Utsending brunstkalender

Vi får noen spørsmål om hvordan systemet for utsending av brunstkalender er og her er svaret: Produsenter som får fjøskort tilsendt i månedene juni, juli, august eller september får tilsendt brunstkalender sammen med fjøskortene. De som har liggende inne bestilling av to eller tre sett med fjøskort får vedlagt to brunstkalendere og de med bestilling av ett sett får én brunstkalender.

De som får brunstkalender vedlagt Buskap nummer 5 skal være alle de som får fjøskort de andre månedene i året hvor kalenderen ikke er vedlagt. Dette bygger på en liste fra Kukontrollen med oversikt over bestillingsmåned og antall sett for fjøskort for det enkelte medlem.

Optimal tørrstoffprosent

KvægNYT skriver at det i Danmark er for mange prøver med for høy tørrstoffprosent i surfôret. Optimal tørrstoffprosent er 30–35. Høyere tørrstoffprosent går på bekostning av holdbarhet og fôropptak.

KvægNYT 10/2016

Smittefarlig tre uker etter infeksjon

Coronavirus forårsaker hvert år kostbare sjukdomsutbrudd med diaré og luftveisinfeksjoner i norske besetninger. Forskere ved NMBU og Sveriges Lantbruksuniversitet har studert virusutskilling fra eksperimentelt infiserte kalver. Selv om en finner lave nivåer av virus i nesesekret og avføring 35 dager etter infeksjon, tyder forsøk på at smittefaren fra infiserte dyr er liten etter tre uker.

SLU Forskningsnyheter 6–2016

Reduser stress hos kyrne

I følge National Mastitis Council Newsletter har stress en rekke negative effekter på kyrne. Kyr som er stresset drøvtygger mindre, har lavere tilvekst, produserer mindre melk og får kalver med lavere fødselsvekt. De kan også skille ut stoffer i urinen som fungerer som signal til resten av besetningen. Ei stresset ku kan dermed påvirke resten av besetningen. Det pekes på betydningen atferden til den som steller dyra har for stressnivået til dyrene. Å ha det mest mulig stille i fjøset uten skriking og skrammel med utstyr gir roligere dyr. Tilvenning av kvigene før de skal begynne å melke er også viktig for å redusere stress.

Hoard`s Dairyman 10. august 2016

Nordiske Lely-data

Lely presenterte på NØK-kongressen i Finland i juli/august

data fra besetningene i Norden med lely-robot.

Halte kyr må hentes oftere

Et canadisk forskningsprosjekt i 41 besetninger med melkerobot vurderte hvordan kyrne beveget seg og registrerte liggetid. Halte kyr hadde 0,3 enheter lavere melkefrekvens og måtte oftere hentes til melking. I tillegg hadde de 1,6 kg lavere ytelse og lå 38 minutter lengre pr. døgn. Anbefalingene fra prosjektet er å bytte ut madrasser med bløtt underlag i liggebåsene. Videre pekes det på at bredere liggebåser og hyppig skraping av gangarealene er bra for beinhelsa.

Kvæg 9/2016

JAM-kongress, juli 2016

Tvilling og trillingfødsler

Tallene i Kukontrollen forteller at siden registreringen av tvilling- og trillingfødsler startet på slutten av 70-tallet eller begynnelsen på 80-tallet, er det registrert 4 693 354 fødte kalver, hvorav 104 026 er tvillinger og 447 er trillinger. Dette gir ca. 2,2 prosent tvillingfødsler og ca. 0,01 prosent trillingfødsler.

Bondens andel av utsalgsprisen gått ned

Tall fra Jordbruksverket i Sverige viser at gapet mellom hva meieriindustrien får betalt for sine produktet, hva forbrukerne betaler i butikken og hva bonden får betalt aldri har vært større. Mens bøndene har måttet ta støyten med synkende melkepris har butikkprisen steget i samme perioden, men flatet ut de siste årene – mens meieriindustrien har klart å forsvare sine marginer. Mens melkeprisen til produsent siden 2005 har fluktuert mye, forteller tallene at meieriindustrien har fulgt med når prisene i markedet har gått opp, men i liten grad redusert sine salgspriser i nedgangsperioder. Ifølge Bengt Johnsson i Jordbruksverket skyldes dette mangel på konkurranse i meierileddet. Han peker på at en måte å få opp prisen til bonden er å framheve merverdien ved svenske meieriprodukter. Dette har en lykkes ganske bra med på storfekjøtt, men en viktig forskjell er langt høyere importandel og dermed høyere konkurranse om den råvaren.

www.atl.no

Hver femte kartong er kjedenes merkevare

I Sverige spås det at 20 prosent av melken neste år vil bli solgt som kjedenes egne merkevarer (EMV). I tilfelle har EMV-andelen av totalsalget fordoblet seg siden 2013. For fløte spås EMVandelen å bli 42 prosent og for ost 24 prosent. Butikk-kjedene betaler meieriene mindre for slik melk enn melk med meierienes egne merkenavn. Selv om EMVprodukter selges til lavere pris i butikkene vi vil handelsleddet ha bedre marginer. Økende andel EMV styrker forhandlingsmakten til de store kjedene og vil presse prisen som utbetales til bonden. I Norge har vi så langt ikke sett First Price eller X-tra på melkekartongen, men på ost er EMV et kjent fenomen.

www.lantbruk.com

Topp 10: Melkedrikking per innbygger i 2014

Finland: 129 liter

Irland: 120 liter

Estland: 119 liter

Australia: 111 liter

New Zealand: 109 liter

Storbritannia: 108 liter

Island: 93 liter

Danmark: 89 liter

Sverige: 86 liter

Norge: 84 liter

www.melk.no

Tre NRF-okser til England for kjønnsseparering

Geno ønsker å øke tilgangen på kjønnsseparert sæd og vil om kort tid sende tre NRF-okser til England for separering. De tre oksene er 11147 Enger, 11759 Kvalbein og 11789 Mæle. – Håpet er å få sæden klar til toppsesongen i november, men dette kan vi ikke love på nåværende tidspunkt, sier avdelingssjef i Marked Norge, Hans Storlien. Det har vist seg svært krevende å sende oksesæd til England for kjønnsseparering. Geno mener derfor at det er en bedre løsning å sende levende dyr, slik at de kan stå i sædproduksjon der borte.

www.geno.no

AAT gir økt melkeproduksjon tidlig i laktasjonen

Et dansk forsøk i tre besetninger tyder på at AAT-rikt kraftfôr de to første månedene etter kalving kan gi økt melkeproduksjon på opptil 150 kg EKM. De første 21 dagene etter kalving var effekten av mer AAT i kraftfôret uavhengig av laktasjonsnummer. Når en så perioden fra 5–70 dager etter kalving under ett forsvant merytelsen oppnådd 5–21 dager etter kalving hvis en gikk over på vanlig kraftfôr, mens merytelsen ble opprettholdt–særlig for eldre kyr–hvis en fortsatte med AATrikt kraftfôr. Effekt etter 70 dager var det ikke mulig å si noe om på bakgrunn av dette forsøket.

Ny KvægForskning 4/2016

Mosjon gir færre beinproblemer

En canadisk forskningsprosjekt som omfattet 12 båsfjøs-besetninger, viser at daglig mosjon reduserer antallet halte kyr til under det halve. Halvparten av besetningene praktiserte beite om sommeren og daglig mosjon om vinteren, mens kyrne var konstant oppbundet i de andre besetningene. Andelen halte kyr var 38 prosent i besetningene uten mosjon og 18 prosent i besetningene der kyrne fikk daglig mosjon hver dag året rundt.

Kvæg 9/2016 – JAM-kongress, juli 2016 - www.atl.nu

Mer melk med fri kutrafikk

En amerikansk analyse av data fra 635 besetniinger viser at fri kutrafikk gir høyest ytelse pr. ku og mest melk pr. robot. Det ble også funnet lavere produksjon pr. melkerobot med en robot enn når kyrne gikk i større grupper med to roboter. Ved installering av robot i eksisterende fjøs tok det fire år før produksjonen var oppe på samme nivå som der roboten ble satt inn i nybygd fjøs. Variasjonen i produksjon pr. melkerobot var stor mellom besetningene, og forskerne understreker at melkeproduksjonen pr. ku og robot er avhengig av en rekke faktorer. Management, helse, laktasjonstadium, besetningsstørrelse, robotmerke, fôring, gulvtype, strø og antall kyr pr. robot er faktorer som påvirker resultatet.

Kvæg 8/2016 – Journal of Dairy Science august, 2016

Tror de vil tjene på vego-trenden

Lantbrukets Affärstidning skriver at 85 prosent av næringsmiddelbransjen i Sverige opplever at det foregår et såkalt proteinskifte i markedet. Skiftet innebærer redusert kjøttforbruk til fordel for andre proteinkilder. Men kjøttbransjen i Sverige tror at en vegotrend vil være mer fordelaktig enn en kjøtt-trend. Forbrukerne som blir med på vego-trenden er opptatt av bærekraft og helse og dette byr på muligheter for svensk kjøtt, mens en kjøtt-trend mer favoriserer importkjøtt. Så om forbrukerne reduserer kjøttforbruket setter de større kvalitetskrav til det kjøttet de kjøper inn. Uavhengig av trender er det et generelt trekk at forbrukerne blir mer bevisste på spørsmål knyttet til helse, miljø og dyrevelferd.

Halv liter melk/yoghurt sikrer jodinntaket

Nasjonalt råd for ernæring mener at deler av befolkningen får i seg så lite jod at det er behov for akutte tiltak. Det er få kilder til jod i det norske kostholdet og lite inntak av meieriprodukter og hvit fisk medfører fare for å få i seg for lite jod. Norske undersøkelser viser at halvparten av gravide får i seg for lite jod og dette kan ha negativ innvirkning på fosterets utvikling. Nasjonalt råd for ernæring foreslår blant annet at Helsedirektoratet gir konkrete råd om hvor mye melk og meieriprodukter som skal til for å dekke jodbehovet. For voksne kan 5 desiliter melk og yoghurt om dagen være tilstrekkelig, mens gravide trenger 8 desiliter.

www.melk.no

Livstidslønnsomhet

For Holstein i Canada er det beregnet at ei ku må leve minst 40 måneder for å ha tjent inn kostnadene knyttet til oppdrettet. Med en innkalvingsalder på 26 måneder er det beregnet at det koster 2 800 canadiske dollar (ca. NOK 17 755) å oppdrette ei kvige. Det er først når kviga kalver og begynner å melka at hun vil starte på nedbetalingen av oppdrettskostnadene. Under norske forhold med andre kjøttpriser og kombinasjonsrase vil tilvekst representere mer inntekt i dette regnskapet som gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare. Internasjonalt er det økende oppmerksomhet om kostnadene knyttet til kvigeoppdrett og lønnsomheten som ligger i å beholde kyrne lenger i produksjon.

The Bullevine

Røkters holdning viktigst

Samspillet mellom kyrne og de som steller dem er viktig i melkeproduksjonen. Et fransk forskningsprosjekt studerte samspillet mellom folk og dyr i 118 franske besetninger. Kyrne ble testet for fryktavstand ved fôrbrettet, og andelen kyr som aksepterte å bli tatt på ble brukt som mål. Resultatene viste at andelen kyr som aksepterte å bli berørt steg med røkterens erfaring, mens andelen gikk ned dess flere dyr røkteren hadde ansvar for. Aller lavest andel kyr som aksepterte å bli berørt var det i besetninger der røkteren hadde en negativ holdning til kyrne eller var misfornøyd med jobben sin. Verken driftssystem, besetningsstørrelse og rase hadde noen sikker betydning for kyrnes fryktsomhet.

Kvæg 7/2016 – Journal of Dairy Science juli 2016