Det var ikke bare lungebetennelse

Den sjuke kalven sto sammen med de innkjøpte kalvene i en uisolert kalveavdeling i et redskapshus. Solvor forteller at siden de trodde den hadde lungebetennelse og kalven ikke ble bedre etter intensiv behandling ble den tatt inn i kalveavdelingen i kufjøset. Kalven døde fire dager etter den ble levert. Allerede samme dagen ble en annen kalv syk og i løpet av tre dager var 4 -5 andre også blitt syke.

– Så sa det bare «puff» og smitten hoppet fra binge til binge, forteller Jan Helge. – Etter kort tid var 30 kalver rammet. De ble tungpustet og sto og peste, sluttet å ete og fikk høy feber.

Vanlige antibiotika hadde ikke effekt, og veterinæren måtte ty til et bredspektret preparat. Fra kalvene spredte det seg i hele fjøset. Kyrne ble ikke så almenpåkjent som kalvene og bare to måtte behandles, men alle fikk et fall i melkeproduksjonen. Noen sinet av, mens andre gikk kraftig ned i dagsmelk en periode og klarte aldri å komme seg opp igjen til den avdråtten de hadde hatt. Da det verste var over hadde et ungdyr på 300 kg dødd i tillegg til kalven som forårsaket utbruddet. To andre kalver måtte avlives. I tillegg kommer noen skrantedyr, som kanskje aldri kommer til å betale for føden.

Stor påkjenning

Selv om de fikk erstatning fra livdyrformidler for tap av dyr og veterinærkostnader ble det reelle tapet mye større. Tapt melk, ekstra fôrkostnader og skrantedyr har Solvor og Jan Helge måttet ta på egen kappe. Det som ikke synes i regnskapet er den psykiske belastningen og alt ekstraarbeidet i fjøset under et slikt sykdomsutbrudd. Siden det var vinter var det ikke mulig å få tømt kalveavdelingen for talle og desinfisert. I desperasjon prøvde de å tåkesprøyte med desinfeksjonsmidlet Viron S, men er tvilende til at det hadde noen særlig effekt. En positiv ting oppe i det hele var at smittetiltakene som ble iverksatt ved starten av utbruddet hindret spredning til andre besetninger.

La ned risikabel produksjon

Løpende innkjøp av kalver som kommer fra mange gårder innebærer stor smitterisiko. Prøver høsten 2015 var imidlertid negative for BRSV og coronavirus, men det ble påvist parainfluensa 3. Både på grunn av risiko forbundet med innkjøp av så mange kalver og bedre økonomi i kjøttproduksjon generelt, var planen å avvikle kvalitetskalvproduksjonen og gå over til framfôring av okser.

Lage sterke og robuste kalver

Etter BRSV-utbruddet har det blitt tatt grep på Oppigarden Folkestad for å hindre at noe liknende skal skje igjen. Moocall blir brukt som hjelpemiddel for å få kalvingene til å foregå i kalvingsbinge. Pensling av navlestrengen med jodsprit og mest mulig råmelk før det har gått to timer har høy prioritet. Solvor forteller videre at de har økt melkemengdene som kalvene får. Mens de før ga maksimalt to liter pr. fôring får kalvene nå det de vil ha, og målet er 10 til 12 liter pr. kalv om dagen. Melka serveres alltid lunken. Fersk melk foretrekkes framfor melkeerstatning den første tida, og de prøver å få kalvene til å ete kraftfôr så tidlig som mulig. Det brukes mye halm i kalveboksene og halmtalle i bingene. Solvor og Jan Helge synes halm er tingen for kalver for den holder det tørt, og de er nøye med å ta ut kalven og vaske før ny kalv settes inn. Sju kalver er maksimumsantallet pr. binge, og dermed blir det liten aldersspredning mellom kalvene.

Mottaksavdeling

Oksekalvene som kjøpes inn vil stå i kalveavdelingen i redskapshuset atskilt fra resten av besetningen et halvt år etter de kommer inn i kufjøset. Smitterisikoen er også redusert ved at kalvene bare kjøpes fra to besetninger og transporteres direkte.

Litt å ta igjen på avlen

Solvor og Jan Helge innrømmer at de har forsømt seg litt på avlssiden. Økt kvote fra 127 000 liter til over 400 000 betyr kraftig økning i kutallet. Utsjalting av en del dyr som ikke passet i roboten på grunn av jurform eller speneplassering økte behovet for rekruttering. De opplevde at kyrne de kjøpte i laktasjon ofte falt i ytelse og at det beste var å få kjøpt kyr som nylig var sinet slik at de fikk tilpasse seg nytt miljø før de kalvet. En okse som brøt seg ut og klarte å bedekke noen kviger bidro heller ikke til å løfte kvaliteten på besetningen. Nå har de imidlertid mange kviger på gang og skal få ryddet opp i besetningen. Målet med avlsarbeidet vil ikke være høyest mulig avdrått, men lettvinte kyr som tar opp mye grovfôr. For å øke avling og kvalitet på grovfôret har engene blitt oppgradert med pløying og kalking og nå høstes det tre slåtter på alt areal. I år ble det en ball pr. dekar på alle tre slåttene, kan Jan Helge fortelle.

Læring

Solvor og Jan Helge håper kontrollprogrammet som nå har startet vil sørge for sikrere livdyrformidling. De er kritiske til samme bil som henter slaktedyr på morgenen kan komme igjen med livdyr på kvelden. Videre er de opptatt av at slaktebilsjåføren ikke går inn i fjøset uten skoskifte eller plastovertrekk. Ulike typer servicefolk kan også trenge litt opplæring i bruk av smittesluse. Bedre oversikt over smittestatus i besetningene vil også bidra til å redusere smitterisikoen ved innkjøp av dyr. Både veterinærer og Tine-rådgivere får skryt for å ta smittevern på alvor. Men ikke minst viktig synes Solvor og Jan Helge det er å sørge for å lage sterke og robuste kalver. Nok råmelk, mye melk og tidlig over på kraftfôr samt godt miljø med mye halm er oppskriften på Oppigarden Folkestad. På nyåret vil det bli tatt blodprøver av ungdyr som er fra halvt til ett år gamle og som er født i besetningen. Svaret på de prøvene vil avgjøre om besetningen får grønt lys eller om den fortsatt vil være rød.