok mange gårdsysterier som har brent seg på, forklarer Ragnhild.

I tiden fremover planlegger søstrene å utvide produksjonen en del. De holder stort sett fast ved det utvalget ost og yoghurt de har i dag, men utvider i stedet i volum. De har også en ny ost under utvikling.

– Og vi har stadig ting vi ønsker å blir bedre på. Vi må finne ut hvordan vi best får utnyttet melka slik at vi kan tilpasse produksjonen etter når vi selger mest ost. Det er alltid en utfordring, men vi lærer etter hvert, smiler Ragnhild.

Det er viktig at mest mulig av melken går til ystingen, siden de ikke får ekstra betalt for den økologiske melken de leverer til Tine. Økologisk kraftfór koster mer, og de er avhengige av å få godt betalt for melken. Og så langt har ysteriet vært en suksess både for ganen og lommeboken.

– Noe av det som driver oss er de mange gode tilbakemeldingene vi får, det betyr mye. Det gir oss en grunn til å satse videre fremover at folk liker det vi lager!