Stygge feil

Ved Tines melkemaskinkontroll oppdages stadig svært stygge feil på spannmaskiner, og ofte som en kombinasjon av flere feil. Kjenner noen seg igjen i det følgende?

• Skeive, gjenstridige spannlokk som ikke tetter

• Melkeorgan med sentraler, spenekopper og spenegummitype fra tidligere generasjon melkeanlegg

• Spenegummi som ikke er skiftet på flere år og er tørr og hard, og også er annerledes enn øvrig gummi som brukes.

• Feil vakuumnivå fordi det ikke er riktig reguleringsventil i spannlokket.

• Pulsatorer som ikke er gode nok for daglig bruk på hovedanlegget, og som har svært avvikende sugeforhold, hastighet og halting.

• Spannmaskina er glemt i det løpende vedlikehold og oversett ved øvrig service.

• Dårlig vasket siden melka ikke skal på tanken

• En maskin som «bare» brukes i unntakssituasjoner ved første melkinger etter kalving, ved medisinbehandling, ved sining, ved melk som skal skilles fra annen melk på grunn av celletall eller blod?

Riktig vakuumnivå også på spannet

For alle typer melkeanlegg; høymontert, recorder, lågmontert, spannanlegg eller automatiske melkesystemer innstilles anleggets vakuumnivå ulikt på grunn av ulik løftehøyde og friksjon i slanger. Felles mål er at utmelkingsvakuumet skal være tilnærmet likt på spenespiss innenfor gitte normer og uavhengig av anleggstype for å gi god utmelking uten for stor belastning på spenene.

En spannmaskin som brukes i høymonterte røranlegg vil få sitt vakuum fra hovedanlegget (som kan være innstilt på 48–50 kPa). Spann­organet vil da ha et betydelig høyere vakuum enn rørorganet dersom vi ikke monterer en reduksjonsventil i spannlokket. I praksis mangler ofte en slik tilpasning. På enkelte eldre spann er det heller ikke mulig å montere reduksjonsventil. Uten vakuumreduksjon vil utmelkingsvakuumet bli svært høyt og gi en svært hard melking av kyr etter kalving (kvigers første opplevelse av maskinmelking), av kyr under medisinbehandling eller av kyr som skal skilles fra de andre ved sining eller på grunn av celletall. Dette er sårbare jur med tråte etter innkalving, jur som er mastittskadd og skal leges etter behandling, celletallskyr med skjulte jurinfeksjoner og jur som vi skal ha friske inn i sintida.

Tilsvarende kan vi finne at spann som er påmontert reduksjonsventil for riktig vakuumnivå brukt i høymonterte rør (høyt anleggsvakuum) benyttes uendret ved overgang til melkegrav/lågmonterte rør med lavt anleggsvakuum. Resultatet blir at spenevakuumet blir svært lavt med dårlig utmelking, og et melkeorgan som sitter dårlig på. I denne kombinasjonen trenger ikke spannet reduksjonsventil.

I automatiske melkesystemer benyttes også spannmaskin. I praksis både av nyere og eldre dato, – som separate anlegg med egen vakuum­regulering, eller med vakuum fra hovedanlegget. Også her må spannmaskinens vakuum tilpasses.

Spannpulsator

Spannpulsatoren må vedlikeholdes og kontrolleres på like linje med de øvrige pulsatorene, og ha en tilnærmet lik funksjon for sugeforhold og hastighet. Ved høyt sugeforhold og/eller lav hastighet vil vi få en lang sugefase på spenen og en hard melking med misforhold mellom sug og massasje.

Spenegummi

Spenegummi bør være av samme type og ha samme form som kyrne ellers melkes med, og være tilpasset riktig spenekopp. Selv om spenegummien er sjeldnere i bruk enn på øvrige organ bør intervallet for skift følge anbefalingen fra firma om et definert antall melkinger eller minst årlig. Tørr og slitt gummi vil ha en dårlig elastisitet og funksjon.

Bakterier

I praksis vil ofte vakuumslangen til spannmaskinen ikke inngå i ordinær vask. Slangen transporterer kondensluft fra melk, men også melk i gitte situasjoner når noe irregulært oppstår ved organ eller spann. Vakuumslangen er urein. Generelt må ikke vakuumslangen fra spannet kobles til melkekranas innløp. Dette kan likevel av og til oppstå når kombikraner benyttes og det oppstår forveksling mellom vakuumløp og melkeløp i krana.

Jurhelse

Vakuumnivå, utette spannlokk, riktige reguleringsventiler i spannlokk, pulsatorfunksjon og spenegummi er allerede nevnt. Feil her kan gi stor feilmelking og jurbelastning. Det er også viktig å tenke på at hygienen i spannmaskin og organ/spenegummi ivaretas med løpende, effektiv vask før ny bruk. Dårlig reingjort spenegummi kan tilføre et stort antall bakterier til spenespiss fra forrige bruk og pode jurbakterier på nybære kviger og kyr og kyr som skal sines. Sammen med andre tekniske funksjonsfeil på spannet kan nye infeksjoner lett oppstå i disse fasene.

Medisinrester

Som for kobling av kraner nevnt under bakterier vil også feilkoblinger gi risiko for at melk med medisinrester havner i melkerøret (kombikraner). I melkestall må det være tilrettelagt med egne vakuumkraner. Det er ikke sikkert nok i seg selv at det melkes på spann hvis spannet bare fungerer som en væskefelle.

I AMS anbefaler Tine at det benyttes spannmaskin. Firmaene har noe ulik tilnærming til dette. Anleggene skal i utgangspunktet takle utskilling og vask etter kyr som ikke skal på tanken, men i et fullautomatisert system vil det alltid ligge en risiko for en mulig funksjonsfeil eller også feil som skyldes bruker. Med kyr separert fra de øvrige og melking på spann er sikkerheten mot medisinrester i tankmelk godt ivaretatt.

Pass på

Ikke ta det for gitt at spannmaskinen er i orden om hovedanlegget er kontrollert ved ordinær service. Sett fram spannmaskinen og avtal med firma at den skal kontrolleres og være i orden på like linje med det øvrige utstyret.

For noen vil det være på høy tid å se seg om etter et nytt og bedre spann!