Et løft for dyrehelsa

Kontrollprogrammet for BRSV og coronavirus er ambisiøst og framtidsrettet. God dyrehelse og lavt antibiotikaforbruk er to av våre viktigste argumenter for å velge norsk mat. Slike fortrinn lever ikke evig, men krever at vi hele tiden forbedrer oss. Lykkes vi med å bekjempe hoste og diare forårsaket av disse to virusene har vi fått til noe som ingen andre har klart.

200 melkekubesetninger rammes årlig av kliniske utbrudd av BRSV og coronavirus. I en del tilfeller er det snakk om meget heftige utbrudd med store økonomiske tap, slik det framgår av to reportasjer i dette nummeret av Buskap. Hvert år er disse virusene skyld i at 5 000 til 10 000 kalver dør. Men dette er bare toppen av isfjellet for i tillegg smittes årlig ca. 1 300 melkekubesetninger og lider økonomiske tap uten alvorlige kliniske symptomer.

Stort sett er det enkle og lite arbeidskrevende tiltak som skal til for å lykkes. Kanskje handler det mest av alt om økt bevissthet om smittevern.

Nøkterne beregninger har kommer fram til årlige tap i størrelsesorden 150 millioner kroner. I tillegg kommer påkjenninger for både folk og dyr som er umulig å omregne i kroner og ører. De som har erfart alvorlige utbrudd kan fortelle om psykiske belastning og svært mye ekstraarbeid. Den enkelte storfebonde bør derfor ha stor egeninteresse i å følge opp kontrollprogrammet. Smitteverntiltakene som nå forhåpentligvis blir rutiner på alle fjøs vil også ha effekt mot andre smittsomme sjukdommer som utfordrer dyrehelsa. Det er nok å nevne den smittsomme klauvsjukdommen digital dermatitt.

Stort sett er det enkle og lite arbeidskrevende tiltak som skal til for å lykkes. Kanskje handler det mest av alt om økt bevissthet om smittevern. Bonden må aksle trøya som smittevernsjef på eget bruk og blant annet sørge for at smitteslusa både er fungerende og at den blir brukt av alle uten unntak. Storfenæringa må våkne av tornerosesøvnen og innse at smittevernet må jekkes opp flere hakk.

I tillegg til fjøsvandrere og utstyr som bringes mellom fjøs er livdyromsetning et kritisk punkt.»Helsestorfe» som trer i kraft fra nyttår bør bidra til å gjøre livdyromsetningen tryggere, men det er viktig at den som kjøper tar ansvar og stiller krav om dokumentasjon på helsestatus i selgebesetning.

Strategien i kontrollprogrammet er å holde de grønne besetningene grønne, og hele tiden redusere andelen røde besetninger. Den høye andelen røde besetninger virket skremmende i starten, men i påvisning av antistoffer i tankmelkprøve skyldes i mange tilfeller en aktiv infeksjon tilbake i tid. Hittil har halvparten av besetningene som har sendt inn samlemelkprøver av førstkalvskyr blitt erklært grønne. Hele 75 prosent av besetningene som har tatt blodprøver av kalver/ungdyr over seks måneder har gått fra rød til grønn status.

Kontrollprogrammet er krevende fordi så mange involveres og resultatet avhenger av at alle løfter i flokk. Som påtroppende prosjektleder for kontrollprogrammet Harald Holm uttaler er det 16 – 17 000 hjerner som skal påvirkes for å lykkes. Da er forankring og god informasjon avgjørende. Etter å ha kommet litt skjevt ut fra hoppet i innledende fase er inntrykket nå at kontrollprogrammet har fått vind i seilene.

Kontrollprogrammet handler om å foredle konkurransefortrinn for norsk melk og storfekjøtt gjennom et løft for dyrehelsa. Redusert antibiotikaforbruk og kalvedød vil være både målbare og salgbare resultater. I disse tider skal vi heller ikke glemme at friskere dyr er et bidrag til reduserte klimagassutslipp.