Enda mer klimavennlig

Med tanke på å profilere NRF-kua som klimavennlig, må vi holde på det NRF er sterk på og dokumentere dette. Kombinasjonsproduksjon av mjølk og kjøtt på samme dyr er mest klimavennlig. Mange uttrykte ønske om at vi står fram og forteller forbruker mer om hva vi faktisk gjør i dag, og at vi er villige til å strekke oss for å gjøre NRF-kua vår enda mer klimavennlig. Vi skal være stolte og fortelle om at det er mest klimavennlig å produsere mjølk og kjøtt på samme dyr, men samtidig huske på at også norsk ammekuproduksjon klimamessig er bedre enn importert kjøtt og at vi sammen skal bidra med mer og bedre norsk storfekjøtt.

Bedre fôrutnyttelse

Det at NRF er ei mellomstor ku som produserer mjølk og kjøtt på samme dyr og at den er fruktbar og frisk er også viktig for klimabidraget. At vi utnytter drøvtyggerne mest mulig som grovfôrforedlere er også bra. Vi beslaglegger arealer det kunne vært dyrket matkorn på når vi fôrer med for mye kraftfôr! Men vi må se på forbedret fôreffektivitet på norske råvarer. Det er også viktig å beholde vekt på kjøtt i NRF-avlen, da de beste dyra bør greie å klassifisere seg til O+. Norge er et grasland, og vi må utnytte denne naturgitte gjenvinnbare ressursen som ingen andre enn drøvtyggerne kan foredle.

NRF-kua ute i verden

Samarbeidsavtalen som Geno inngikk med ABS, verdens største genetikkselskap innen storfe, om salg av NRF-genetikk i mange markeder ble presentert sammen med vårt nye felles krysningskonsept HYVIG som markedsføres i stadig flere markeder og der NRF er hovedbærebjelken for å lykkes. Geno har gjennom denne avtalen avviklet egne selskaper i Italia og Storbritannia, og de fleste av de ansatte i disse selskapene har gått videre med oss inn i ABS. Det betyr at for Geno blir det nå mer trykk på å markedsføre og selge NRF (Norwegian Red) internasjonalt og ikke så mye på å drifte selskaper. Vi har også noen markeder som ikke omfattes av avtalen der vi har egne distributører. Nå har vi fokus på å lykkes i de markedene vi har avtale om.

Geno har etter hvert fått mye og god dokumentasjon på merverdien som holsteinbønder får ved å krysse med NRF. Vi håper vi skal greie å overbevise flere om merverdien av NRF som en fruktbar, produktiv og frisk ku.

Genomisk seleksjon (GS)

Geno har definert sin metode for evaluering av avlsverdier på NRF som HDGenomics. Det gjør vi fordi vi har en metode som vi per i dag ikke kjenner til at noen andre selskaper benytter for å beregne avlsverdier. Systemet krever gode både genomiske og fenotypiske data, og i tillegg voldsomt stor regnekraft. Vi har lært at slektskap ikke lenger er like enkelt. Søsken kan være fra null til 100 prosent i slekt med hverandre, og svaret på dette finner du via GS-analyser. For å dele kunnskapen om dette bedre med dere, har vi lagd en serie med webinarer som ligger på vår web under menyen geno.no/Okser/Genomisk seleksjon i praksis. Disse webinarene anbefaler vi å ta en titt på!

Overgang fra vekter til ­faktisk respons i avlen?

Avlsmålet er satt opp ut fra en ønsket effekt, men nå er de genetiske sammenhengene slik at du ikke nødvendigvis alltid oppnår akkurat den effekten du satte deg som mål. Avlsavdelingen i Geno har derfor startet et arbeid med et verktøy for å beregne vektleggingen av egenskaper i avlsarbeidet ut ra ønsket respons på vektene sett med en økonomisk verid å egenskapene. Styret vil få presentert et forslag om å benytte det verktøyet framover.

Enkelt sagt går vi såpass mye raskere framover med GS, at det kan bli nødvendig å fortløpende justere vektleggingen på egenskapene i avlsmålet så vi er sikre på at vi faktisk går i den retningen vi ønsker. Derfor kan det være mer hensiktsmessig å se på hva vi ønsker å oppnå med avlsmålet samt den økonomiske verdien av egenskapene kontra det å se på vektleggingen på egenskapene, som likevel ikke nødvendigvis gir den ønska responsen.

Vi oppfattet at forsamlingene var positive til å tenke mer i retning respons og økonomisk verdi av egenskapene. Samtidig var medlemmene opptatt av at styret ikke gir fra seg den overordna styringsretten i forhold til avlsmålet.

GS-prøver på hunndyr i 2017

I løpet av første del av 2017, blir det tilrettelagt for å bestille GS-analyser via Kukontrollen. Prisen på analysene er 500 kr. På høstmøtene var det mange som ga uttrykk for at dette gledet de seg til å få muligheten til. Det ble gitt råd om å prioritere GS-testing av de yngste dyra, hvis man ikke ønsket å teste alle i besetningen. Per i dag må prøver sendes inn som blodprøver. Geno arbeider med å finne en løsning der du kan sette et GS-merke i øret på dyret og samtidig benytte den biten du tar ut til å sende inn til analyse. Dette vil det komme mer informasjon om senere.

Valg av årsmøteutsendinger i produsentlagene i 2017

Geno har flyttet valg av årsmøteutsendinger til produsentlagene. Sentral valgkomité i Geno har ansvar for gjennomføring av valgene som skjer på årssamlingene i 2017 og ber om forslag fra lokallagene før 15. desember. Vi håper Genokontaktene følger opp etter høstmøtene og kommer med mange gode forslag til sentral valgkomité (se oversikt over valgkomiteen på www.geno.no og på side 86).

Spørsmål og svar

Referater fra høstmøtene legges ut på www.geno.no under Nytt for tillitsvalgte. Dette er åpent og kan leses av alle. Der vil vi også legge ut svar på en del spørsmål som kom på høstmøtene.

Vi håper Genokontaktene er flinke til å formidle videre i eget produsentlag etter denne møterunden, og at dere som er medlemmer også etterlyser informasjon fra møtene. Slik får vi Geno sin felles medlemsorganisasjon med Tine til å virke slik som den er tenkt.