Det var dramatisk

Magne Sivertsen var 27 år og hadde jobbet på gården til foreldrene Liv og Rolf Arnt hele sitt liv. Bare avbrutt av agronomutdanning på Tomb. Det var avklart at han skulle overta gården Øvrevoll på Skjerstad i Bodø kommune fra 1. januar 2015. Endelig bonde på heltid og fjerde generasjon på gården.

– Det gikk så fort. Store forandringer fra morrastellet til kveldsstellet. Kyr som normalt melka 30–35 liter havnet plutselig på 5–10 liter. Det var dramatisk, forteller Magne Sivertsen

Alarmen gikk

22. januar varslet han Mattilsynet og Tine. Tine-veterinær Dag Lindheim tok affære. Melkerutene ble lagt om, og Tine sendte melding til alle produsenter i området og til veterinær og inseminør.

– Jeg visste ikke hva det var og om det kunne være forbigående eller varig, forteller Magne. – Jeg kjent et snev av hjelpeløshet og det er rart å være isolert. Hva kunne bli det neste jeg møtte i fjøsdøra?

Han fikk aldri panikk og forsto at det måtte finnes ei forklaring. Den kom fra Veterinærinstituttet.

Avklaringa

En veterinærstudent som forsket på coronavirus fikk tilsendt avføringsprøver. Alle viste seg positive for corona.

– Det var en lettelse å få avklart årsaken! Jeg måtte bare stålsette meg, vente på endring, følge med og ta de riktige grepene. Det er viktig å bevare fatningen. Jeg sov godt om natta og følte meg aldri utmattet, sier Magne.

– Dag Lindheim orienterte om hva jeg kunne forvente av forløp og diskuterte tiltak med meg, fortsetter Magne. - Det dreide seg ikke om lukket soning, men om å få i gang normal drift og motvirke spredning.

Forløpet

– Vi var to naboer som kjøpte livdyr fra samme besetning og fikk de levert samme dag og på samme bil, sier Magne. – Jeg fikk virusangrep. Naboen har ikke sett spor. Det gjør det ikke enkelt å konkludere hvor viruset kom fra. Kunne det være livdyra? Kunne det være dyrebilsjåføren eller kunne det være på bilen? Jeg vet fortsatt ikke hva det riktige svaret er.

De første tegnene kom på to av gårdens egne dyr. Det var annen type diaré enn den som kan komme på grunn av fôring. Magne ante uråd og søkte på diaré hos storfe på internett.

– Vinterdysenteri kom først opp og symptomene stemte med det jeg så i fjøset. Altså var det coronavirus. I løpet av seks dager hadde melkeproduksjonen sunket med henimot 60 prosent.

– Ingen av dyra kom helt opp på normalen etterpå. Jeg fikk et varig dropp, og for fem av kyrne endte det med at jeg valgte å sine de av.

Du må reagere raskt

Hos Magne gikk det tre dager fra dyra ble utsatt for smitte til diareen preget fjøset.

– Alle dyra «fikk det» i to runder, oppsummerer Magne. – Etter at første runde tilsynelatende var over, fikk de som først ble angrepet en ny runde etter ei ukes tid. Samtlige av mine dyr hadde to runder og rekkefølgen var om lag den samme i runde to som i den første. Ingen dyr hadde behov for veterinærbehandling, men faren for dehydrering er stor og det gjør det viktig å følge med på tilstanden. De spiste like mye grovfôr som normalt – om ikke litt mer.

Det er båsfjøs på gården Øvrevoll. Det er han glad for i denne situasjonen. Han forteller beskrivende at avføringsspruten gikk ut av båsen og havnet på eller bak gjødselristen. Båsene var tørre og dyra var rene og fine.

Produksjonen

– Det varierte fra ku til ku, men dagsproduksjonen falt med 80 prosent for de verst berørte. Fra 8 – 900 liter falt leveringen til langt under halvparten. Men jeg nådde kvoten min likevel, takket være at dette kom allerede i januar. Jeg kunne justere.

Langtidsvirkningen

Hos Magne var det veldig få kyr som ble drektig ved inseminering i de 4–5 første månedene etter utbruddet. Selv med veterinærbehandling ble ikke kyr drektige. Han mener langtidsvirkningen av denne dårlige fruktbarheten ga det største økonomiske tapet –ikke melkeproduksjonen slik man skulle tro. Kostnader knyttet til dårlig fruktbarhet kommer ikke så tydelig fram, men bør vies stor oppmerksomhet i et forsikringsoppgjør.

Økonomien

Bonden kan ikke sette et nøyaktig beløp på tapet. Men produksjonstap, tiltak for å tilpasse produksjonen resten av året, ekstrakostnader til inseminering og endrete produksjonsplaner som følge av forskjøvet kalving er alle elementer som berører lønnsomhet på gården og følgelig tapet.

– Jeg anbefaler at alle bønder er svært grundige enten de kjøper dyr gjennom egne private avtaler eller gjennom den organiserte livdyromsetningen. Veterinærattester og helseopplysninger må nøye gjennomgås før dyr flyttes. Den samme årvåkenhet gjelder biler og folk som beveger seg mellom gårder. Vi må ta forholdsregler for å holde dyrehelsen på topp, sier Magne Sivertsen.