Det starter med kalvene

God tilvekst i kalveperioden øker muligheten for å oppnå store og sunne førstegangskalvere og okser som evner å ta ut sitt fulle vekstpotensial i kjøttproduksjon. Tilveksten hos en frisk kalv de første leveukene er først og fremst styrt av melketilgangen. Ny forskning både fra inn og utland, viser at vi med fordel kan øke tilveksten opp mot 800 gram per dag for kviger og en god del mer på oksekalver. For å få til det må kalvene få i seg 7 til 8 liter melk av god kvalitet, i tillegg til fri tilgang på kalvekraftfôr og friskt vann. Mange har sikkert hørt «sannheter» som at for mye melk hindrer kalvene i å bli drøvtyggere. Flere undersøkelser den siste tiden har nokså entydig konkludert med at de kalvene som fikk sterkest fôring tidlig i livet, ble større og spiste mer grovfôr seinere i oppdrettsperioden.

Sykdomsfaren blant kalver med dårlig utvikla egen immunitet er stor. Riktig fôring og godt miljø for kalvene vil gi sterkere kalver som er bedre rustet til å stå imot sykdomsangrep.

Veien fra kalv til ferdig mjølkeku eller slakteferdig okse kan synes lang, men mange vil nok kjenne seg igjen i at kalver som har vært stusselige som småkalver, sjelden blir de beste produksjonsdyra. Dårlig tilvekst som kalv gir betydelig redusert avdrått seinere i livet. Det er langt bedre å bygge kalver enn å reparere kyr!

Ungdyra kan vokse mer

Størrelsen på dyra er den mest effektive måten å påvirke dyras evne til å ete mye grovfôr. Tine anbefaler nå betydelig høyere tilvekst på kviger fram mot inseminering (770-900 gram per dag). Det betinger førsteklasses grovfôr, men også i de fleste tilfeller noe kraftfôr.

Tidligere ble det advart mot for sterk fôring i denne perioden på grunn av risikoen for fettavleiring. På unge dyr vil god energitilgang gi stor høyde og muskeltilvekst og lite fettavleiring forutsatt at det er tilstrekkelig proteindekning. Glem heller ikke mineraler og vitaminer i denne typiske vekstfasen.

Ungdyra har ulikt genetisk potensial og bør vurderes individuelt. Gruppering etter størrelse mer enn alder, vil være et viktig tiltak for å kunne styre fôringa optimalt, ettersom de færreste har mulighet for individuell fôrtildeling.

Også for okser er denne perioden før puberteten den viktigste i forhold til å utvikle størrelse og kapasitet til grovfôropptak seinere i oppdrettet.

Store kviger krever ­spesialbehandling

Kviger som har oppnådd ønsket størrelse og vekt for inseminering (Tine anbefaler 400 kg levendevekt og 168-170 cm brystmål) kan med fordel insemineres så fort som mulig. Enkelte vegrer seg for å inseminere store kviger på grunn av manglende alder. Vi vet imidlertid at tilveksten på ungdyra vil avta rimelig raskt allerede fra 13-14 måneders alder og fortsette nedover fram kalving.

I denne perioden er det ekstremt viktig å legge opp en fôringsstrategi som gjør at de drektige kvigene fortsetter å vokse, men uten at de blir feite. Feite kviger har mer kalvingsvansker, lavere kapasitet for opptak av grovfôr og dermed også lettere for å melke av holdet.

De som ikke tar seg, blir ofte «smellfeite», og hvem ha vel ikke opplevd å få klager fra inseminør om kviger som er så innfeite at de nesten ikke lar seg inseminere og vil ha vanskeligere for å «ta seg».

Bedre kalveoppdrett, gener og fôringsstrategier for bedre tilvekst fram mot inseminering gir oss større kviger med økt kapasitet for å ete grovfôr. Dersom vi ønsker å fortsette den gode trenden og bygge gode grovfôrkyr av kvigene våre, viser forskningen at det aller beste er å tilby en rasjon som ikke er for energirik, men som har tilstrekkelig med protein (120 gram råprotein pr. kg tørrstoff), mineraler og vitaminer. Med dagens normer for kvigers opptakskapasitet og energiutnytting fra grovfôr, vil godt surfôr som i utgangspunktet er beregnet for mjølkekyr i produksjon, føre til feite kviger før kalving. De nylig oppdaterte vekstfunksjonene for beregning av fôropptak og energibehov for ungdyr i NorFor-systemet (OptiFôr ungdyr) viser at vanlig mjølkekufôr vil gi en daglig overfôring i størrelsesorden 20 til 25 prosent av dagsbehovet. Det kan det bli mye fett av i løpet av en hel drektighetsperiode!

Har man kun en grovfôrkvalitet og den gjør kvigene feite, kan man begrense fôrtilgangen som en kriseløsning. Eller hvis man som i vårt tenkte tilfelle ønsker maksimere evnen til grovfôropptak, bevisst dyrke noe grovfôr med energiverdi tilpasset drektige kviger. Heldigvis vil et slikt fôr egne seg ypperlig for sinkyrne også!

Opptrapping eller tilvenning før kalving

Når det kommer til opptrapping med kraftfôr i tida før kalving, er nivået ved kalving et yndet diskusjonstema. Vi vet at fôropptaket synker betydelig i sinperioden og kanskje spesielt i tida omkring kalvingstidspunktet De siste 14 dagene faller fôropptaket til 1,5 prosent av dyras kroppsvekt. De fleste har vel lært at det er viktig at vomma og vommikrobene får tilpasse seg fôrmidlene som inngår i rasjonen etter kalving og det gjelder fortsatt. Gir vi flere kilo kraftfôr i de første par dagene etter kalving, vil det lett føre til ubalanse i rasjonen og gi fare for sur vom. Kraftfôr ved kalving stimulerer ytelsen og fôropptaket, men tar samtidig opp mye plass for godt grovfôr. Her gjelder det å finne rette balansen.

En annen regel sier at kyrne som har størst tørrstoffopptak før kalving vil oppnå høyere fôropptak også etter kalving. Denne regelen gjelder kun dersom det ikke overfôres med energi i tida før kalving/sinperioden.

For all del ikke ødelegg de store flotte kvigene som er bygget opp for å kunne ete så mye grovfôr som mulig, med å overfôre dem de siste ukene før kalving. Ei heller bytt ut fôroppkapasiteten deres med unødvendig mye kraftfôr!

Kjenn grovfôret, full ­appetittfôring

For å kunne legge opp riktig fôringsstrategistrategi er forutsetningen at vi faktisk kjenner grovfôrkvaliteten. Ta ut gode representative prøver som karakteriserer fôrlageret vi har til rådighet gjennom innefôringssesongen.

I vårt lille case tar vi det for gitt at grovfôret som ligger på lager er høstet til rett tid og har god fordøyelighet og at både gjæringskvalitet og hygienisk kvalitet er på topp.

Det må også forventes at det legges til rette for full appetittfôring. Alle kyr har fri tilgang til godt og smakelig grovfôr når de selv ønsker hele døgnet. I praksis betyr det at det må fjernes fôrrester fra fôrbrettet daglig.

Forsiktig opptrapping

Når målet, som i dette tilfellet er å maksimere bruken av grovfôr i fôrrasjonen innenfor fjøsplass og kvote, er det viktig å velge seg en kraftfôrstrategi som legger mest mulig til rette for at kyrne skal kunne utfordres på grovfôropptak. Opptrapping med kraftfôr etter kalving må tilpasses grovfôropptaket og ikke motsatt. Vi må «snu på flisa» og tenke at for mye kraftfôr ikke skal få ødelegge for grovfôropptaket med for stor utbyttingseffekt.

Ønsket ytelsesnivået er gitt ut fra kvota og plassen. Da har det liten hensikt å øke kraftfôrmengdene ut over det som er forventet ytelse. Vi fôringsrådgiverne i Tine rådgiving liker å kalle denne strategien fôring etter planlagt avdrått. Vi kommer ikke utenom at det vil være individuell variasjon mellom kyr, så noe tilpasning kan være nødvendig.

Utfordre på grovfôropptak

Ikke bruk kraftfôr som middel for å holde oppe ytelsen. Dersom målet er å utfordre på grovfôr, og vi har store dyr i rett hold som har fri tilgang på godt grovfôr, må vi våge å redusere kraftfôret.

Følg nøye med på holdutviklingen etter kalving. Så snart mobiliseringsfasen er over og kyrne legger på seg igjen, kan vi starte gradvis nedtrapping med kraftfôr. Våre «grovfôrkyr» vil knapt merke noe og raskt kompensere med å ete mer grovfôr.

Ikke la ytelsen styre kraftfôrmengdene for mye. Det har lett for å føre til at en legger seg litt i overkant og ikke utfordrer nok. Bruk heller holdet som rettesnor og juster fôrstyrken etter det. Vi vil nødig ødelegge de flotte kvigene vi har fått bygget opp med å fôre dem feite i første laktasjonen.

Sinkyrne må ut

For at ringen skal være sluttet er det nå kun sinkuperioden som gjenstår. Dette er kanskje den viktigste perioden i kyrnes liv, dersom man ønsker å opprettholde gode grovfôrkyr. Fortsetter sinkyrne i samme tralten som da de var melkekyr med det samme fôret vil det resultere i en overfôring på over 50 prosent av dagsbehovet. Enkelte vil nok mene at sinperioden er så kort at de ikke rekker å legge på seg noe særlig. Det finnes utrolig mange gode unnskyldninger for hvor umulig det kan være å gi sinkyrne det de trenger. Faktum er at vi i løpet av den korte sinperioden lett kan rive ned alt det gode vi nå har bygget opp over nesten tre år siden kviga var kalv. Det finnes det ingen unnskyldninger for!

Sinkyrne skal i likhet med drektige kviger ha begrenset energitilgang for å hindre at de blir feite. Er det ikke tilgang på halm, frøhalm eller annet stråfôr så kan alle dyrke sitt eget sinkufôr hvis de vil. Slå seint, hopp over en slått på arealet lengst unna gården, så blir det mindre kjøring!

Selv om det handler om å redusere energitilgangen i sinperioden, må vi ikke glemme at de fortsatt trenger nødvendig protein, vitaminer og mineraler.